Økt militær aktivitet til tross; forsker avkrefter myten om det ville nord

Karsten Friis er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). I en debatt styrt av sjefredaktør Arne O. Holm i High North News under Arendalsuka, avkrefter han myten om det ville og lovløse nord.

– Det er få andre områder som er bedre regulert enn Arktis. Det kryr av samarbeidspartnere rundt regionen, og det er mange misforståelser om nordområdene, som om det er et slags anarki. Men vi følger FNs havrett og man er stort sett enige om å løse misforståelser med nabolandene, sier Friis.

Karsten Friis, NUPI, Arendalsuka 2021

Han legger til at misforståelsene rundt Svalbard også er utbredt. Ofte via tenketanker som snakker om Arktis og det store geopolitiske spillet. Friis kaller dette overdrivelser.

Tydelig skille i USA

For eksempel ser man nå et tydelig skille i geopolitikk mellom dagens amerikanske administrasjon og den forrige. Likevel mener Friis det er viktig å anerkjenne at det faktisk er mer militær aktivitet i Arktis nå.

– Russland øver mer og har flere våpen, noe vi i Norge merker godt. For USA er disse våpnene en trussel, og det er viktig for dem å signalisere at de følger med. Russland øver også lengre øst enn før, og viser at de nå har kapasitet til å nå lengre.

Prioriteten for Norge er likevel samarbeid og forutsigbarhet i forholdet til Russland, selv om alliansen med NATO er viktig.

Avhengig av NATO

– Norge er helt avhengig av NATO-alliansen, skulle det komme til konflikt med Russland. Og NATO må også øve og være relevante. Vi trenger allierte også i fredstid, sier NUPI-forskeren.

Utfordringen ligger i at lille Norge ikke alltid har sammenfallende interesser med NATO-nasjoner som Storbritannia og USA. Friis sier at USA vil gjerne provosere litt for å teste den andre siden.

– Vi vil heller ha stabilitet og gjennomsiktighet i forhold til Russland, sier Friis.

Han legger til at det likevel er viktig å være tett på de globale NATO-landene for å påvirke dem i positiv retning slik at de ikke finner på for mye sprell i nordområdene.

Sammenfallende interesser

I bunn og grunn er Arktis er et område med mange gode samarbeidsområder mot Russland. Som redningstjenester, for eksempel.

– Her har vi har modeller som vi kan eksportere til andre deler av verden, sier Friis.

Han får støtte av stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner.

Stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner, debatt Arendalsuka 2021. (Skjermdump)

– Norge har mange sammenfallende interesser med Russland. Blant annet en plan for å hindre forsøpling av havet og fiskeriforvaltning, som begge parter har stor nytte av. Dette er et samarbeid som fungerer så lenge det er snakk om gjensidige interesser, sier Tetzschner.

Utfordringer ved Russlands formannskap

I år overtok Russland formannskapet i Arktisk råd. Under toppledermøtet på Island i vår, la Russlands utenriksminister Sergey Lavrov vekt på at Russlands periode skal handle om folket i Arktis. Spesielt urfolk. Spørsmålet er hvilke utfordringer Russlands formannskap representerer?

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (A) kaller det russiske formannskapet i Arktisk råd for ambisiøst og berømmer dem for å ønske å utgjøre en forskjell, men sier at formannskapet ikke kan brukes til alt.

– Russland ønsker å løfte opp verdiskapningen i nord, men utfordringen er at russerne ønsker å bruke formannskapet til å renvaske seg. Det er en brekkstang for å framstå som en ansvarlig nasjon, til tross for det de gjorde i 2014, sier Sivertsen under debatten, og henviser til annekteringen av Krim i 2014.

En handling som ble fordømt av verden.

Karsten Friis i NUPI framhever at dialog med Russland er viktig, men kun om man har en agenda.

– Russland er god på splitt og hersk, og man skal vite hva man holder på med i disse samtalene.

Klimaendringene åpner opp for globale aktører

Med klimakrisen som endrer det arktiske landskapet i raskt tempo, er stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner bekymret for at endringene åpner opp for alle som vil ha en bit av nordområdene.

– Kina har observatørstatus i Arktisk råd, og erklærer seg som en nær-arktisk nasjon. Da er det vår jobb å helle kaldt vann i blodet, og minne dem på at de faktisk ikke er med på forhandlingene om Arktis, sier Tetzschner, og legger til at samtaleforumet som er Arktisk råd fungerer slik det er i dag.

Men utgjør Kina en trussel for nordområdene?

– Kina får lov til å operere i nord fordi de fyller et vakuum. De investerer. Elkem (Produsenter av silisiumrelaterte materialer i Sørfold, Nordland. Red. anm) er for eksempel et kinesisk eid selskap og Kina er gode industrielle eiere som finner grønne løsninger, sier Eirik Sivertsen.

Stortingsrepresentant for Ap, Eirik Sivertsen, debatt Arendalsuka 2021. (Skjermdump)

Karsten Friis er enig i at kinesiske interesser fyller et vakuum i nord, men at vi skal passe oss for hvilke investeringer vi takker ja til.

– Bygg og konstruksjon er bra, etablering av 5G er ikke bra, sier Friis.

Holde et øye med EU

Sivertsen mener det er mer aktuelt å snakke om EU som en voksende makt i Arktis, enn Kina som investorer.

– EU vil være med i arktiske spørsmål og det er ikke bare positivt. De prøver å være en global aktør og bringer dermed sikkerhetspolitiske spørsmål fra andre aktører inn i Arktis, sier Sivertsen.

Han kaller det en utfordring.

– Det er ingen sikkerhetspolitiske utfordringer i Arktis, men det kan fort bli det når vi inviterer globale aktører inn og stiller oss selv i et hjørne, sier Sivertsen.

Klima inn i Arktisk råd

Om to år er det Norges tur til å overta formannskapet i Arktisk råd. Kan klima bli et tema i rådet i framtiden? For det er ingen hemmelighet at USA nektet å diskutere klimaspørsmålet i Arktisk råd for to år siden, og at dette har preget politikken i Arktis.

– Det ser bedre ut nå enn for to år siden, sier Eirik Sivertsen.

– Vi har allerede fått en ny retning for Arktisk råd hvor vi snakker om klima, ikke bare sikkerhet. Blant annet hva klimaendringene gjør med nettopp sikkerheten sier Ap-politikeren.

Michael Tetzschner håper Trump-tiden var en lærepenge og forblir en parentes i verdenshistorien.

– Det var høytravende, aggressive utfall og en sjelden grad av amatørisme der vi er vant til at diplomatene order opp. Diplomati var helt borte i Trumps periode. Han lot blant annet åtte hundre stillinger i USA sitt utenriksdepartement forbli ubesatt, sier Tetzschner, og kaller Trumps politiske forståelse en ulykke.

Høyrepolitikeren tror at multinasjonale fora som Arktisk råd, gir små land som Norge muligheten til å ta de vanskelige samtalene bilateralt.

Debatten ble arrangert av UiT Norges arktiske universitet, Stortingets arktiske delegasjon, Nordområdesenteret, Nord universitet, Universitet i Bergen og Equinor.