Ny strategi skal gjøre Arktisk råd mer handlekraftig

Tommy Flakk, seniorrådgiver ved Utenriksdepartementets nordområdeseksjon, er en av dem som forhandler på Norges vegne når rådets nye strategi nå skal meisles ut. (Foto: Rebecca M Zeller).
For første gang siden Arktisk råd ble etablert i 1996, jobbes det med å utvikle en egen strategi for det internasjonale høynivåforumet. Strategien, som har til hensikt å øke rådets kapasitet til planlegging og gjennomføring, skal etter planen ferdigstilles innen de arktiske utenriksministrene møtes i mai.

På vårparten i 2017 overtok Finland det rullerende formannskapet i Arktisk råd, etter at amerikanernes toårsperiode var over.

Om få måneder er det Islands tur til å lede det mellomstatlige organet som det norske utenriksdepartementet beskriver som det viktigste samarbeidsforumet for de åtte arktiske statene.

- Nybrottsarbeid

- Det viktigste som skjer i rådet nå, det er utviklingen av en ny strategi. For første gang siden etableringen skal det utvikles en strategisk plan for rådets arbeid. Det er nybrottsarbeid, slår seniorrådgiver Tommy Flakk ved UDs nordområdeseksjon fast.

Da Arktisk råd ble etablert for over 20 år siden, med utgangspunkt i den såkalte Ottawa-erklæringen som ble signert i Canada, var formålet med rådet å fremme samarbeid og koordinering mellom de arktiske statene.

I erklæringen lå det også at de arktiske urbefolkningssamfunnene og innbyggerne i nordområdene skulle involveres. Særlig i fellessaker som miljøvern og bærekraftig utvikling.

Skal spisse prioriteringene

Når strategien til rådet nå skal spisses og tydeliggjøres, er det fortsatt med utgangspunkt i den gamle erklæringen som landene i fellesskap forhandlet seg frem til.

- Den nye strategien vil bli en slags oppgradering av Ottawa-erklæringen, forklarer UDs seniorrådgiver på telefon til High North News.

- Den nye strategien skal gi en retning for rådets videre arbeid, og den kommer til å bli viktig i arbeidet fremover, sier Flakk.

Flaggene til de åtte faste medlemmene av Arktisk råd og de seks urfolkene som er fast representert i rådet. (Foto: Arktisk råds sekretariat/Linnea Nordström).
Flaggene til de åtte faste medlemmene av Arktisk råd og de seks urfolkene som er fast representert i rådet. (Foto: Arktisk råds sekretariat/Linnea Nordström).

Stadig voksende interesse

Seniorrådgiveren i UD er en av dem som nå er med på å forhandle på Norges vegne.

På forespørsel om hva som ventes å bli nytt i strategien, sier han at man vil forsøke å videreføre ånden fra den såkalte Kiruna-visjonen (fra det svenske formannskapets periode i 2013, journ.anm).

- Denne sier litt mer om hva Arktisk råd er og gjør, men det er også et forsøk på å gi noen styrende signaler for de neste årene. Rådet har vokst, det har kommet til flere nye medlemmer - og det er også en større interesse for Arktis nå enn tidligere.

- Antall prosjekter i arbeidsgruppene har også økt, til over 100. Spørsmålet nå er hvordan man skal prioritere mellom de viktigste prosjektene. Skal man få til det må man ha en god strategi, og det er derfor man forsøker å øke de operative evnene til rådet til rådet, legger han til.

Per i dag er det arbeidsgruppene for miljøvern og klima som vies mest oppmerksomhet.

Norge prioriterer folk og økonomi

- Arktisk råd har levert godt på miljøvern. Men det er også flere i Norge som vil mene at rådet bør prioritere sosial og økonomisk utvikling for befolkningen i nord. Det er en prioritet for Norge, og for land som Russland. Mens andre land mener dette skal tillegges mindre vekt, sier Flakk.

En av utfordringene med utviklingen av en ny strategi, er de til dels store forskjellene medlemslandene imellom.

Der likhetstrekkene mellom de nordiske landene er flere, er det arktiske Canada – eller Alaska for den saks skyld – nokså annerledes enn det skandinaviske. Medlemslandene i rådet har dessuten, i tillegg til fokus på felles satsingsområder, også egne interesser de ønsker å fronte eller forsvare.

Fordi alle avgjørelsene i rådet fattes gjennom konsensus, fordrer det at alle er enige.

- Det er nok at et land sier nei, så faller alt, minner Flakk om.

Smidig prosess - så langt

- Jeg vet ikke helt hvor arbeidet med strategien står i dag, men frem til nå har det gått smidig for seg. Hvis det blir noen uenigheter viser de seg vel først nå mot slutten av arbeidet, sier Martti Ruokolainen, informasjonssjef for Finlands utenriksdepartement, til High North News.

Overføringen av formannskapet - fra Finland til Island - vil foregå under ministermøtet som er lagt til Rovaniemi 6. og 7. mai.

- Antagelig vil Finland komme med en oppsummering av sin periode tidlig i mai, legger Ruokolainen til.

Mer om det finske formannskapsprogrammet finner du her (kun på engelsk).

Sett utenfra kan det virke som om det har vært nokså stille rundt Arktisk råd de seneste månedene. I hvert fall om man tar utgangspunkt i det løpende nyhetsbildet, og de sosiale mediene som rådet administrerer.

- Det kan kanskje virke litt stille nå, ja. Men det er nok fordi nesten alt som foregår i rådet nå er rettet inn mot ministermøtet i mai. Det er mange leveranser som skal være ferdige innen den tid, og arbeidsgruppene jobber for fullt for å komme i mål i tide, sier UDs Tommy Flakk.

Mer aktivitet utover våren

Hver av arbeidsgruppene i Arktisk råd – som temamessig jobber med alt fra miljøovervåking (AMAP) til bærekraftig utvikling (SDWG) og beredskapsprogrammer ved ulykker (EPPR) – møtes med jevne mellomrom og har flere prosjekter gående samtidig.

Fokuset for de fleste av gruppene nå, er å ha mest mulig avklart før det i mars skal arrangeres et siste plenumsmøte i regi av finnene. Da er det de såkalte SAO-ene (Senior Arctic Officials) - en gruppe embetsmenn – eller rettere sagt utenriksbyråkrater med et særlig ansvar for arktisk samarbeid, som skal møtes i Ruka.

Utover våren og frem mot ministermøtet er det ventet å bli mer aktivitet og oppmerksomhet rundt rådet, etter hvert som mye av det som det jobbes med nå blir ferdigstilt.

Men, som Flakk sier, det avhenger også litt av hva som skjer fremover.

God stemning på toppnivå

- Hvordan er stemningen på høyeste nivå? Er det eksempelvis møter mellom Russland og USA?

- Stemningen er bra, og det er jo ikke noen selvfølge, sier Flakk, i likhet med sin øverste sjef utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Under nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø nylig, gjorde hun også et poeng av det samme

Som seniorrådgiveren sier, er Arktisk råd først og fremst et utenriksministerforum, – og ikke en organisasjon.

Når ministrene møtes i mai er det to år siden forrige ministermøte i Arktisk råd-regi. Mellom disse møtene treffes SAO’ene, og der har samarbeidet vært godt de siste årene, sier Flakk.

- Den amerikanske SAO’en er faktisk den som har sittet lengst. Vladimir Barbin (russisk SAO, journ.anm) er derimot ute nå, fordi han har blitt russisk ambassadør til Danmark, legger Flakk til.

Skryt til Finland

- Hva tenker du om Finlands innsats, så langt i formannskapet?

-Jeg synes Finland har vært et eksempel til etterfølgelse. De har gjort noen veldig gode grep, blant annet gjennom fokuset på økonomisk utvikling, og at de har invitert Arctic Economic Council på SAO-møtene. Det er en nyvinning. Finland har også videreutviklet samarbeidet med de mange observatørene til rådet, ikke bare land, men også organisasjoner.

Seniorrådgiveren legger også til at Finland har gjort en solid innsats på bredbåndsfeltet, for at både samfunn og folk i Arktis kan få et godt og pålitelig tilbud.

Da Riksrevisjonens i 2014 gjorde en undersøkelse av norske myndigheters arbeid med Arktisk råd, ble det rettet kritikk mot at organiseringen av rådet ikke var hensiktsmessig, og at styringen av arbeidet var mangelfull.

To år senere konkluderte også tankesmiene CSIS i Washington og FNI i Oslo, med utgangspunkt i to forskjellige rapporter, at rådet trenger fornyelse.

- Anbefalingene må følges opp

- Fra norsk side er det viktig at vi klarer å gjøre noe med dette, sier Flakk, med referanse til kritikken fra Riksrevisjonen noen år tilbake.

- Når det kommer en anbefaling fra Arktisk råd, så er det viktig at vi følger opp og gjør noe med det, hvis ikke reflekterer det dårlig på både rådet selv og medlemslandene, sier Flakk.

Implementering av rådene som kommer vil derfor bli en viktig del av arbeidet fremover, og det å følge opp de ulike sakene er derfor av større betydning enn å nødvendigvis gjøre så mye med rådets struktur, sier han.

Audun Halvorsen (H), statssekretær i Utenriksdepartementet. (Foto: UD)

Når HNN spør Utenriksdepartementets statssekretær Audun Halvorsen (H) hvor viktig norske myndigheter anser rådet for å være, på et tidspunkt hvor den politiske situasjonen fortsatt er nokså spent, svarer han:

- Arktis er en region kjennetegnet av stabilitet og godt internasjonalt samarbeid, basert på folkeretten. Dette kommer ikke av seg selv, men er et resultat av politiske valg og målrettet arbeid fra de arktiske statenes side.

Statssekretær: - Svært viktig

- For Norge er arbeidet som gjøres i Arktisk Råd, og innenfor Barentssamarbeidet, svært viktig. Arktisk råd er det eneste politiske samarbeidsorganet mellom de åtte arktiske statene på regjeringsnivå, og er det klart viktigste samarbeidsforumet i nord.

- Ser dere fortsatt på rådet som en god arena for internasjonal dialog?

- Arktisk råd fyller et todelt formål. For det første arbeider rådet med konkrete saksfelt som miljø, klima og beredskap. På den måten bidrar Arktisk råd til å fremme internasjonalt samarbeid om grenseoverskridende utfordringer som ingen land kan løse alene. For det andre fyller rådet en funksjon som møteplass for landene i regionen. På den måten utgjør rådet en veldig viktig arena for internasjonal dialog, som bidrar til tillitsbygging for fred og stabilitet i regionen, sier statssekretæren.

Halvorsens kollega Tommy Flakk trekker frem det samme:

- Rådet spiller en viktig funksjon som tillitsbygger, og som kommunikasjons- og samarbeidsplattform. Det er viktig at vi klarer å opprettholde det som det fremste samarbeidsforumet for de åtte arktiske landene. Det er jo det eneste forumet hvor alle de arktiske landene, og urfolkene, er med.

 

 

Fakta:

Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet med forumet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.

Rådets sekretariat har vært fast etablert i Tromsø siden 2013.

Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis.

Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status som permanente deltakere i rådet.

Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd.

Tags