NATO sprekker, men klamrer seg til håpet om at Trump ikke blir gjenvalgt

Men er det noe den norske generalsekretæren i NATO ikke har kontroll over, så er det amerikanske velgere. En av årsakene til at de valgte nettopp Trump som president, var hans tydelige beskjed om et mer isolasjonistisk og nasjonalistisk USA. Meningsmålingene ganske nøyaktig ett år før valget i USA, er ingen garanti for at ikke velgerne kan komme til å gjøre det samme på nytt.

Tømmes for innhold

Skulle Donald Trump bli sittende, tømmes både Stoltenbergs og Merkels verbale forsvar for NATO for mye av sitt substansielle innhold.

Det er i et oppsiktsvekkende, men likevel ikke helt uventet, intervju med tidsskriftet The Economist at den franske presidenten utfordrer selve kjernen i NATOs forsvarsstrategi.

Etter å ha beskrevet alliansen som til hjernedød, trekker han også verdien av artikkel 5 i tvil; den som slår fast at et angrep på et medlemsland anses som et angrep på hele alliansen.

Dette er selve kjernen i Norges forsvarsstrategi, det at NATO skal komme Norge til unnsetning dersom vi for eksempel angripes av Russland i nord. Det finnes i dag ikke en eneste sjef i Forsvaret som tror vi kan avvise et slikt angrep uten hjelp fra våre allierte.

Vender ryggen til Europa

Så skal det også legges til at det heller ikke finnes ledende forsvarspolitikere som tror at et slik angrep vil komme, men hele den transatlantiske forsvarsstrategien bygger på en slik mulighet. Det er derfor amerikanske tropper utplasseres på norsk jord, og det er derfor NATOs militærøvelser foregår i Nord-Norge.

Så er det altså at Frankrikes president Emmanuel Macron, helt uten filter, peker på en amerikansk president som fullstendig ignorer Europas behov. Han beskriver en amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som ikke spiller på lag med resten av NATO, som trekker seg ut av Syria uten å varsle sine allierte, og som lar NATO-landet Tyrkia gå til angrep på Syria uten at det koordineres med resten av alliansen.

- USA vender ryggen til det europeiske prosjektet, sier han i intervjuet.

Han har selvfølgelig langt på vei helt rett.

Og han kunne ha trukket resonnementet videre. Donald Trump har siden han kom til makten angrepet både NATO og EU. Han kaller EU en fiende, samtidig som han gang på gang truer med å trekke sin finansielle støtte til NATO-alliansen.

Diskusjonen må komme

At han samtidig fører en dialog med den russiske presidenten Vladimir Putin, fullstendig utenfor NATOs kontroll, gjør ikke situasjonen bedre.

Macron ønsker i all korthet å styrke et europeisk forsvar på siden av NATO, og en endret tilnærming til Russland.

Realismen i Emmanuel Macrons ønske om en nyorientering er begrenset, men han har satt ord på en langvarig intern konflikt i NATO. At han kanskje har satt den på spissen, betyr ikke at diskusjonen lar seg stoppe.

Selv om Angela Merkel protesterer heftig, har hun tidligere stilt noen av de samme spørsmålene om NATOs forhold til USA.

Ønsketenking

Norske politikere kvier seg for å i det hele tatt nærme seg slike diskusjoner. Vår egen utenriksminister Ine Eriksen Søreide svarer Frankrike ved å understreke hvor viktig NATO er for Norge, og at alliansen må stå samlet.

Det første har hun fullstendig rett i.

Det siste poenget, om at alliansen må stå samlet, er akkurat nå mer et ønske enn en realitet.

Og det er et ønske som hviler på at Donald Trump erstattes av en amerikansk president med en rasjonell forståelse av verden. En forsvarsallianse som hviler på drømmen om at Trump sparkes ut av Det hvite hus, er en allianse på leirføtter.

At Norge for tiden har generalsekretæren i NATO, må ikke stå i veien for en åpen debatt om et NATO i dyp krise.