Nyhetsbrev: La oss snakke om Kina, klima og krigshistorie

Barn utkledd i sovjetiske militæruniformer og med kopier av historiske automatvåpen leker foran Lenin-statuen i byen Nikel, i forbindelse med den offisielle 9. mai-marsjen til minne om de falne i Den store fedrelandskrigen. Foto: Amund Trellevik

Kjære leser

Kina, en «langt-ifra-arktisk-stat», selv om de selv liker å kalle seg det, har vært på alles lepper denne uka – også i nord.

Det hele begynte med at USA i, i forkant av Nato-toppmøtet i London mandag og tirsdag, varslet at de vil at forsvarsalliansen skal «uttrykke bekymring» for Kina.

Vanskelig balansegang

Men her må Nato-sjef Jens Stoltenberg veie sine ord. For en Nato-offensiv mot Kina, som kan føre til at stormakten knytter seg enda tettere til Russland, kan potensielt føre til at en allerede vanskelig sikkerhetspolitisk balansegang blir enda vanskeligere: Norge skal både holde seg inne med USA, ikke bli stengt ute av Kina og opprettholde oppmerksomheten om Russland.

Nato og USA er også tema i Arne O. Holms alltid like skarpe  fredagskommentar. Den handler om hvordan forsvarsalliansen «danser etter pipa til en korrupt amerikansk president»: «Donald Trump reiste hjem til sin egen absurde virkelighet etter å ha forulempet et par av medlemslandene i Nato, hyllet diktatoren Kim Jong-un og tvunget forsvarsalliansen til å inkludere Kina i sitt fiendebilde», skriver vår sjefredaktør. 

Noen vil snakke mer om Kina…

Denne uka ble det kjent at den danske e-tjenesten innleder sin risikovurderingsrapport for 2019 med et kapittel om Arktis, «ettersom stormaktenes interesser i Arktis har direkte innvirkning på og økende betydning for kongeriket Danmark». Danskene frykter at Kina bruker polarforskning for å legitimere sin militære tilstedeværelse i Arktis.

Men flere enn danskene mener det er på høy til at vi begynner å snakke om Kina, deriblant paneldeltakerne som deltok på nylig avholdte Halifax International Security Forum. De ga alle uttrykk for bekymring for Kinas økende makt i Arktis og temaet dominerte debatten både på og utenfor scenen.

NUPI-forsker Hans Jørgen Gåsemyr hilder et økt Kina-fokus velkommen, men mener det burde kommet mye før, fordi utviklingen i Kina har pågått jevnt over 30 år. Han tror årsaken til at det blir så mye støy, er at oppmerksomheten kommer så plutselig og fra så mange ulike hold samtidig. Og advarer Norge og andre land mot å «legge seg flate for» det han beskriver som «en amerikansk kampanje».

…andre mindre

Andre, derimot, er lei av å snakke om Kina.

Heather Exner-Pitot, professor ved  Observatoire de la politique et la sécurité de l’Arctique (OPSA) i Canada, ser ikke den risikoen «alle» snakker om. «Kina har verken erfaring eller kapasiteter i Arktis, i alle fall ikke fra et militært perspektiv,» uttalte hun under en debatt om sikkerhet i Arktis i Brussel forrige uke.

Hun reagerer også på at vi lar oss provosere over at Kina betegner seg som en «nær-arktisk» stat, mens vi ikke har problemer når andre ikke-arktiske stater gjør det samme.

Ikke uventet var sikkerhetsoffiseren som  representerte USAs utenriksdepartement i samme panel ganske uenig.

Klimatoppmøte i Madrid

Denne uken har også et annet viktig møte funnet sted. I Madrid samles forhandlere fra 200 land for å adressere vår felles store utfordring: Klimaendringene.

Et sentralt tema på FNs klimaforhandlinger i Madrid er at landene øker sine ambisjoner under Parisavtalen. I forkant av møtet har FNs generalsekretær António Guterres sagt at verdens svar på klimakrisen til nå har vært "helt utilstrekkelig". 

Konferansen finner sted midt i en flom av dårlige nyheter om klimaendringer de siste dagene, deriblant: 

Rullebaner og veier smelter bort

I High North News kan du også lese at Grønlands hovedflyplass Kangerlussuaq må stenge for kommersiell trafikk i 2024 fordi smelting av permafrost har ødelagt rullebanen.

Dette er bare en av en lang liste med infrastrukturprosjekter i Arktis som står i fare for å bli ødelagt fordi bakken tiner. Nyere studier viser  at 70 prosent av veiene i regionen, bygninger og flyplasser kan bli berørt av opptining i løpet av de neste 30 årene.

Russisk krigshistorie som «patriotisk oppfostring»

I ukas longread tar vi deg med til Murmansk i Russland, der krigshistorien har blitt et viktig verktøy for politisk stabilitet, «patriotisk oppdragelse» av unge – og som en felles idé for å samle folket.

Vi har snakket med russiske elever og lærere  for å finne ut hvorfor det har blitt så viktig for ungdommen å kjenne til historien til landet sitt.  Og en norsk ekspert som mener president Vladimir Putin ønsker å bruke krigen som en felles idé for nasjonen.

«Det offisielle Russland trenger en idé som samler befolkningen. Det er ekstra viktig for et autoritært regime som ikke kan legitimeres gjennom demokratisk deltakelse eller økonomisk refordeling på en særlig overbevisende måte», sier Håvard Bækken ved Institutt for forsvarsstudier.

Les også:

Med disse sakene ønsker vi deg en riktig god helg.

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

 

 

 

 

Nøkkelord