Vil endre reglene for å stemme på Svalbard: – Kommer brått på, sier lokalstyreleder

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. Foto Line Nagell Ylvisåker
Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. (Foto Line Nagell Ylvisåker).
Regjeringen vil stramme inn på reglene når det gjelder utenlandske statsborgeres rett til å stemme og stille til valg i Longyearbyen lokalstyre. Krever tre års botid i en kommune på fastlandet.

Regjeringen vil kreve tre års botid på fastlandet for andre enn norske statsborgere for å kunne ha stemmerett og stille til valg til lokalstyret i Longyearbyen på Svalbard.

Det kommer fram i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet torsdag.

Utenlandske innbyggere har før kunnet stemme og stille til valg etter å bodd minst tre år i Longyearbyen. Denne ordninga har vært på plass i nærmere 20 år siden lokalstyre ble opprettet. Nå kan flere miste stemmerettighetene sine. Regjeringen begrunner forslaget blant annet med den økte tilflyttingen direkte fra utlandet. 

Lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) er bekymret for konsekvensene forslaget kan ha for lokalsamfunnet på Svalbard. Olsen uttaler seg til High North News med forbehold om at han ikke har fått lest gjennom hele høringsnotatet. 

Kan skape skiller 

– Jeg er redd dette på sikt kan skape et større skille mellom de som har en rettighet og de som ikke har. Å ha rettigheter, enten det er på arbeidslivssiden eller når det gjelder stemmerett, utgjør nemlig en stor forskjell for folk. Over tid kan man stille spørsmålstegn om forståelsen for det samfunnet man bor og lever i smuldrer vekk, fordi man har lavere rettigheter enn andre, forklarer lokalstyrelederen.

– Det kan oppstå separate samfunnsstrukturer som blir uoversiktlig og vanskelig å håndtere for lokale og nasjonale myndigheter, sier Olsen og legger til at dette igjen kan være problematisk for den norske svalbardpolitikken. 
 

Et sentralt mål i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på Svalbard. (Foto: Line Nagell Ylvisåker).

Kommer brått på

Lokalstyreleder Olsen sier forslaget fra regjeringen kommer brått på for lokale myndigheter og befolkning på Svalbard. 

– Det er problematisk at forslaget kommer så brått uten at vi var kjent med det. Og vi skjønner at det har oppstått flere reaksjoner blant lokalbefolkningen. Vi skulle gjerne fått en innføring i forslaget før det kom, slik ta vi kunne gitt ut et mer tydelig budskap og hindre diskusjoner på feil grunnlag. Uavhengig om man liker innholdet eller ikke er det viktig at alle forstår det faktiske innholdet.

– Dersom høringsinnspillet blir vedtatt, bør det legges til overgangsordninger. Vi har mange personer her som har stemt og vært politisk aktive over flere år og forslaget oppleves urimelig for mange, legger Olsen til. 

Avslutningsvis sier Olsen at han ikke ser forslaget som et brudd på Svalbardtraktaten.

– Det er innenfor forvaltinga av traktaten og ikke noe brudd, bare en praktisk tilnærming til den.

Direkte tilflytting fra utlandet

I pressemeldingen skriver Justis- og beredskapsdepartementet at innføringen av lokaldemokrati i 2002 var en naturlig konsekvens av utviklingen bort fra den tidligere «company town-modellen. "Det var et mål å gi Longyearbyen den samme styringsmodellen som øvrige norske lokalsamfunn. De fleste som da bodde i Longyearbyen hadde en tilknytning til en fastlandskommune. Dette er ikke lenger tilfelle."

"De seneste årene har det vært en betydelig tilflytting til Longyearbyen direkte fra utlandet, og det er nå et stort innslag av innbyggere som ikke har tilknytning til det norske fastlandet."

– Dette har gjort det naturlig å vurdere om de rammene som i sin tid ble lagt for stemmerett og valgbarhet til lokalstyret, fremdeles er hensiktsmessige. Etter en grundig gjennomgang foreslår regjeringen nå at det skal kreves tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å kunne ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

– En annen grunn til at regjeringen ønsker botid på fastlandet for å kunne velges til lokalstyret, er at de da har bidratt til å finansiere tjenestetilbudet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har ikke lokal beskatningsmyndighet, og den offentlig velferden der er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, legger Mæland til.

Høringsfristen for lovforslaget er satt til 25. oktober 2021.

Nøkkelord