Nyhetsbrev: Papirtigre, russisk aktivisme og enda mer Trump

Forsamlingsfrihet var og er fortsatt viktig for meg, og jeg vil bli glad hvis domstolen kan peke på Russlands feilgrep, sier aktivisten Tatiana Kubalkina. Foto: Vkontakte.ru

Kjære leser

Det går ikke mange ukene mellom de arktiske konferansene. Forrige uke ble Den nordlige dimensjon avholdt i Bodø. Denne uka reiste Arktis til Brussel for Arctic Futures Symposium.

Det er tiende gangen konferansen avholdes, men temaene som diskuteres har ikke endret seg stort. Arctic Futures Symposium, i likhet med andre arktiske konferanser, klarer dessverre ikke å gjøre mer enn å skrape i overflaten på problemene.

Kanskje på grunn av den spente geopolitiske situasjonen verden står i. Kanskje fordi man frykter at multilaterale forum slår sprekker eller at skjøre konstellasjoner kan ryke.

Eller kanskje fordi man absolutt skal ha opp så mange paneldeltagere som mulig å scenen, noe  som begrenser tid til ordentlig diskusjon og fruktbare debatter, og reduserer debattene til et utstillingsvindu for enkeltindividenes budskap.

Papirtiger?

Et eksempel er debatten om Arktisk råd, hva det er og hva det gjør, men enda viktigere: Hva det skal være i fremtiden.

Jeg har forståelse for at man vegrer seg for å gjøre store endringer i Arktisk råd på nåværende tidspunkt, fordi man frykter at konsekvensen kan bli at samarbeidet kollapser.

Men jeg frykter at folk – sett bort fra de spesielt interesserte – oppfatter Arktisk råd anno 2019 som en passiv papirorganisasjon heller enn en viktig aktør som er helt avgjørende for å bevare Arktis som en fredelig og stabil region.

Denne uken har stilt spørsmålet: Har Arktis råd blitt en papirtiger? Utad mektig, men innad ineffektiv?  

Det er kanskje på tide at Arktisk råd bretter opp ermene og «tar Trump ved hornene», i stedet for velge en strategi som går ut på å sitte stille i båten og vente på roligere farvann. Personlig tror jeg uværet vil vedvare en god stund til, slik at ventetiden kan bli lang. Har vi tid til det?

Snart isfritt

Det er ikke til å stikke under en stol at det er klimaspørsmålet som er elefanten i rommet i Arktisk råd. En av dem i alle fall.

Og denne uken kom det en ny studie fra forskere ved UCLA som setter tidsvinduet for et isfritt Arktis til mellom 2044 og 2067.

Forskerne mener det bare vil være isen nord for Grønland og rundt de canadiske øygruppene som vil overleve. Resten av Polhavet vil praktisk talt bli isfritt deler av året.

Trumper inn i Alaska…

I USA vil president Trump vil åpne opp enda mer av Alaskas uberørte natur for oljeutvinning. Det vil i så fall nok en gang omgjøre et av president Barack Obamas vedtak for å beskytte Alaskas villmark.

I 2013 vedtok Obama-administrasjonen å verne omtrent halvparten av området for å beskytte regionens verdifulle dyreliv og kultur. Amerikanske miljøorganisasjoner har da også varslet at de vil kjempe mot det nye planforslaget.

…og på Grønland

Vi husker alle høstens store nyhet om at Donald Trump ønsket å kjøpe Grønland fra Danmark. Nå kommer det nye teorier om hva som kan være den egentlige grunnen til «eiendomssalget».

Pensjonert admiral Torben Ørting Jørgensen mener USAs innsats mest sannsynlig er forårsaket av en nervøsitet etter at de oppdaget nye russiske såkalte hypersoniske raketter, som er i stand til å bringe frem konvensjonelle bomber, så vel som atombomber.

«President Putin har skrytt av hvordan de allerede er i produksjon. Dette må ha  kommet som en veldig ubehagelig overraskelse for det amerikanske forsvaret, fordi det har skjedd langt raskere enn de forventet», sier han til High North News.

«Alt som ikke er forbudt, er lov»

Vi skal holde oss i Russland, men ta turen helt øst i landet. High North News har nemlig vært i Vladivostok på jakt etter det russiske handelsmarkedet i en tid hvor det norsk-russiske næringssamarbeidet er på et bunnivå.

Samtidig ligger flere norske bedrifter i startgropa for å hente hjem penger fra et gigantisk, sanksjonert russisk marked. Vi har møtt tre av dem, samt en ambassadør som sier at «alt som ikke er forbudt, er lov».

Klager hjemlandet inn for EMK

I 2013 klaget Tatiana Kulbakina den russiske staten inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for to hendelser hun mener er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Nå er saken under vurdering i Strasbourg, bekrefter domstolens pressekontor i en e-post til High North News.

– Forsamlingsfrihet var og er fortsatt viktig for meg, og jeg vil bli glad hvis domstolen kan peke på Russlands feilgrep, sier Kulbakina til den uavhengige russiske avisen 7x7 om at saken nå blir vurdert.

Advarer mot krigsfare

I Norge har man besluttet å legge til rette for anløp av allierte atomubåter til en sivil havn utenfor Tromsø fra neste år. «Vi er inne i en ny kald krig, og den er mer ustabil enn den forrige», sier filosofiprofessor Jon Hellesnes.

Han advarer om hvilke konsekvenser beslutningen får for norsk sikkerhet: «Russland får med dette Tromsø som et bombemål. Russland er jo også en aktør oppe i dette her», sier han til High North News.

Med disse sakene ønsker vi deg en riktig god adventshelg.

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

 

 

Nøkkelord