Lorder øyner et mer krevende Arktis – mener Storbritannia må bli mer aktiv i regionen

Prince of Wales

Utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset (House of Lords) lanserte denne uka rapporten Our friends in the North: UK strategy towards the Arctic. I denne evaluerer de britisk arktisk politikk, blant annet på bakgrunn av reiser til Norge og Finland. Her er det britiske hangarskipet HMS Prince Wales ved den norske polarøya Jan Mayen våren 2022. (Foto: Den britiske marinen)

– Arktis er kritisk for britiske interesser. Vi må forberede oss på scenarioer der regionen blir mye mer omstridt og gjenstand for konflikt, sier lord Henry Ashton, leder for utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset.

English version.

Utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset tar i en ny rapport for seg Storbritannias arktiske politikk.

I denne oppfordrer lordene særlig den britiske regjeringen til å være beredt på skjerpede forhold i Arktis. De viser til at klimaendringer «åpner opp og internasjonaliserer regionen», samtidig som sikkerhetsutfordringene blir mer komplekse. 

Lord Henry Ashton, leder for utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset. (Foto: Det britiske parlamentet)

– For øyeblikket er britisk politikk overfor Arktis godt kalibrert, men vi må forberede oss på scenarioer der Arktis blir mye mer omstridt og gjenstand for konflikt, sier komitéleder lord Henry Ashton og fortsetter:

– Russland er den mest akutte trusselen mot britisk og europeisk sikkerhet, og Arktis spiller en sentral rolle i russisk militærdoktrine. Det er derfor viktig at vi har en klar forståelse av Russlands intensjoner og strategi i regionen.

Lord Ashton understreker regionens betydning for Storbritannia.

– Arktis er kritisk for Storbritannias interesser – utviklinger der har direkte innvirkning på vårt miljø, sikkerhet og energiforsyning. Det er avgjørende at regjeringen har en klar forståelse av hvordan Arktis inngår i Storbritannias bredere sikkerhets- og utenrikspolitiske interesser i Nord-Europa og utover, poengterer han.

En slik utnevnelse vil sende et sterkt signal.

Utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset

Være mer på ballen

Komiteen etterlyser også et mer aktivt engasjement fra regjeringen i arktiske fora – og viser til at Storbritannias evne til å påvirke utviklinger i regionen avhenger av sterk diplomatisk innsats.

– Vi er bekymret for at regionen ikke får nok oppmerksomhet fra ministerhold. Under våre besøk til Norge og Finland fortalte arktiske interessenter at det er begrenset deltakelse fra britiske ministre i arktiske multilaterale møter, mens ministre fra den skotske regjeringen jevnlig deltar. Vi oppfordrer regjeringen til å øke deltakelsen på arktiske møter, skriver lordene.

I forlengelsen mener de at det òg bør utnevnes en britisk ambassadør for Arktis.

– Vi gjentar anbefalingen fra tidligere undersøkelser om at Storbritannia bør opprette en stilling som arktisk ambassadør eller arktisk utsending, som vil bistå ministeren for polarregionene i å koordinere en tverrdepartemental tilnærming til Arktis. En slik utnevnelse vil sende et sterkt signal om Storbritannias engasjement for regionen.

De britiske lordene oppfordrer regjeringen til å utnevne en arktisk ambassadør, på linje med mange arktiske og ikke-arktiske stater. På sin reise til Finland møtte de blant andre Petteri Vuorimäki, den finske ambassadøren for Arktis, og britiske stedlige diplomater. 

Russland i gråsonen

Den russiske utfordringen i Arktis er som nevnt et sentralt tema i rapporten.

Russlands militære tap i Ukraina – samt Finland og Sveriges tilslutning til Nato – vil øke regionens betydning for det russiske lederskapet, finner lordene.

– Mens det ikke er i Russlands interesse å starte en konvensjonell konflikt i Arktis, representerer aktiviteter under terskelen [for væpnet konflikt, journ. anm.] og utilsiktet eskalering en betydelig risiko for regionens sikkerhet, skriver de og fortsetter:

– Russiske aktiviteter under denne terskelen i nordområdene er en vesentlig og økende trussel. Storbritannia og dets allierte bør utarbeide beredskapsplaner for å oppdage, avskrekke og svare på hybride og ‘gråsone’-aktiviteter, samt konsultere hverandre om hvordan best gjøre dette i situasjoner der offentlig tilleggelse av ansvar ikke er mulig.

Konkret refereres det til GPS-jamming, maritim sabotasje, cyberangrep og informasjonskrigføring, samt militærøvelser som simulerer angrep på naboer.

Storbritannia og allierte bør sikre at deres handlinger er forutsigbare. 

Utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset.

Faren for utilsiktet eskalering

Lordene setter betydelig søkelys på faren for at uhell eller misforståelser kan lede til utilsiktet eskalering i mer militariserte og spente arktiske strøk.   

– Risikoen for utilsiktet eskalering i Arktis i forlengelsen av uhell har økt som resultat av voksende maritim aktivitet i regionen, og den skarpe forverringen i relasjonen mellom Russland og Vesten. Storbritannia må fortsette å arbeide tett sammen med sine allierte for å opprettholde god situasjonsforståelse. Det bør samarbeide tett med arktiske allierte om etterretningsinnhenting og -deling rundt russiske aktiviteter i nordområdene.

– For å unngå utilsiktet eskalering bør [også, journ. anm.] Storbritannia og dets allierte sikre at deres handlinger er forutsigbare, og at det foreligger klare beredskapsplaner i tilfelle en hendelse, framholder komiteen.

I fortsettelsen vises det blant annet til det norsk-russiske grensesamarbeidet og kontaktlinja mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten.

– Storbritannias arktiske allierte har fortsatt samarbeid med Russland på områder som søk og redning og militær-til-militær kommunikasjon for de-eskalering, nødrespons og beroligelse. Det er i britisk interesse at disse kanalene for kommunikasjon og samarbeid opprettholdes, mener lordene. 

På reisen i Norge besøkte den britiske utenriks- og forsvarskomiteen blant annet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Der drøftet de arktisk sikkerhet og avskrekking med kontreadmiral Ole Morten Haugen Sandquist, nestkommanderende ved FOH.

Kina kan utnytte avhengigheten for å etablere militært nærvær i Arktis.

Utenriks- og forsvarskomiteen i det britiske Overhuset.

Kina i kikkerten

I rapporten vektlegges det at Storbritannia må være særlig årvåken ikke bare overfor Russlands, men også Kinas strategi og intensjoner i Arktis.

– Det er essensielt at den britiske regjeringen følger nøye med på kinesisk-russisk samarbeid i Arktis, understreker lordene.

– Krigen i Ukraina har gjort Russland mer økonomisk avhengig av Kina, og dette kan lede til tettere kinesisk-russisk samarbeid i Arktis. Storbritannias scenarioplanlegging vil måtte vurdere muligheten for at Kina kan utnytte denne avhengigheten i framtida for å etablere militært nærvær i Arktis. Det ville representere en betydelig strategisk utfordring for Vesten.

Beijing synes så langt å operere innenfor eksisterende rammeverk for arktisk samstyring og -forvaltning, men dette kan raskt endre seg, vurderer komiteen.

Enn så lenge bør Storbritannia fortsette å samarbeide med Kina om vitenskapelig forskning og klimaspørsmål tilknyttet Arktis, og samtidig være obs med hensyn til mulig militær utnyttelse av noen forskningsaktiviteter, lyder en anbefaling.

De britiske lordene peker på at Kina kan få et sterkere fotavtrykk i Arktis ettersom Russland vender seg østover for å dekke sine investeringsbehov. Her er Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Kremlin.ru)

Samtidighetsproblemet

Med hensyn til forsvar og avskrekking i Arktis og nordområdene, peker utenriks- og forsvarskomiteen på at Storbritannia spiller en viktig rolle – og anses som en sentral partner av sine nordiske allierte.

Storbritannia leder hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force – som inkluderer de nordiske og baltiske landene samt Nederland. Landet er også medlem i det nordeuropeiske sikkerhets- og forsvarsforumet Northern Group, samt observatørstat i Arctic Security Forces Roundtable – som samler høytstående militære ledere i de arktiske statene.

Britene var også tidlig ute med å gi sikkerhetsgarantier til finnene og svenskene da de ønsket å søke om Nato-medlemskap.

– Vi ønsker velkommen den britiske regjeringens økte forsvarsforpliktelser i regionen. Vi er imidlertid bekymret for at Storbritannia ikke har tilstrekkelige sentrale militære ressurser, slik som ubåter, maritime patruljefly eller fly med varslings- og kontrollsystem for å støtte et økt fokus på Arktis sammen med Storbritannias voksende interesse i andre regioner, som Indo-Stillehavet, bemerker lordene.

HMS Ambush og fem andre britiske marinefartøy trente under Cold Response 2022 på å operere i kalde arktiske farvann i Nord-Norge, ifølge det britiske forsvarsdepartementet. (Foto: Royal Navy)

De britiske lordene uttrykker bekymring for om Storbritannia har tilstrekkelig tilgjengelige militære kapabiliteter, som blant annet ubåter, til å møte ambisjonene om et «meningsfullt sikkerhetsnærvær» både i nordområdene og andre deler av verden. Her trener den britiske ubåten HMS Ambush i nordnorske farvann under øvelsen Cold Response 2022. (Foto: Den britiske marinen)

I fortsettelsen minner utenriks- og forsvarskomiteen om at regionen byr på et svært utfordrende operasjonsmiljø, og mener at det er avgjørende å opprettholde regelmessig kaldværstrening.

– Det er essensielt at Storbritannia fortsetter å trene tilstrekkelig med Nato og nordiske allierte for å vedlikeholde kapabiliteter og signalisere forpliktelse til å forsvare Arktis. Regjeringen bør fortsette å styrke kapabilitetene gjennom støtte til Joint Expeditionary Force, Northern Group og Arctic Security Forces Roundtable.

Tidligere i høst ledet det britiske hangarskipet HMS Queen Elizabeth en internasjonal marinestyrke som opererte i Nordsjøen og nordnorske farvann – dels innenfor rammen av Joint Expeditionary Force. Gruppen inkluderte fartøy fra Norge, Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike. Involvert var også britiske, norske, amerikanske, finske og svenske militære fly. (Foto: Peder Emanuel Clark Utvik/Forsvaret)

I møte med økt maritim ferdsel

Rapporten adresserer også risikoene og mulighetene i økt økonomisk aktivitet og skipsfart i arktiske farvann i lys av den raske oppvarmingen av regionen.

– Som Arktis’ nærmeste nabo har Storbritannia sterk interesse i å beskytte skjøre arktiske økosystemer og sikre at all økonomisk aktivitet utføres på bærekraftig vis. Spesielt vil den forventede ekspansjonen i arktisk shipping øke risikoen for ulykker og forurensning, sier lord Ashton.

Han og komiteens andre medlemmer oppfordrer den britiske regjeringen til å samarbeide med arktiske allierte om å styrke søk- og redningskapabiliteter – og ta en ledende rolle for å forhandle fram en ny polarkode for regulering av arktisk skipsfart.

– Det kreves et tett internasjonalt samarbeid med arktiske stater, industri og andre interessenter for å styrke skipsfartreguleringen, og sikre at det er adekvat infrastruktur for søk og redning. Den internasjonale maritime organisasjonen har hovedkvarter i London, og Storbritannia er unikt posisjonert for å lede denne innsatsen, poengterer Ashton.

Fisk, olje og gass

Fiske og bærekraftig forvaltning av fiskebestander i Arktis er av direkte interesse for Storbritannia, framholder lordene og kommer med følgende anbefalinger:

– I partnerskap med de arktiske statene bør Storbritannia fortsette å ta til orde for beskyttelse av arktiske fiskebestander og etableringen av marine verneområder, skriver de og fortsetter:

– Vi oppfordrer sterkt regjeringen til igjen å slutte seg til avtalen for å hindre uregulert fiske i internasjonal del av Polhavet [tidligere part gjennom EU, journ. anm.]. I mellomtida, og som et signal om sin forpliktelse, bør Storbritannia utstede en unilateral erklæring om at det vil overholde avtalen i påvente av tiltredelse.

Lordene legger også an et miljøperspektiv på norsk petroleumsindustri i nord, som britene er blant kundene til.

– På kort sikt vil Storbritannia og EUs etterspørsel etter norsk olje og gass trolig vokse og skape press for å øke produksjonen, inkludert offshore i Arktis. Dette vil medføre større miljø- og sikkerhetsrisiko.

– Vi anerkjenner at Norge har et omfattende rammeverk på plass for å respondere på en nødsituasjon med oljeutslipp. Ikke desto mindre bør den britiske regjeringen fortsette å presse på for høye miljøstandarder og beskyttelse av arktisk marint miljø ved å bidra til vitenskapelig forskning, samt gjennom fortsatt deltakelse i Arktisk råds arbeidsgruppe for beskyttelse av det arktiske marine miljø (PAME).

LES OGSÅ:

Nøkkelord