Lederen for forsvarskommisjonen: – Ekstremt viktig at vi også har fokus på beroligelse i nord

Hvilke veivalg kan tas for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20-årsperspektiv? Og hvilke konsekvenser bør dette ha for utviklingen av Forsvaret?  

Disse spørsmålene har forsvarskommisjonen arbeidet med siden januar 2022, og neste onsdag legger den fram sin rapport. Kommisjonens leder, Knut Storberget, letter imidlertid litt på sløret rundt hva han og de andre medlemmene vurderer.  

– Et frampek fra kommisjonen er at dette er alvor – og det er behov for nytenkning. For oss har det vært tankevekkende å se at våre naboland i betydelig større grad har tatt innover seg alvoret. I Norge går vi lenge og håper på det beste. Vi er nødt til å mønstre helt annerledes politisk for å få til en forståelse av hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer vi faktisk står overfor, sier han i en tale på Øvelse Nord i Bodø tirsdag.  

Et sentralt fokus for forsvarskommisjonen har vært å vurdere Forsvarets operative evne i en skarp situasjon. Ved denne evnen identifiseres vesentlige mangler, noe som også påpekes i forsvarsanalysen til Forsvarets forskningsinstitutt.

– Hva slags operativ evne er det vi egentlig har? Å tørre å stille dette spørsmålet er å gjøre litt slik som svenskene gjør. I Sverige sendes brosjyrer til nærmest alle husstander med spørsmålet «Hva om krigen kommer til din kommune?». Norske myndigheter tenker at «dette må vi ikke gjøre – det vil skremme folk». Men det å drøfte hva krig vil kunne innebære for Norge, er viktig, poengterer Storberget.

Beroligelse stadig viktig

I forlengelsen er et overordnet punkt at Forsvaret må styrkes for bedre å kunne avskrekke angrep og eventuelt i stå i en krig. Samtidig bør den norske politikken for balansegang mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland ivaretas, sier Storberget til High North News.

– Dette har vi drøftet i kommisjonen. Jeg tror at det er viktigere enn noen gang at man har et blikk også på beroligelse. Vi må unngå nå at en mer opphetet sikkerhetspolitisk situasjon kan utløse hendelser på basis av både misforståelser og mer aggressiv atferd, påpeker han.

– Vi har gått inn og sett på den norske rammen for beroligelseselementet – som basepolitikken og atomvåpenpolitikken. Per nå kan jeg iallfall si at i en tid der man skal bygge opp forsvaret, er det ekstremt viktig at vi også har med oss dette aspektet. Vi må jo gjøre hva vi kan for å unngå krig.

Framover er det relevant å drøfte denne tematikken med Finland og Sverige, slik Storberget ser det.

– Lavspenning i det høye nord er fortsatt et relevant mål. Med finnene og etter hvert også svenskene i Nato, vil det òg kunne være et nordisk anliggende å diskutere hva man gjør i forhold til beroligelse og lavspenning. Det vil være gunstig om vi ikke bare er samkjørte rundt for eksempel hvor store luftkapasiteter vi har, men også hvordan vi i best mulig grad kan berolige og unngå at vi havner i en krigssituasjon.

Norden i Nato

Den nordiske Nato-utvidelsen er nettopp også sentral i forsvarskommisjonens utsyn. Storberget framholder at paradigmeskiftet i norsk sikkerhetspolitikk ikke ligger i Ukraina-krigen, men i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Norden – med Finland som medlem av Nato og Sverige som søkerland.

– Dette gir et fantastisk mulighetsrom for å bygge sikkerhet. Vi kan tenke stordrift og arbeidsdeling i en nordisk ramme. Men den andre siden ved spesielt Finlands Nato-medlemskap – som vi gjerne ikke dveler så mye ved – er at her ligger òg en sikkerhetspolitisk utfordring for Norge. Natos grense til Russland utvides betydelig i våre nærområder med rundt 130 mil. Putin har sagt at et finsk Nato-medlemskap vil bringe mer spenning til disse grensetraktene. Østersjøen vil også bli et slags innhav for Nato der det blir veldig trangt for russerne, sier han i talen og fortsetter:

– Et viktig poeng er at artikkel fem i Atlanterhavspakten, solidaritetsbestemmelsen, nærmest framstilles av mange som en ‘Kom-og-hjelp-Norge-bestemmelse’. Den er ikke bare det. Vi må også kunne trå til og hjelpe. Derfor mener jeg – og det sier forsvarskommisjonen mye om – at hele landet kommer til å bli mye mer relevant i en sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst enn det har vært noen gang.

– Dette gjelder særlig Sør-Norge, Midt-Norge og områdene helt opp til Ofoten med tanke på mottak av allierte forsterkninger. Norge vil ikke bare være en ‘endestasjon’, men transittområde for alliert støtte og militært oppmarsjområde. Dette vil utfordre oss i en helt annen kontekst og omfang enn det vi tidligere har erfart. I praksis betyr det at mange av de militære kapasitetene som i dag ikke er til stede i eksempelvis Sør-Norge må bygges opp.

Også opprustning i nord

Den nye sikkerhet- og forsvarspolitiske relevansen til Sør-Norge og opprustningsbehov der betyr imidlertid ikke at Nord-Norge har blitt mindre viktig, ifølge Storberget.

– Selv om vi får et sikkerhetspolitisk blikk sørover i Norge grunnet finsk og svensk Nato-medlemskap, avtar jo ikke forpliktelsene i nordområdene. De vil være der fullt og helt fordi russerne har såpass vitale interesser i nord – og det er viktig at vi både holder øye med og har en beredskap i forhold til russisk aktivitet, sier han til HNN.

– Vi har en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon nå som framtvinger økt satsing på forsvar, også i nord. I nordområdene har vi sett på en betydelig oppbygging av kapasitet. I dette vil selvfølgelig også det nordiske elementet veldig sentralt. Dagens felles tenkning rundt luftkapasiteter og hærkapasiteter blir bare viktigere og viktigere, legger Storberget til.

USA og Storbritannia er også interesserte i nærvær i nordområdene. Gjør kommisjonen seg noen tanker rundt hvilke forsvarssamarbeid Norge bør satse ekstra på i nord?

– Ja, vi gjør det. Det er noen samarbeidsland som avtegner seg helt klart og tydelig. Samtidig tror jeg at Norge også må bestemme seg for hva slags grunnleggende forsvarsstrategi vi skal ha. Og det maritime domenet er helt sentralt. Så får vi vente med mer rundt dette til 3. mai. 

USAs Asia-vending og et smeltende Arktis

Satsing på det norske forsvaret aktualiseres også av to andre utviklingstrekk som Storberget trekker fram i talen – illustrert med kart over Asia og Arktis.

– Den andre sentrale dimensjonen i et 10-20-årsperspektiv er at USA vil konsentrere seg mer om Kina og Sør-Kina-havet. Hva vil USA trekke på hvis det blir konflikt med Kina der? Jo, militære ressurser som egentlig ville gått til blant annet Norge. Dette betyr at vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet, sier han.

– Kartet over Arktis er mitt favorittkart. Hvordan vil forholdene rundt Nordpolen være om 10-20 år, og hva betyr det for Norge? Arktis vil i større grad bli isfritt over lengre deler av året. Med dette følger økt ferdsel tilknyttet ressursutvinning, handel og militær aktivitet. Kina melder seg på, Russland har en lang arktisk kystlinje, og vi vet at vi har sårbare naturressurser, blant annet rundt Svalbard. Det er all grunn til å tro at konkurranse om ressurser i Arktis vil bli viktigere – og i dette springer en svært utfordrende sikkerhetspolitikk.

Et norsk Zeitenwende?

I møte med slike krevende sikkerhetspolitiske utsikter bør Norge se til Tysklands store grep, framholder Storberget – og viser til at forsvarskommisjonen har møtt landets forbundskansler Olaf Scholz i Berlin.

– Vi må gjøre en del av den samme øvelsen som våre tyske venner har gjort. Etter Russlands invasjon av Ukraina har Tyskland lansert et historisk vendepunkt, et Zeitenwende, ved å etablere et forsvarsfond på 100 milliarder euro. Mange av landene som kommisjonen har besøkt investerer nå stort i oppbygging av sine forsvar. De har langt dårligere statsøkonomi enn Norge – de låner penger.

– Norge vil, som kommisjonen påpeker, i løpet av de neste tre-fire årene høste ekstra olje- og gassinntekter på mellom 1000 og 2000 milliarder kroner. I forlengelsen spør vi følgende: Er det nå mulig å tenke seg en kraftsatsing på det norske forsvaret utover det som er normalstørrelsen i politikken – og bør vi gjøre det?