Endrer reglene for valg til Longyearbyen lokalstyre: Må ha norsk tilknytning

Emilie Enger Mehl på Svalbard

Svalbardminister Emilie Enger Mehl første møte med næringsliv og politikere på Svalbard i 2021 (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Regjeringen innfører krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen. Uten en fastlandstilknytning mister altså utlendinger stemmeretten og muligheten til å sitte i lokalstyret.

Da Longyearbyen lokalstyre ble opprettet i 2002, ble samme styringsmodell innført i Longyearbyen som i lokalsamfunnene på fastlandet. Men siden Longyearbyen skiller seg fra fastlandskommunene på flere områder, ble det allerede den gang understreket at lokalstyreordningen måtte evalueres løpende.  

Ved innføringen av lokalstyret hadde størstedelen av befolkningen i Longyearbyen tilknytning til fastlandet. De senere årene har det likevel vært en betydelig tilflytting direkte fra utlandet, siden utlendingslovgivningen ikke gjelder for Svalbard.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier i en pressemelding at tilknytning til fastlandet bidrar til at de som til enhver tid forvalter svalbardsamfunnet har god kjennskap og forståelse av svalbardpolitikken og de rammene som gjelder for Svalbard.

– Derfor innfører nå regjeringen krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen, sier Mehl.

Tilflytting fra utlandet

Hun sier til Svalbardposten at endringen er bestemt for å opprett holde lokalstyrets tilknytning til fastlandet, samt sikre at de som sitter i styret har tilstrekkelig kjennskap til hva som gjelder for Svalbard.

De siste årene har sammensetningen av folk som bor på Svalbard endret seg.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp)

– Vi skal opprettholde et norsk familiesamfunn som er attraktivt å bo i. De siste årene har sammensetningen av folk som bor på Svalbard endret seg og det har skjedd store endringer siden lokalstyret ble etabert i 2002, sier Mehl til avisa.

Svalbardpolitikken setter egne rammer for lokalsamfunnet, blant annet når det gjelder tjenester og velferdstilbud. Lokalstyrets formål er å sikre rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og lokalstyret forvalter på denne måten også interesser av nasjonal verdi.  

– Grundig vurdering

Longyearbyen lokalstyre har heller ingen egen beskatningsmyndighet, og skattenivået ellers er lavt. Det overføres derfor betydelige midler fra fastlandsøkonomien til driften av tjenestetilbud og infrastruktur. Innbyggere med fastlandstilknytning vil dermed ofte ha bidratt til denne finansieringen. Kravet om fastlandstilknytning må også ses i lys av dette.

Forslaget var på høring høsten 2021, og endringene i forskriften er vedtatt ved kongelig resolusjon. 

– Regjeringen har her foretatt en grundig vurdering, og kommet til at endringene er nødvendige, sier justis- og beredskapsministeren.

Skaper større skille

Da forslaget ble sendt på høring, sa lokalstyreleder Arild Olsen (A) til HNN at han hadde forståelse for at staten ønsker mer kontroll over hvem som bor i Longyearbyen, men at å frata dem stemmeretten er å gå feil vei.

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. Foto Line Nagell Ylvisåker

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. (Foto Line Nagell Ylvisåker).

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. (Foto Line Nagell Ylvisåker)

– Om ikke utlendinger i Longyearbyen får rett til å stemme ved lokalvalget, kan det gjøre lokaldemokratiet irrelevant, mente Olsen, som var bekymret for at konsekvensene ved å stenge en stor gruppe innbyggere ute fra lokaldemokratiet vil skape større skille i befolkningen enn det er i dag.

– Om noen blir stengt ute fra det offentlige ordskiftet, blir det også vanskelig å ha kontroll på skjulte makt- og handelsstrukturer, sa han da, og mente også at det ikke er noe som tilsiier at andelen utlendinger vil gå ned selv om de ikke får stemmerett.

– Men det lokale selvstyret kan miste kraften. Det er en unødvendig stor risiko for Norge å ta. Vi kan ikke si om ti år at dette gikk ikke, så nå får de stemmeretten tilbake, sa Olsen, og opplevde at det i hovedsak er nordmenn som problematiserer rammene for Svalbard-politikken og som dytter på grenser og ønsker flere sosiale rettigheter.

Les også:

Nøkkelord