Mener Pompeo provoserte unødvendig - frykter for samarbeid i nord

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og hans amerikanske kollega Mike Pompeo hadde bilaterale samtaler i Rovaniemi mandag i forkant av Arktisk råds-møtet i dag. Foto: Russisk UD.
At ikke Arktisk råd blir enige om en felleserklæring er pinlig, og vil gjøre det vanskeligere å samarbeide i nord i framtiden, mener lederen av Stortingets arktiske komité.

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) er leder av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. Han mener dagens Arktisk råds-møte i Finland viser at det vil bli vanskeligere å samarbeide i nordområdene de neste årene.

– Jeg synes at Pompeos tale var unødvendig provoserende. Og den mistenkeliggjør andre lands motiver. Det gjør det mer utfordrende å samarbeide i Arktis. Det at vi ikke heller klarer å bli enige om en felleserklæring er pinlig. Det er amerikanerne som bærer ansvaret for at man ikke blir enige om dette, sier Sivertsen til High North News.

Langet ut mot Russand og Kina

I en oppsiktsvekkende tale mandag gikk USAs utenriksminister Mike Pompeo til frontalangrep på både Russland og Kina. Pompeo langet ut mot det han mener er Kinas skjulte agenda i Arktis, der man bruker sivil infrastruktur for å etablere permanent militære tilstedeværelse.

USA mener også at Russland bryter internasjonalt lov i den nordlige sjørute og bidrar til et militært kappløp i nord.

Sivertsen, som selv var tilstede i møtet tirsdag, mener det er direkte pinlig for Arktisk råd at man ikke klarer å enes om en tekst som adresserer klimaendringenes utfordringer for Arktis.

– Det er overveldende vitenskapelig bevist at klimaendringene skjer nå, ikke i framtiden, og disse klimaendringene rammer hardt de fire millionene menneskene som bor og har sine liv i Arktis.

– Og dette er utelukkende USAs skyld?

– Så langt jeg kjenner til, og det jeg hører fra dem som har vært i forhandlinger, har det vanskeligste temaet for USA vært å akseptere at erklæringen inkluderer sterke formuleringer om klimakrisen. Vi hadde lignende debatter for to år siden i Fairbanks, men der klarte man til slutt å bli enige om en felleserklæring, sier Sivertsen.

Toner ned sivilt samarbeid

Sivertsen sier at Rovaniemi-møtet på mange måter har brutt med en praksis om at sikkerhetspolitiske utfordringer og geopolitikk ikke er tema som diskuteres i rådsmøtene.

– Det USA nå gjør er at de løfter opp de sikkerhetspolitiske utfordringene, mens de toner ned klimautfordringer og andre praktiske samarbeidflater. Faren er at sikkerhetspolitikk skyver andre samarbeidsfelt av bordet. Om man snakker opp faren for økt spenning, er det en risiko for at du nettopp får økt spenning. Derfor har de tidligere vært en praksis i Arktisk råd om man ikke skal snakke om sikkerhetspolitikk her, men heller snakke om økonomisk utfordringer, klimautfordringer, forskning, søk og redning, blant mer.

– Kan dette rådsmøtet vare starten på slutten for arktisk råd som konsensusbasert organ?

– Det vil være ironisk dersom starten på slutten skulle være her, i Rovaniemi, hvor Arktisk råd i sin tid startet. Men vi har en jobb å gjøre for å hegne om det arbeidet som Arktisk råd har gjort. Og så må vi fokusere på å komme videre. Det er to år til neste møte. Det er lang tid i politikk. Vi må være klar om to år til å ta på alvor at fundamentet for liv i Arktis nå er i ferd med å ødelegges. Jeg vil si at dette rådsmøtet er en stor skuffelse for de fire millioner menneskene som bor i Arktis og som nå opplever at grunnlaget for deres liv i denne regionen ødelegges gjennom klimaendringene.

Tags