Forsvarsanalysen 2023: Norge har ikke et godt nok forsvar

Forsvaret

Det er de omfattende konsekvensene av krigen i Ukraina som først og fremst påvirker norsk sikkerhet. (Foto: Forsvaret)

– Det synes viktigere å ha et forsvar som vises i fred enn som fungerer i krig, sier Espen Skjelland, forskningsdirektør i Forsvarets forskningsintitutt. Forsvarsanalysen 2023 viser at norsk forsvar er for dårlig rustet til å møte det nye trusselbildet i nord.

I dag ble Forsvarsanalysen 2023 lagt fram. Den viser at Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioene.

"Operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå", heter det i rapporten som er utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Rapporten trekker blant annet fram et underdimensjonert luftvern, manglende evne til å overvåke landområder og sårbare kommunikasjonssystemer.

Det pekes på store mangler innen områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte. I sum betyr dette at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.

– Det synes viktigere å ha et forsvar som vises i fred enn som fungerer i krig, sier Espen Skjelland, forskningsdirektør i FFI under presentasjonen av forsvarsanalysen.

Militær aktivitet i nord

I analysen kommer det klart fram at selv om Russland er svekket etter over et år med krig, betyr ikke dette redusert russisk militær aktivitet i norske nærområder.

«Det stiller krav til norsk beredskap samtidig som vi må være forberedt på fortsatt stor alliert interesse for å drive militær aktivitet i nordområdene», heter det i analysen.

Men Forsvaret henger bakpå økonomisk.

Selv om kostnadsberegningene viser at Forsvarets langtidsplan er i økonomisk balanse i 20-årsperioden 2023 til 2042, er det ikke slik fram mot 2030. Utfordringene på 2020-tallet kan gjøre det nødvendig å forskyve prosjekter og tiltak.

Her er FFIs overordnede råd i Forsvarsanalysen

Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap.

Forsvaret bør utforme et tydelig og realistisk ambisjonsnivå og konsept for å styrke evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland, i rammen av Nato. Fram til dette er avklart, bør Forsvarets prioriteringer og beslutninger være rettet inn mot evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium. Alliert integrasjon er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men konseptet må også sikre et minimum av nasjonal egenevne.

Forsvaret bør utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser, særlig i forbindelse med trening, øving og daglige operasjoner i våre områder og ved anskaffelsen av ny maritim overflatestruktur.

Samtidig har sektoren problemer med å gjennomføre planene.

– Da forsvarsanalysen 2022 ble lagt fram hadde vi ikke forutsett krigen i Ukraina og Natos økte tilstedeværelse i nord. Vi må nå vurdere de mulighetene som åpner seg gjennom det nye, nære samarbeidet i kjølvannet av krigen, sier Skjelland.

Han legger til at situasjonen er farligere i vår del av verden og at usikkerheten stikker dypt.

– Ingen bør være helt sikre på hva som er riktig å gjøre og vi må unngå nærsynthet. Det betyr å ikke overreagere eller fokusere på det som skjer akkurat nå, men se langt fram. Investeringer i personell, materiell og infrastruktur i forsvaret er så krevende at vi må tenke langsiktig, sier Skjelland.

Stormaktrivalisering

Forsvarsanalysen viser også at økt aktivitet i nordområdene gir en risiko for at stormaktsrivaliseringen vil bli tydeligere også i Norges nærområder. Klimaendringene vil trolig gi isfrie somre i Arktis innen 2030. Det kan gi nye økonomiske muligheter og økt aktivitet, men også økte spenninger i regionen.

Trusselen nå består av sammensatte trusler og kjernefysiske våpen.

Espen Skjelland, forskningsdirektør i FFI

"Selv om nordområdene fortsatt er et relativt stabilt område med lav politisk og militær spenning, har Norge i lengre tid merket Russlands mer selvhevdende politikk. Russlands nye maritime doktrine fra august 2022 legger stor vekt på Arktis som arena for ressursutvinning, skipstrafikk, forskning og militær aktivitet de kommende årene, og Svalbard er nevnt som et prioritert område. Også USA og Kina tar sikte på å øke sin sivile og militære tilstedeværelse i Arktis i løpet av det kommende tiåret", står det i rapporten.

– Trusselbildet er endret og Russlands evne til å bruke penger på forsvar er begrenset framover. Det betyr at et storangrep sannsynligvis ikke vil komme, men at trusselen nå består av sammensatte trusler og kjernefysiske våpen, sier Skjelland.

Nordflåten

Trusselen mot Norge endres også på grunn av tettere samarbeid mellom de nordiske landene. Men det viktigste Forsvaret må følge med på, er hva Russland kan og vil gjøre for å tilpasse seg på sikt.

Det betyr altså større vekt på den russiske Nordflåten og kjernefysiske våpen som befinner seg få mil fra Norges grense til Russland i Finnmark.

«Større vekt på kjernevåpen betyr at Nordflåtens rolle og betydning kan øke. Russiske myndigheter har også varslet at svensk og finsk Nato-medlemskap vil bli møtt med mottiltak i form av styrket militært nærvær på Kola-halvøya, i Kaliningrad og i Republikken Karelen», heter det i analysen.

Espen Skjelland, forskningsdirektør i Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto FFI)

Espen Skjelland, forskningsdirektør i Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto FFI)

Espen Skjelland, forskningsdirektør i Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto FFI)

Underfinaninsiert

Forsvarsanalysen viser også til en kraftig underfinansiering av Forsvaret.

Til tross for at krigen i Ukraina har ført til en økning av forsvarsbudsjettet, skriver FFI at det frem mot 2030 mangler det minst 30 milliarder kroner.

Russland pusher strikken for hva de tillater seg mot Nato-land.

Sjefforsker ved FFI, Tor Bukkvoll

"Som følge av kostnadsøkninger og framskyndelse av utbetalinger, mangler Forsvaret i snitt tre til fire milliarder kroner hvert år for å kunne nå ambisjonen som langtidsplanen har satt. Det er risiko for at kostnadene øker utover dette nivået", skriver FFI.

Hybride trusler

Sjefforsker ved FFI Tor Bukkvoll, er bekymret for at hybride trusler blir et sterkere virkemiddel fra russisk side, sammen med den nevnte atomtrusselen.

– Tidligere angrep har vist at Russland pusher strikken for hva de tillater seg mot Nato-land. Med den voldsomme støtten Ukraina har fått fra Vesten, kan Russland føle seg berettighet til å bruke sterkere virkemidler. Vi vet at Kola-basen er avgjørende for Russland med hensyn til amerikanske missiler, og det geopolitiske spenningsnivået i Arktis blir mer anspent, sier Bukkvoll.

Han mener at Russland vil slite med å gjenoppbygge de fysiske styrkene og utstyr, spesielt på grunn av vestlige sanksjoner og at vi vil se andre typer russisk forsvar. Men han tror mye avhenger av krigens utfall.

– Ender krigen i russisk seier, vil Putin fortsette. En seier i Ukraina er en seier mot Vesten. Da får vi et selvtilfreds Russland. Et tap kan ende i en bitter og sveket president, selv om det er vanskelig å se for seg en forverring av situasjonen. Men uventede ting kan skje, avslutter Bukkvoll.

Tor Bukkvoll, sjefforsker, FFI. Foto FFI.jpg

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto FFI)

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto FFI)

Forskjøvet fokus

Forskerne er dog enige om at Nato-utvidelsen vil styrke Norges sikkerhet i forhold til Russland, men at fokuset for Nato også kan bli forskjøvet fra nordområdene og Barentshavet, og nedover mot Østersjøen.

"Selv om Norge, Sverige og Finland har en felles trusselforståelse, har våre tre land noe ulik geografi og forskjellig strategisk fokus", står det i rapporten.

Men i bunn og grunn vil et samlet Norden i Nato styrke Norges forsvarsevne i nord fordi Russland vil få en mye lengre grense mot Nato i nordvest. Det gjør at et angrep mot kun  Finnmark ikke lenger er like relevant.

"Det russiske målet med et strategisk overfall – å beskytte basekomplekset og kapasitetene på Kolahalvøya (bastionforsvar) – lar seg ikke oppnå uten å ta hensyn til at Sverige og Finland er i ferd med å bli en del av Nato. FFI og FOI planlegger derfor sammen å se på nordiske scenarioer for strategisk overfall i løpet av 2023", står det i rapporten.

Svekket sivilforsvar

Likevel har ikke FFI sett på hvordan en stadig minkende befolkning i Øst-Finnmark påvirker forsvaret av Nord-Norge gitt en eskalering.

Hva betyr det svekkede sivile fotavtrykket i nord for forsvaret av Norge?

– Det kan jeg ikke si vi har sett mye på i årets rapport, så det har vi ikke et godt svar på. Vi studerer og ser på mange ting som er viktige innen norsk sikkerhet og forsvar. Men vi forsker ikke på alt, er svaret fra Skjelland.

Forskerne har altså ikke studert manglende i sivilforsvar i nord, og i rapporten står det at et foreløpig understudert problem er hensynet til sivilbefolkningen i områder som trues eller rammes av en invasjon.

"Russlands krigføring i Ukraina gjør at vi ikke kan ta for gitt at krigens folkerett vil respekteres under et angrep på norsk territorium. Det betyr at vi må planlegge for å kunne evakuere befolkningen i deler av landet. Om nødvendig må vi også kunne bruke militære styrker for å beskytte og vinne tid til slik evakuering. Dette kan påvirke både utformingen av Forsvarets struktur, det operative planverket og gjennomføringen av høyintensive militære operasjoner dersom avskrekking feiler."

Les også:

Nøkkelord