Massiv russisk mobilisering i Arktis, viser High North News’ kartlegging
Russland, her representert ved utenriksminister Sergei Lavrov, strekker ut hendene til BRICS-landene for samspill i en rekke sfærer og deler av verden – ikke minst i Arktis. Her er Lavrov på BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika sist onsdag med samarbeidsformatets statsledere: (f.v.) Brasils president Lula da Silva, Kinas president Xi Jinping, Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og Indias statsminister Narendra Modi. (Foto: GCIS)
Moskva holder døren åpen for «effektivt arbeid i Arktisk råd» – og åpner samtidig stadig nye dører for samarbeid i Arktis med stater i den ikke-vestlige verden. På blokka er samspill på felt som forskning, miljøvern, logistikk, energi og turisme.
– Russland vil fortsette å ta del i Arktisk råds arbeid, som de andre landene. Vi er interesserte i effektivt arbeid i dette organet, sa landets arktiske ambassadør, Nikolaj Korchunov, til TASS tidligere i august.
Samtidig søker Moskva samarbeid i Arktis med en lang rekke ikke-arktiske grupperinger og stater utenfor Vesten – som BRICS (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika), Shanghai Cooperation Organisation (Kina, India, Iran og -stanlandene), samt ulike land i Latin-Amerika, Midtøsten og Asia.
Dette samsvarer med tilnærmingen som Korchunov skisserte i mai da Russland overleverte formannskapet i Arktisk råd til Norge: Moskva vil spille på flere strenger når det gjelder samarbeid i regionen.
I fortsettelsen følger en gjennomgang av den russiske samarbeidsagendaen i Arktis med Vesten og ‘Resten’.
Men først en liten oppfrisking:
– Arktisk råd er et mellomstatlig forum for samarbeid mellom regionens åtte stater (Canada, Danmark, Russland, USA, Norge, Island, Finland og Sverige), urfolk og andre innbyggere i felles arktiske spørsmål – særlig innenfor bærekraftig utvikling og miljøvern.
– Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ble rådets arbeid satt på midlertidig pause av de sju vestlige arktiske statene.
– På sin side holdt rådets russiske formannskap fram med sitt program – og gjennomførte en rekke arrangementer med deltakelse fra «vennlige land», som Kina, India, Brasil, Mongolia, Belarus og Kasakhstan.
– I juni 2022 gjenopptok de sju vestlige arktiske landene noe prosjektarbeid innenfor Arktisk råd, uten russisk deltakelse.
– Siden 11. mai har søken etter framtidsløsninger for Arktisk råd foregått under et norsk formannskap.
Moskvas utgangspunkt
– Rådets framtid er åpenbart en bekymring. Men Norge er i en posisjon til å holde organisasjonen i gang, og gjenopprette rådet til sitt originale format, uttalte Korchunov på pressekonferansen ved overleveringen av stafettpinnen til norsk side.
Ambassadøren avviste også da at det forelå noen russiske planer om å utvikle alternative forumer til Arktisk råd.
Samtidig understreket han at Russlands vilje til å bli værende i rådet fordrer at dets arbeid fortsatt vil tjene russiske interesser – og at landets medlemsrettigheter ivaretas.
Å unnlate å invitere russiske representanter til arrangementer innenfor rådet vil bryte med disse rettighetene – og i så tilfelle vil russisk deltakelse i organisasjonens aktiviteter neppe være mulig, sa Korchunov til TASS i midten av mai.
I dette intervjuet med det russiske nyhetsbyrået, utdypet han også hvordan Moskva orienterer seg:
– Vår linje i Arktisk råd vil avhenge av situasjonens videre utvikling, samt respekt for russiske interesser. Med rådets svekkede rolle og effektivitet, framprovosert av våre vestlige partnere, er vi allerede engasjert i aktiv dialog med en arktisk agenda i ulike formater med andre land og organisasjoner.
Nikolaj Korchunov, Russlands ambassadør for Arktis. Han ledet det tidligere russiske formannskapet i Arktisk råd. (Foto: Vyacheslav Viktorov/Roscongress).
Nylige russiske signaler
Nå har det norske formannskapet, ifølge den russiske toppdiplomaten, meddelt et ønske om å gjenoppta virksomhet i rådets arbeidsgrupper (da formodentlig med russisk medvirkning) «allerede til høsten». Dette meldte TASS 11. august.
– Men vi ser at det ikke er enkelt for det norske formannskapet å gjøre dette i lys av den respektive posisjonen til noen andre arktiske land, tilføyde Korchunov.
Han uttrykte også, som nevnt innledningsvis, russisk interesse for «effektivt arbeid» i rådet – og tegnet følgende situasjonsbilde:
– Vi ser en økning i ikke-militære farer og sikkerhetsutfordringer som har vært vellykket håndtert av Arktisk råd – på områder som nødssituasjoner, for eksempel ved oljesøl; biologisk mangfold; bekjempelse av marin forsøpling; introduksjon av ressursbesparende teknologier; samt bevaring av urfolks kulturelle og historiske arv. Det bekymrer oss at slikt arbeid har blitt suspendert.
Under St. Petersburg internasjonale økonomiske forum i juni var Korchunov særlig opptatt av manglende virksomhet i Arktisk råds arbeidsgruppe for bevaring av arktisk biodiversitet. Ambassadøren pekte da på at klimaendringer og mer økonomisk aktivitet stadig forsteker presset på den arktiske naturen, skrev TASS.
Den gang da 'hele verden' var samlet for arktisk samarbeid: I desember 2021 ledet Nikolaj Korchunov (t.h.) det første plenumsmøtet for ledende embetsfolk (Senior Arctic Officials) i Arktisk råd under Russlands formannskap. Til stede var også representanter for de seks urfolksorganisasjonene som er permanente deltakere i rådet, for dets seks arbeidsgrupper – samt for de 13 ikke-arktiske landene og mange organisasjonene som er observatører. (Foto: Vyacheslav Viktorov/Roscongress)
Åpne armer
Russlands offensive dialog med arktisk dagsorden foregår som nevnt med et stort antall «vennlige land».
– Kontaktene med BRICS- og SCO-landene utvikles aktivt for tida. En rekke bilaterale prosjekter utarbeides på områder som vitenskapelig forskning, logistikk, miljøvern og maritimt samarbeid, framholdt Korchunov i nevnte TASS-intervju i mai.
Kina og India omtales som strategiske partnere, og ønskes kanskje særlig velkommen til samspill – også innenfor økonomisk utvikling av det russiske Arktis. Trolig henspiller dette i stor grad på Den nordlige sjørute.
Brasil nevnes også særskilt av den russiske ambassadøren.
– Gitt kommende russisk formannskap i BRICS, kan vi involvere BRICS-medlemmer i felles arbeid i den arktiske regionen – innenfor ulike formater og på ulike områder. For eksempel har Russland og Brasil en rekke mulige samarbeidsfelt. Blant dem er arbeid for bevaring av økosystemer i Arktis, tilnærminger til å ivareta urfolk og deres utvikling, samt energisamarbeid, inkludert bruk av fornybare energikilder, sa han til TASS i juni.
Ifølge Korchunov ser Russland òg mulige samarbeidspartnere i Latin-Amerika og Persiabukta. Som vi skal se, er dessuten også Tyrkia og Thailand aktuelle interessenter.
Les videre om samarbeidsorganene bak forkortelsene – og tre caser som viser hvordan Russland søker å materialisere arktisk samarbeid med den ikke-arktiske verden:
BRICS og dets nylige toppmøte
– BRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, først introdusert i 2006 etter russisk initiativ. Spiren til samarbeidsrammen lå i deres raskt voksende økonomier og økende politiske innflytelse i verden (vis-à-vis Vesten).
– 22.-24. august hadde BRICS toppmøte i Johannesburg, Sør-Afrika, i et såkalt ‘BRICS Pluss/Outreach format’.
– Russlands delegasjon på møtet ble ledet av utenriksminister Sergei Lavrov. President Vladimir Putin deltok digitalt da Sør-Afrika er forpliktet til å pågripe han etter arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen.
– Argentina, Egypt, Iran, De forente arabiske emirater, Saudi Arabia og Etiopia ble annonsert som nye medlemmer i forumet fra nyttår av.
– Til neste år overtar også Russland formannskapet i BRICS. Ifølge Putin vil utvikling av relasjoner innenfor det nye plussformatet prioriteres.
– Totalt skal 40 land ha uttrykt interesse for å bli med i gruppa, framholder den selv. Nye runder med utvidelse vil følge, sier Sør-Afrikas president.
– I deklarasjonen fra toppmøtet forplikter BRICS-landene seg til fortsatt samspill innenfor politikk og sikkerhet, økonomi og finans, samt kultur og folk-til-folk-samarbeid. De vil også «fremme fred; en mer representativ, rettferdig internasjonal orden; et revitalisert og reformert multilateralt system; bærekraftig utvikling og inkluderende vekst».
Sist onsdag møttes Russlands utenriksminister Sergei Lavrov og Subrahmanyam Jaishankar, Indias minister for eksterne anliggender, i Johannesburg. Ministrene drøftet blant annet samarbeid innenfor BRICS, og praktiske grep for å utvide landenes samarbeid innenfor handel, finans og logistikk. (Foto: Russlands utenriksministerium)
Shanghai Cooperation Organisation
– Shanghai Cooperation Organisation (SCO) er en regional mellomstatlig samarbeidsorganisasjon med ni medlemmer: Russland, India, Kina, Kazakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Iran, Tadsjikistan og Usbekistan.
– SCOs mål er å styrke gode naborelasjoner, fremme effektivt samarbeid på en rekke samfunnsområder – og sikre fred, sikkerhet og stabilitet i regionen.
– Organisasjonen søker også å drive fram «en ny demokratisk, rettferdig og rasjonell internasjonal politisk og økonomisk orden».
Shanghai Cooperation Organisation hadde sitt 23. toppmøte i juli via videolink. Her taler Indias statsminister Modi (i midten) – med tilhørere som Kinas president Jinping (nr. tre ytterst t.v.) og Russlands president Putin (øverst t.h.). Møtet inkluderte også observatørstater og dialogpartnere. (Foto: Indias ministerium for eksterne anliggender)
Snezjinka internasjonale arktiske vitenskapsstasjon
– Snezjinka (‘snøfnugg’) internasjonale arktiske vitenskapstasjon skal bygges på Jamalhalvøya, nordvest i Sibir. Etter planen vil dette bli en bli et autonomt, helårlig kompleks for forskning og utvikling – drevet av fornybar energi og hydrogen.
– Anlegget er ment som plattform for internasjonalt samarbeid mellom ingeniører, forskere og studenter.
– Her skal de kunne teste og demonstrere miljøvennlig livsstøtteteknologi, nye materialer, systemer for smarte hus og samfunn – samt bioteknologiske, medisinske og robot- og AI-drevne løsninger. Aktuelle forskningsområder er også klimaendringer, økologi og miljøforurensning.
– Prosjektet ble lansert i 2020 av Moskva fysikalsk-tekniske institutt, med støtte fra flere russiske ministerier og regionale myndigheter.
– I februar inviterte Russland landene i Latin-Amerika og Persiabukta til samarbeid ved Snezjinka-stasjonen under et større ambassadørmøte, meldte TASS. (Latin-Amerika: Stater i Sør- og Mellom-Amerika med spansk eller portugisisk som offisielt språk, som f.eks. Brasil og Argentina. Persiabukta: Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman.)
– Moskva fysikalsk-tekniske institutt står også for en åpen invitasjon til utenlandske partnere om deltakelse i prosjektet.
– Oppstart for byggearbeidet er ikke kjent, men første fase med driftstesting skal etter sigende foregå i slutten av 2024.
Snezjinka internasjonale arktiske stasjon vil likne et snøfnugg, derav navnet. Den skal bygges ved en innsjø rundt to timers kjøring fra byen Salekhard, og vil etter planen fungere som et vitenskapelig arbeidssted og bolig for minst 80 personer samtidig. (Skjermdump fra nettsiden til Snezjinka-stasjonen)
Internasjonal arktisk vitenskapsstasjon på Svalbard
– Trust Arktikugol, Russlands selskap på Svalbard, skal utvikle en internasjonal arktisk vitenskapsstasjon sammen med BRICS og andre «vennlige land». Prosjektet ble lansert i april av Aleksej Tsjekunkov Russlands minister for utvikling av det fjerne Østen og Arktis.
– Senere samme måned innhentet Trust Arktikugol ekspertstøtte til utviklingsarbeidet ved å inngå en samarbeidsavtale med et universitet i Arkhangelsk. I dette inngår også etablering av internasjonale utdanningsprogram.
– Forhandlinger rundt prosjektet pågår med BRICS-land og andre stater – og Kina og India er blant de interesserte, lød Tsjekunkovs oppdatering til TASS i mai.
– Russland ser for seg å utforme vitenskapsstasjonen på Svalbard etter modell av den nevnte Snezjinka-stasjonen og tillegge den liknende oppgaver, annonserte ministeren i juni overfor TASS.
– I juli meldte også TASS at tyrkiske og russiske forskere er enige om å samarbeide på Svalbard – og at Tyrkia er interessert i deltakelse ved den planlagte vitenskapsstasjonen. Denne enigheten kom til da Tyrkias arktiske vitenskapelige ekspedisjonsteam besøkte det russiske forskningssenteret i Barentsburg.
– Thailand kan også være en mulig interessent. Tidligere i august var den thailandske ambassadøren til Norge på besøk ved de russiske bosetningene på Svalbard – og fikk innføring i eksisterende og planlagt vitenskapelig virksomhet på øygruppa, ifølge Russlands utenriksministerium.
Thailands ambassadør til Norge, Vimolbajra Ruksakiati (andre f.v.), besøkte de russiske bosetningene på Svalbard i midten av august. Med Russlands generalkonsul Andrej Chemerilo (tredje f.v.) som vertskap, fikk hun blant annet omvisning på det ovennevnte vitenskapssenteret i Barentsburg. Ifølge det russiske utenriksministeriet ga ambassadøren uttrykk for «Thailands interesse for å videreføre tradisjonelt fordelaktige og vennlige relasjoner med Russland, inkludert deres mulige utvikling på øygruppa.» (Foto: Russlands utenriksministerium)
Russisk-asiatisk forskningskonsortium
– Et russisk-asiatisk konsortium for arktisk forskning (RACAR) ble etablert sist sommer for å utvikle felles prosjekter, bl.a. innen bærekraftig utvikling.
– Konsortiet samlet per april 16 vitenskaps- og utdanningsinstitusjoner, og har hovedkvarter i Jakutsk i Øst-Sibir, Russland.
– Dette er en mekanisme for å fremme samarbeid med særlig Kina og India, framholdt Korchunov i juni overfor TASS. – Moskva ønsker velkommen tilstedeværelsen til Beijing og New Delhi i den arktiske regionen, og er klar til å utvikle samarbeid med dem på dette området, sa han.
– Initiativtakerne til konsortiet var Det nordøstlige føderale universitet i Jakutsk og Northern Forum, en arktisk interregional organisasjon.
– I april lanserte konsortiet planer om flere russisk-kinesiske prosjekter, meldte TASS. Disse omhandler å tiltrekke kinesiske turister til det russiske Arktis, implementere kinesisk medisin i Russland, samt innhente industrielle partnere fra begge land til utvikling av Den nordlige sjørute.
Det russisk-asiatiske konsortiet for arktisk forskning har hovedkvarter i Jakutsk – verdens største by bygd på permafrost. (Foto: Якупова Инна, CC BY-SA 4.0, Wikimedia)
