Det arktiske kystlivet: – Krevende å få tak i arbeidskraft i fiskeindustrien

Tommy Torvanger.

Konsernsjef Tommy Torvanger i fiskerikonsernet Nergård. Selskapet eier trålere og produksjonsbedrifter fra Lofoten til Vest-Finnmark. (Foto: Nergård).

Det er nærmest kø for å få jobbe på fiskebåtene til fiskerikonsernet Nergård. I landindustrien er situasjonen stikk motsatt, og selskapet sliter med å få tak i folk med riktig kompetanse. Toppsjef Torvanger mener regjeringa må komme på banen med nødvendige tiltak som gjør det attraktivt å bo langs kysten av Nord-Norge.

Read in English

Fiskerikonsernet Nergård sliter med å rekruttere folk med spesialkompetanse til sine anlegg langs kysten. Utenlandsk arbeidskraft blir også stadig mer krevende å få tak i, sier konsernsjef Tommy Torvanger i fiskerikonsernet.

– Vi investerer mye i anleggene våre og har en målsetting om å foredle mer av fisken. Vi har kommet langt med dette på den pelagiske siden – med sild og lodde, og har en målsetning om å gjøre det samme innenfor hvitfisk-sektoren. Men vi ser at jo mer vi investerer, dess mer har vi behov for folk med teknisk kompetanse, forteller Torvanger til High North News.

– Flere avanserte maskiner kommer på plass og vi trenger flere personer med spesielle sertifikater eller kompetanse på avanserte felt. Det har imidlertid blitt krevende å få tak i de folka vi trenger – og få de til å bosette seg på "yttersia" langs kysten, legger han til. 

Vi har knapt nok strøm.

Administrerende direktør Tommy Torvanger i Nergård.

Tilgang på utenlandsk arbeidskraft

Når det gjelder utenlandsk arbeidskraft, sier Torvanger at han ser tendenser til at disse arbeiderne ikke vil komme til Norge lenger. Den utenlandske arbeidskraften har i lang tid bidratt til å få ting til å gå rundt ved fiskeribedriftene i sesongtoppene, slik som under skreifisket på vinteren. 

– De utenlandske arbeidstakerne har gått ned 30 prosent i lønn på grunn av den norske krona, som har svekket seg mye mot euroen, sa Torvanger under konferansen. 

Merker dere utslagene allerede nå, når det gjelder tilgangen på sesongarbeidere?

Ja, det har vi merket i lengre tid. Det har vært krevende å få tak i folk, rett og slett. De tjener dårligere i Norge og bedre i hjemlandet. Vi er spent på hvordan det blir til vinteren, men vi håper og regner med at vi klarer å få tak i de folkene vi har behov for, utdyper Torvanger.

Filetfabrikken Senjahopen

Fra filetfabrikken i Senjahopen. (Foto: Nergård AS).

Stort behov

Nergård-toppsjefen deltok nylig på Kystkommunenes Fiskerikonferanse i Tromsø, arrangert av Kystens Tankesmie, der han løftet problematikken rundt bosetting i nord. 

– Vi har masse ledige arbeidsplasser langs kysten og et stort behov. Hva kan politikerne gjøre for å få folk til å bosette seg og jobbe i den industrien som dere gjerne vil skal øke og skapes flere arbeidsplasser i? spurte han en rekke politikere som var til stede under debatten. 

– Det er nemlig forsvinnende få statlige arbeidsplasser igjen på de stedene der vi holder til. Vi har knapt nok strøm. Vi er der ennå, og bidrar til arbeidsplasser, la han til. 

Torvanger sier selskapet tilbyr "gulrøtter", som bedre lønn, for å få folk til å bosette seg, men at det naturligvis finnes en grense for hvor langt de kan strekke seg.

– Vi prøver å få det til. Det er vanskelig å få folk til å bosette seg i utkantstrøk. I Tromsø taper du i hvert fall ikke 2 millioner når du vrir om nøkkelen i det nybygde huset ditt. 

– Men det er ikke kun lønn som teller for disse folkene, sier han til avisa og legger til at de aktuelle jobbene knyttet til teknisk personell er helårige arbeidsplasser. For at folk skal flytte må en hel del andre faktorer også bli hensyntatt, for eksempel jobb-, skole- og fritidsmuligheter for familie som flytter med. 

Et problem at man fjerner så mange offentlige tjenester fra lokalsamfunn.

Fiskeriselskapet Nergård har hovedkontor i Tromsø og eier og driver flere fiskemottak på Senja, Sørøya og Værøy. Selskapet eier også fire større trålere. Selskapet er nest størst i Nord-Norges når det gjelder fangst, foredling og salg. Selskapet er eid av Norsk Sjømat (60.10 prosent) og det islandske konsernet Samherji (39.90 prosent). 

Torvanger forteller at situasjonen rundt arbeidskraft er en helt annen på havet. Der er det stor pågang og nærmest kø for å komme om bord, særlig blant unge.

– Gjennomsnittsalderen er på rundt 30 år. Det er en av de positive tingene vi har opplevd de senere årene; det å være fisker har fått en helt annen status, presiserer han. 

Manglende infrastruktur

Hva mener du bør gjøres fra myndighetenes side?

– Det er et problem at man fjerner så mange offentlige tjenester fra lokalsamfunn der ute. Det er kommunene som står igjen. Alle tjenester som ikke blir utført av kommunene forsvinner. Staten trekker seg mer og mer tilbake. Dette ser vi overalt.

– Og når det gjelder dette med strøm; på Senja er det ikke strøm til å gjøre noe som helst. I fjor høst fikk vi brev fra NVE om at ethvert nytt prosjekt i Nord-Norge som krever mer enn 1 MW strøm vil, i utgangspunktet, få nei, legger Torvanger til. 

Nergård-sjefen sier det bør være en hovedoppgave for politikerne framover og komme med tiltak som gjør det attraktivt å bo langs kysten av Nord-Norge.

– Jeg tror ikke de kommer unna skatteseddelen; de er nødt til å se på den for å gjøre det attraktivt å bo her, fortsetter han. 

– I tillegg, det å skulle reise mellom Finnmark og sør i landet er ekstremt dyrt. For en familie for fem kan prislappen for å fly fra Finnmark til Oslo fort havne på 50 000 kroner. Kollektivtrafikken er det også store mangler i. Det myndighetene legger til grunn for samfunnsutvikling i sentrale strøk mangler på mange av disse plassene. 

Fra Kystkommunenes fiskerikonferanse

Fra debatt mellom konsernsjef Tommy Torvanger i Nergård (t.v.) og styreleder Steinar Eliassen i Norfra under Kystkommunenes fiskerikonferanse. (Foto: Hilde Bye).

Kritikk mot trålflåten

Under debatten arrangert av Kystens Tankesmie ble det også rettet kritikk mot trålflåten, som blant annet representeres av Nergård.  

De store trålerne er først og fremst rigget for å fryse råstoffet, sa styreleder og hovedeier Steinar Eliassen i Norfra i debatt med Nergård-sjefen. Norfra, med hovedkontor i Tromsø, driver fiskebruk i Lofoten, i Karlsøy kommune i Troms og i Nordvågen i Nordkapp kommune. 

Eliassen la videre til at trålerne, tilbake i tid, i all hovedsak fikk kvoter for å forsyne fiskeindustrien i Nord-Norge med fisk.

– Vi har altfor lite råstoff tilgjengelig gjennom året. Og dette råstoffet er jo slikt som vi konkurrerer med dere om [Nergård, journ.anm.], blant annet, ettersom trålfisken dere skulle forsyne deres fabrikker med, går frossen ut av landet, hevdet Eliassen.

– De moderne trålerne, som kommer med 1000 tonn på land når de er fullastet, klarer å losse på mindre enn et døgn. De legger igjen ca. 20 øre per kilo i arbeidspenger på terminalen. Vi skaper arbeidsplasser av hvert kilo råstoff; 50-60 ganger mer enn det den rundfrosne fisken gjør, la han til. 

Geir Jørgensen i Rødt

Geir Jørgensen (Rødt) er representant for Nordland på Stortinget. Han er medlem av Næringskomiteen. (Foto: Stortinget).

Et stort problem i Nord-Norge

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen i Rødt henviste blant annet til dårlige erfaringer man har gjort seg langs kysten med industrien i trålerflåten. 

– Jo mer gjennomslag de [store trålselskapene, journ.anm.] får for sin plan, jo dårligere går det for kystsamfunnene, svarte han Nergård-sjefen i forbindelse med mangel på arbeidskraft.

– Men det du tar opp, er kjempeviktig; vi ser det i fiskeriindustrien, i skole, i helsevesenet; det store problemet i Nord-Norge er at vi ikke har arbeidskraft nok til de arbeidsplassene som allerede finnes. Vi har tilrettelagt mye for næringslivet, nå må vi begynne å tilrettelegge for samfunnet i sin helhet, og da må helt andre virkemidler til, fortsatte Jørgensen.

Det er rettet mye kritikk mot dere i trålflåten når det gjelder arbeidsplasser og kvoter. Hva mener du om det?

– Ja, utvilsomt. Det er ofte basert på oppfatninga av hva vi gjør og oppfatningen av hva de mente Kjell Inge Røkke burde gjort på begynnelsen av 2000-tallet [med oppkjøpet av kvoter, journ.anm.]. Men lite er basert på hva vi faktisk gjør, mener Torvanger. 

Skaper dere lokale og regionale ringvirkninger der dere har aktiviteter? 

– Ja, i milliardklassen. På Senjahopen bor det om lag 200 mennesker. På det meste har vi over hundre mennesker i arbeid der. På Værøy bor det 800 personer. Der har vi også over 100 mennesker i arbeid på det meste. På Sørøya kjøper vi fisk ifra opptil 80-90 båter per dag i sesongen. Der vi er til stede har det store ringvirkninger og vi bidrar mye i lokalsamfunnet, svarer Nergård-sjefen.

– For ti år siden var budskapet at vi måtte skape nye arbeidsplasser. Vi har skapt nye arbeidsplasser. Nå er det politikernes sin jobb å sørge for at det blir attraktivt å ta disse jobbene, avslutter han. 

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet. Her kan du lese forrige sak om Agnete fra Bø i Vesterålen som ble leder for fiskemottaket i Skårvågen i en alder av 23 år. 

Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye. 

Les også

Nøkkelord