EU foreslår å stenge havner for russiske fartøy: Kan bli gjort enkelte unntak fra norsk side

Debattpanel på Sjømat Norges årskonferanse
Fra venstre: Kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland i Sjømat Norge, Liv Monica Stubholt i advokatfirmaet Selmer og direktør Frank Bakke-Jensen i Fiskeridirektoratet diskuterte sanksjoner og fiskerisamarbeid på Sjømat Norges årskonferanse denne uka. (Foto: Hilde-Gunn Bye).

EU har foreslått forbud mot havneanløp av russiske fartøy. Norske myndigheter vurderer forslaget, men det kan komme enkelte unntak. 

EU-kommisjonens leder Ursula Von der Leyen la denne uka fram EUs nye forslag til sanksjoner mot Russland. Denne femte sanksjonspakken inkluderer blant annet et forbud mot anløp av russiske fartøy og russisk-drevne fartøy i EU-havner. EU-kommisjonen vil også innføre spesifikke importforbud på produkter som sjømat. 

Forslagene må først vedtas av EUs medlemsland. 

Vurderer forbud

– Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, og vi vil gjennomføre også denne sanksjonspakken. Nå vil vi gå gjennom forslagene fra kommisjonen og vurdere om det er behov for tilpasninger når pakken skal innarbeides i norsk rett, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). 

Partner Liv Monica Stubholt i advokatfirmaet Selmer sier nye sanksjoner bekrefter at den politiske viljen er å ramme bredt.

– Norge har så langt lagt seg på linje med sanksjonene som EU har besluttet. Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter at dette er til vurdering nå, sier hun til High North News. 

Liv Monica Stubholt er forretningsadvokat og partner i advokatfirmaet Selmer. Hun har hatt flere topplederstillinger i næringslivet i Aker-konsernet og har tidligere vært statssekretær i både Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet. Stubholt har også vært styreleder i Norsk-russisk handelskammer. (Photo: Pernille Ingebrigtsen/Arctic Frontiers).

Kan bli unntak

På spørsmål om hvilke effekter eventuelle sanksjoner vil ha for fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland i Barentshavet påpeker hun at fiskerisamarbeidet har vært stabilt gjennom lang tid og dette er også viktig for fiskerivirksomheten i nordområdene.

– Det er ingen tvil om at sanksjonene utfordrer dette, sier hun imidlertid, og legger til: 

– Det vil komme enkelte unntak og presiseringer fra forbudet om havneanløp og spørsmålet blir hva dette innebærer. Blir det vide og omfattende unntak, vil forbudet i praksis ikke få særlig betydning. Blir unntakene smale, skal det bli interessant å se i hvilken grad Russland vil, som de har gjort før, påberope seg "nødhavn".

Stubholt forklarer at nye sanksjoner fra EU og Norge mot Russland vil kunne utløse ytterligere motsanksjoner. Disse kan naturligvis treffe import av norsk fisk, legger hun til.

– Norske myndigheter vurderer selvfølgelig slike forhold når de gjør de krevende vurderingene av et treffsikkert norsk sanksjonsnivå mot Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina.

Ringvirkninger

High North News har i en rekke artikler belyst hvilke konsekvensene et forbud mot havneanløp av russiske fartøy i Norge kan få.

På den ene siden er det økonomiske konsekvenser og restriksjonene vil blant annet ramme de norske maritime bedriftene som tilbyr leverandørtjenester når skipene legger til kai i norske havner. Et slikt tiltak oppfattes imidlertid ikke som kritisk for norsk fiskerinæring, har administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag tidligere uttalt til High North News.

Til HNN forklarte seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt at fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland ikke nødvendigvis stopper opp umiddelbart .

– Poenget er at det kan føre med seg en rekke ringvirkninger som etter hvert kan sette samarbeidet om forvaltninga i spill, mener han. 

– Vi må snakke om hvilke ressursforvaltningsmessige og sikkerhetspolitiske utfordringer dette kan ha i det lange løp. Vi beveger oss inn på et område hvor vi virkelig bør tenke oss godt om og ikke bare følge EUs sanksjoner blindt. De har verken et samarbeid med Russland i Barentshavet eller en fiskevernsone utenfor Svalbard å tenke på, la Østhagen til. 

Utestengt fra det internasjonale havforskningsrådet

Russland ble også nylig utestengt fra aktiviteter i Det internasjonale havforskningsrådet. ICES gir kvoteråd for torskebestanden som Norge og Russland forvalter sammen i Barentshavet. Det er imidlertid opp til Norge og Russland å fordele kvotene i Barentshavet mellom de to landene. 

– Dette er dramatisk for fiskeriforvaltninga i Nordøst-Atlanteren. ICES gir kvoteråd for alle fiskerier av en viss størrelse i hele det nordøstlige Atlanterhavet, og Russland er en viktig aktør i mange fiskerier her. Russiske forskere har også en veldig sentral rolle i rådet, sa forskningsprofessor Geir Hønneland til High North News om utestengelsen. 

Les også

Nøkkelord