Cold Response 2022 Norges forsvarssjef om nordisk samarbeid: – Vi er tettere enn vi har vært noen gang

Forsvarssjefene til henholdsvis Finland (f.v.), Norge og Sverige besøkte den svensk-finske brigadens hovedkvarter på Blåtind skyte- og øvingsfelt i Troms fylke under Cold Response 2022. (Fotomontasje: Runar Røssevold/Forsvaret).

Forsvarsjefene i Norge, Sverige og Finland har hatt en tredagers samling i Nord-Norge under øvelsen Cold Response. Nordisk forsvarssamarbeid har nå fått en mer sentral betydning, og er gjenstand for mer helhetlig tenkning, ifølge dem.

– Det nordiske samarbeidet er veldig viktig for Norge. Vi er tettere enn vi har vært noen gang, sier general Eirik Kristoffersen, Norges forsvarssjef, ifølge Forsvaret.

Kristoffersen har over tre dager denne uken vært vertskap for forsvarssjefene i Sverige og Finland. Trioen har besøkt svenske og finske styrker som nå er med på den norskledede militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge. 

Sverige deltar med rundt 1600 soldater, både landstyrker og jagerflystyrker. Fra Finlands side deltar omtrent 700 soldater, hovedsakelig fra den finske Hæren. 

De svenske og finske landstyrkene øver som én felles brigade under den norske Hærens kommando.

Totalt er over 30 000 soldater fra 27 land med på øvelsen, hvorav 25 er Nato-medlemmer.

Betyr mer

– Hvis du ser bakover i historien, har nordisk samarbeid alltid vært viktig. Men i det nåværende verdensbildet, er det enda viktigere, påpeker general Timo Pekka Kivinen, forsvarssjef i Finland.

Med dette sikter Kivinen til den nye sikkerhetssituasjonen i lys av Russlands invasjon av Ukraina.

– Vi har en sikkerhetspolitikk som sier at vi skal bygge sikkerhet sammen med andre, og da er det selvsagt å gjøre dette med våre naboer, understreker den svenske forsvarssjefen, general Per Micael Bydén.

Danmarks forsvarssjef, general Flemming Lentfer, skulle egentlig også delta på denne samlingen, men ble forhindret fra å komme.

Nordisk samhandling har økt relevans, påpeker Finlands forsvarssjef Timo Pekka Kivinen. (Foto: Runar Røssevold/Forsvaret).
Vi har mer fokus på å tenke helhetlig rundt forsvar i nordisk sammenheng.
Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Forsterket forsvarssamarbeid

Nordisk militært samvirke, formalisert i Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) av 2009, fikk et oppsving etter Russlands anneksjon av Krym i 2014. Samarbeidet omfatter Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Med bakteppe i et felles nordisk blikk på Russland som sikkerhetstrussel, har disse landene styrket sitt sikkerhets- og forsvarssamarbeid særlig de siste årene, ifølge en policy brief fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) av desember i fjor. 

Overordnet mål for NORDEFCO er å styrke landenes nasjonale forsvar, utforske muligheter for positive synergier, samt tilrettelegge for kostnadseffektive fellesløsninger.

Samspillet har nå modnet til å omfatte mer samtrening og samordnet operativ planlegging.

I 2020 inngikk Norge, Sverige og Finland en avtale for styrket koordinering av militære operasjoner i krise og konflikt. I dette ligger blant annet utvikling av en felles militær situasjonsforståelse på Nordkalotten.

Sist høst gikk Norge sammen med Sverige og Danmark om å fordype sitt operative samarbeid. Og i januar signerte disse fire nevnte landene en kontrakt om felles anskaffelser av uniformer.

Samarbeidet favner også anskaffelse og drift av våpensystemer og annet militært utstyr, samt logistikk, informerer Forsvaret.

Nordisk overblikk

Nordisk forsvarssamarbeid har tatt nye steg de siste årene, kommenterer den norske forsvarssjefen og fortsetter:

– Vi har mer fokus på å tenke helhetlig rundt forsvar i nordisk sammenheng, sier han.

I tillegg til samtreningen under Cold Response, foregår blant annet nordisk militært samspilll gjennom luftøvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE), som de nordiske landene holder annethvert år.

– Luftoperasjoner krever store områder. Her øver vi i hele Norden og på hverandres baser, forteller Kristoffersen.  

– Kanskje utvikler vi dette videre til et felles luftromsbilde. Det vil si at vi kan lande på hverandres baser hvis behov for det i en nødssituasjon. Dette er ting som det jobbes med nå, legger han til.

Jo mer vi står sammen, jo mindre sannsynlig er det at noen ønsker å utfordre noen av nasjonene våre, uavhengig av om de er medlem av Nato eller ikke.
Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen
Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen i prat med soldater i den svensk-finske brigaden under forsvarssjefsbesøket. (Foto: Runar Røssevold/Forsvaret).

Styrken i flere fellesskap

Sverige og Finland er tett tilknyttet Nato, men ikke medlemmer av alliansen og har dermed ikke, som Norge, Danmark og Island, dens kollektive forsvar i ryggen. 

Samtidig som Nato utgjør Norges viktigste sikkerhetsgaranti, er samspillet med disse to nære naboene og de andre nordiske landene av vesentlig betydning, ifølge den norske forsvarssjefen. 

Kristoffersen påpeker at forsvaret av Norge består av flere lag: Forsvarets egne evne, samvirke mellom Forsvaret og sivile beredskapsorganer (totalforsvaret), nordisk forsvarssamarbeid og Nato-medlemskapet.

– Jo mer vi står sammen, jo mindre sannsynlig er det at noen ønsker å utfordre noen av nasjonene våre, uavhengig av om de er medlem av Nato eller ikke, poengterer han og holder fram:

– Vi sender et budskap om at vi står sammen og kommer ikke til å akseptere angrep på noen av de enkelte landene. Vi vil støtte hverandre på et eller annet vis, uavhengig av alliansen. Den viktigste jobben vår er å hindre krig.

Norge har, som nåværende formann i NOREDFCO, tatt initiativ til løpende dialog og koordinering med Sverige og Finland om Ukraina-krisen, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) etter Natos forsvarsministermøte 16. mars.

Også nordisk hærsjefsmøte

I den omtalte norsk-svensk-finske samarbeidsavtalen fra 2020 om operasjonsplanlegging, ligger blant annet et nytt, tett hærsamarbeid. 

Dette kommer til uttrykk i den omtalte måten de tre landenes landstyrker nå øver på under Cold Response, med en felles svensk-finsk brigade under norsk kommando.

Tirsdag denne uken fikk også denne brigaden besøk fra hærsjefene i Finland, Norge og Sverige, henholdsvis generalløytnant Pasi Välimäki, generalmajor Lars Sivert Lervik og generalmajor Karl L. E. Engelbrektson.

Øvelsen Cold Response 2022 understreker den nordiske regionens geopolitiske betydning, styrker forsvarssamarbeidet og sender et sterkt signal utad, skriver hærsjefene i en felles uttalelse samme dag.

I denne påpeker de også at Ukraina-krigen viser et tydelig behov for samkjørte forsvarsplaner landene imellom.

Hærsjefene i Finland, Norge og Sverige under deres Cold Response-besøk på Bardufoss tidligere denne uken. (Foto: Didrik Arnesen/Forsvaret).
Den skandinaviske halvøya og Østersjøen er å anse som ett, felles operasjonsområde.
Sveriges hærsjef Karl L. E. Engelbrektson.

Felles operasjonsområde

– Den skandinaviske halvøya og Østersjøen er å anse som ett, felles operasjonsområde, sier Sveriges hærsjef Engelbrektson under besøket, ifølge Forsvaret.

Den nordeuropeiske delen av Arktis og Østersjøregionen kobles også sammen i militærstrategisk og forsvars- og sikkerhetspolitisk kontekst fra både nordisk politisk hold og forskerhold.

– Selv om vi har klimaet til felles, er topografien helt annerledes. Vi trenger norsk kunnskap om hvordan man bruker det norske terrenget til sin fordel, fortsetter Engelbrektson.

De nordiske hærsjefene ser mulighetsrom for tettere samarbeid om informasjonsutveksling og logistikk, samt kanskje også felles militære operasjoner på sikt, forteller den norske hærsjefen, generalmajor Lars Lervik.

– På øvelser som Cold Response bygger vi samspill mellom tekniske systemer, men også tillit. Folk lærer å stole på hverandre. Vi bygger felles kampkraft hver eneste dag, understreker Lervik.

De svenske styrkene som nå øver i Nord-Norge med norske og finske styrker, samt styrker fra andre Nato-land, fikk i går besøk av sin statsminister Magdalena Andersson og opposisjonslederen Ulf Kristersson. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Sveriges statsminister Magdalena Andersson og opposisjonsleder Ulf Kristersson på Cold Response utenfor Bjerkvik i Narvik kommune. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).

Besøk fra svenske toppolitikere

Rekken av nordiske storbesøk i Nord-Norge under Cold Response ble innledet av Sveriges statsminister Magdalena Andersson (S) og opposisjonsleder Ulf Kristersson (M) i midten av mars.

De møtte den finsk-svenske brigaden nær Bjerkvik, og framsnakket det nordiske samarbeidet.

Nordisk samtrening under Cold Response gir i dagens sikkerhetskontekst et viktig signal om beredthet til forsvar av våre land, sa statsminister Andersson under besøket. 

Hvis andre EU-land og også Norge skulle komme i en krise- eller krigssituasjon, vil ikke Sverige være nøytral, uttalte også Andersson.

Nå er det også folkeflertall for Nato-medlemskap både i Sverige og Finland, og «Nato-frågan» er sentral på landenes politiske dagsorden.

LES OGSÅ:

Nøkkelord