Ny avtale vil gi USA tilgang til fire nye militære områder i nord

English version.

Norges tilleggsavtale med USA om forsvarssamarbeid ble underskrevet våren 2021 – og godkjent av Stortinget med ikrafttreden sommeren 2022. Nå ønsker landene å utvide dette samarbeidet til å gjelde flere militære baser og anlegg på norsk jord.

Fredag ettermiddag signerte forsvarsminister Bjørn Arild Gram og USAs ambassadør til Norge, Marc Nathanson, en endringsavtale om etablering av åtte nye omforente områder.

Fra før har USA rett til uhindret tilgang til og bruk av fire norske militærbaser. I Nord-Norge er dette Ramsund orlogsstasjon og Evenes flystasjon.

Hvis Stortinget ratifiserer den nye avtalen, vil amerikanske styrker også få tilgang til følgende steder i nord: Andøya flystasjon, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison (inkludert skyte- og øvingsfelt) og Osmarka fjellanlegg i nærheten av Evenes flystasjon.

I desember signerte Sverige og Finland tilsvarende bilaterale forsvarsavtaler med USA.

Forutsatt godkjenning i parlamentene, vil amerikanske styrker kunne operere relativt fritt på 15 militære baser og områder på Nordkalotten:

• Nord-Norge: Seks omforente områder (12 på landsbasis)  
• Nord-Sverige: Fire omforente områder (17 på landsbasis)
• Nord-Finland: Fem omforente områder (15 på landsbasis)

Danmark inngikk også en forsvarsavtale med USA før årsskiftet, men denne omfatter ikke Grønland og Færøyene (altså ikke arktiske områder).

Mer utdypende viser kartet følgende foreslåtte omforente områder i nabolandene: 

 – Nord-Finland: Ivalo grensevaktbase; Rovajärvi øvingsfelt og militært lagringsområde; Rovaniemi flystasjon og jegerbrigadens garnison; Tervola militært lagringsområde; Veitsiluoto militært lagringsområde. 

 – Nord-Sverige: Kiruna militærleir og øvingsfelt, Boden garnison og øvingsfelt, Vidsel flystasjon og testområde; Luleå-Kallax flystasjon.

Bakgrunn i større alvor

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi styrke forholdet til våre allierte. Det er viktig for sikkerheten vår og for hele Norden. USA er en nær alliert, og samarbeidet mellom våre to land har utviklet seg over mer enn 75 år, sier forsvarsminister Gram og fortsetter:

– De sikkerhetspolitiske og operative behovene er større og mer alvorlige nå enn da tilleggsavtalen ble framforhandlet i 2021. Flere omforente områder i Norge vil også ha positiv verdi i et nordisk perspektiv, framholder han.

Forsvarsdepartementet viser til at de signerte bilaterale avtalene mellom USA og henholdsvis Sverige, Finland og Danmark har samme utgangspunkt som den norsk-amerikanske tilleggsavtalen.

– Dette innebærer et stort potensial for et enda sterkere nordisk forsvarssamarbeid. Dette vil styrke Norge, Norden og Nato, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Bruk og myndighetsutøvelse

På omforente områder vil USA kunne drive trening og øving, utplassere styrker og lagre utstyr, forsyninger og materiell – i fellesskap med Norge (eller de andre respektive nordiske landene). USA kan også få eksklusiv adgang og bruksrett til deler av områdene etter særskilt avtale.

Innenfor og i umiddelbar nærhet av omforente områder, kan amerikanske styrker ut fra sikkerhetshensyn utøve myndighet overfor det aktuelle landets borgere. I ekstraordinære tilfeller gjelder dette også utover slike områder.

Den vide adgangen til myndighetsutøvelse har blitt problematisert av Generaladvokaten (militær påtalemyndighet) og Riksadvokaten (øverste sivile påtalemyndighet).

«Det kan altså benyttes makt av ethvert amerikansk styrkemedlem overfor norske sivile for å gjenopprette orden eller beskytte styrken,» skrev generaladvokat Sigrid Redse Johansen i et høringssvar.

Sentralt i Norges og Sveriges forsvarsavtaler med USA er også at amerikanske myndigheter får førsteretten til å straffeforfølge amerikanske soldater som har begått straffbare handlinger utenfor tjeneste. Den finsk-amerikanske avtalen er noe uklar på primærjurisdiksjon ved lovbrudd utført utenfor tjenesten.