Russisk aktivist fra Murmansk tar hjemlandet for retten i Strasbourg

Forsamlingsfrihet var og er fortsatt viktig for meg, og jeg vil bli glad hvis domstolen kan peke på Russlands feilgrep, sier aktivisten Tatiana Kubalkina. Foto: Vkontakte.ru
Tatiana Kulbakina fra Murmansk blir denne måneden hørt i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Hun har klaget Russland inn for brudd på retten til forsamlingsfrihet. 

I 2013 klaget Tatiana Kulbakina den russiske staten inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for to hendelser hun mener er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Nå er saken under vurdering i Strasbourg, bekrefter domstolens pressekontor i en e-post til High North News.

– Forsamlingsfrihet viktig for meg

Miljø- og menneskerettsaktivisten fra Murmansk i Nordvest-Russland mener hun ble nektet å arrangere en demonstrasjon til støtte for de fengslede bandmedlemmene av Pussy Riot i 2012, og at hun senere ble nektet rettslig behandling av klagen sin på en annen demonstrasjon som heller ikke fikk tillatelse i 2014.

Dette er brudd på EMKs paragraf 11 og 13, argumenterer hun, som skal sikre russiske innbyggere retten til forsamlings- og foreningsfrihet, samt deres rett til å få prøve sin sak for en domstol hvis de føler at disse rettighetene er blitt krenket.

– Forsamlingsfrihet var og er fortsatt viktig for meg, og jeg vil bli glad hvis domstolen kan peke på Russlands feilgrep, sier Kulbakina til den uavhengige russiske avisen 7x7 om at saken nå blir vurdert.

– Samtidig så er problemene våre med myndighetene i 2012 og 2014 kun begynnelsen på dagens undertrykkelse av retten til å kunne protestere fredelig.

Hun viser til at hendelsene skjedde for lenge siden. 

– Våre krav må være mer alvorlige nå. Denne klagen er en liten brikke i kampen for retten til forsamlingsfrihet. Men hver brikke er viktig. 

Tatiana Kulbakina fra Murmansk mener hun ble nektet å arrangere en demonstrasjon til støtte for de fengslede bandmedlemmene av Pussy Riot i 2012. Her fra en annen demonstrasjon. Foto: Vkontakte.ru

Ville demonstrere

Det hele startet da Kulbakina ville arrangere en demonstrasjon til støtte for protest- og punkrockbandet Pussy Riot i april 2012.

Én måned tidligere hadde Pussy Riot fått internasjonal oppmerksomhet etter å ha tatt seg inn og spilt Putin-spottende sanger i den berømte Frelserens Kristus-katedralen i Moskva.

Tre av bandmedlemmene ble arrestert i etterkant, og Kulbakina ville protestere mot dette. Hun søkte om tillatelse til å holde en demonstrasjon utenfor bygningen til den russiske etterretningstjenesten, FSB, i Murmansk, men søknaden ble avslått.

Lokale myndigheter mente fortauet var for smalt for de 10-20 demonstrantene aktivistene antok ville komme, og foreslo at demonstrasjonen burde holdes et annet sted.

Kulbakina klaget avgjørelsen inn til domstolen, men saken ble ikke behandlet før demonstrasjonen skulle finne sted. 

Tatiana Kulbakina holdt derfor en enslig protest mot fengslingen av Pussy Riot utenfor FSB i Murmansk. Når klagen hennes ble behandlet av domstolen etterpå, støttet domstolen de lokale myndighetenes avgjørelse. 

Den andre hendelsen Kulbakina har klaget inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen gjelder en demonstrasjon som aktivister i Murmansk ønsket å gjennomføre til støtte for aktivist Alexej Rashodtsjikov, som ble fengslet etter anklager om vold mot politiet.

Demonstrasjonen ble ikke gitt tillatelse, og Kulbakina klaget dette inn for en lokal domstol som deltaker av demonstrasjonen. Domstolen ville ikke behandle klagen. 

Russland er EMD-versting

Som medlem av Europarådet har Russland ratifisert Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og er underlagt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Russland er imidlertid blant de landene som har flest saker til vurdering i EMD og som har høyest prosent ikke-implementerte dommer.

I år er Russland nest øverst på listen over land med flest antall klagesaker tatt til behandling av domstolen i Strasbourg, ifølge Dagbladet. Fram til november i år hadde domstolen tatt 138 russiske klagesaker til behandling, kun slått av Tyrkia med 167 saker.

De siste fem årene har domstolen tatt 1234 russiske og 1030 tyrkiske klagesaker til behandling, ifølge opptellingen avisen har gjort. 

Kulbanika har selv vært arrestert flere ganger for sin aktivisme. Hun har bakgrunn fra den antifascistiske bevegelsen i Nord-Russland, og har engasjert seg sterkt i kampen mot atomkraft og fossile energikilder.

Hun har hatt lederverv i Priroda i Molodjosj, Natur og Ungdoms søsterorganisasjon i Russland, og ungdomsorganisasjonen Humanistic Youth Movement. Nå har hun flyttet fra Russland, ifølge avisen 7x7, men fortsetter å engasjere seg i den politiske situasjonen i hjemlandet.

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: