Arne O. Holm mener Husker noen dinosaurene «sjekkhefte» og «stensilmaskin»? Eller «nedrustning»?

The Non Violence sculpture

Skulpturen «Ikke-vold» av den svenske billedhuggeren Carl Fredrik Reuters utenfor FNs hovedkvarter i New York. (Foto: Didier Moïse)

Kommentar: En gang brukte vi sjekkhefte og stensilmaskin. Ordene har for lengst forsvunnet ut av språket, og lever et ensomt og forlatt liv i ordboka. Nå har begrepene fått selskap av en ny, språklig dinosaur: Nedrustning.

Ord forsvinner fordi de ikke lenger beskriver noe som er i bruk eller på annen måte relevant.

Språket forandrer seg fordi verden forandrer seg.

«Nedrustning» er fortrengt av sin mye sterkere motsats, «opprustning». Verden trenger mer, ikke mindre våpen. Slik begynner enhver sikkerhetspolitisk dialog, også før Russlands invasjon av Ukraina.

En rødmende solnedgang

I min utgave av Norsk Riksmålsbok fra 1983, har «nedrustning» presset seg inn foran Henrik Wergelands poetiske beskrivelse av en rødmende solnedgang, en nedrødme.

Det kan, eller rettere sagt må, være tilfeldig at ordboka kom ut samme år som den sovjetiske offiseren og forskeren Stanislav Petrov forhindret en atomkrig mellom USA og Sovjet. Alarmen gikk 26. september 1983 og varslet at et amerikansk atomangrep var på vei mot Sovjetunionen.

Noe i nærheten av landssvik eller et knefall.

Magefølelsen fortalte offiseren på vakt at det måtte være falsk alarm, noe som forhindret en atomkrig.

I mange tiår hadde ordet nedrustning kraft i seg til å henge fremst i demonstrasjonstog som samlet millioner av mennesker over hele verden i et felles ønske om fred og frihet.

Det sysselsatte tusenvis av mennesker i FN-delegasjoner og nasjonalforsamlinger, som brukte all sin energi på å forhandle fram nedrustningsavtaler. Som 26. februar 1983, dagen FN har utropt til den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen.

Reagan og Gorbatsjov

To år senere, i november 1985, startet amerikanske Ronald Reagan og sovjetiske Mikhail Gorbatsjov det som skulle bli en serie av politiske toppmøter for et felles ønske om nedrustning. I årene som fulgte ble det i tur og orden inngått bilaterale og internasjonale forpliktende avtaler om nedrustning.

Slik er det ikke lenger.

Å minne om dette mens Russland bomber Ukrania vil kanskje noen oppfatte som noe i nærheten av landssvik, eller et knefall for despoten Vladimir Putin. Jeg tar sjansen likevel. Ikke fordi jeg har noen alternativ løsning på Russlands bombing av Ukraina. Jeg gjør det fordi det må være lov å kjenne på sorgen over mulighetene våre politiske ledere har latt gå fra seg.

Med våpen og klimautslipp skal kloden reddes.

Jeg gjør det fordi begrepet «nedrustning» flytter inn blant de språklige dinosaurene samtidig som Mikhail Gorbatsjov stedes til hvile. De sporene han etterlot seg er grundig visket ut av hans politiske etterkommere.

Total forakt

Vi er tilbake til et internasjonalt våpenkappløp uten sidestykke. I Nato materialisert gjennom et krav om at alle medlemslandene skal bruke minst to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på militære styrker.

I mens kjemper kloden mot en to graders overoppheting.

Hvilke 2-tall som vinner, Natos eller klimaforskernes, hersker det liten tvil om.

Krig er en total forakt for både mennesker og klima.

Begrepet «klimatiltak» er på full fart inn i flokken av språklige dinosaurer.

For med våpen og klimautslipp skal kloden reddes.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord