Riksrevisjonens rapport: Redusert fiskeriaktivitet i flere fiskeriavhengige kommuner

Torsdag blir stortingsmeldinga om det nye kvotesystemet behandlet i Stortinget. 
Regjeringspartiene og Frp ble i forrige uke enige om kvotemeldinga og sikrer flertall for at den blir vedtatt. 

I etterkant av funnene fra Riksrevisjonens undersøkelse om kvotesystemet, foreslo Arbeiderpartiet, SV og Sp at meldinga skulle utsettes. Forslaget falt i Stortingets næringskomité.  

Riksrevisjonen har undersøkt endringene i kvotesystemet i perioden 2004-2018. De viser til at flere av endringene som er gjort i kvotesystemet har bidratt til å føre deler av fiskeripolitikken i en annen retning enn Stortinget har vedtatt i sine mål. Myndighetene får sterk kritikk fra Riksrevisjonen for utilstrekkelig konsekvensutredning av flere av endringene som er gjennomført. 

Mange har stilt seg kritiske til at kvotemeldinga, som legger føringer for fiskeripolitikken framover, behandles i Stortinget bare en uke etter at Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av fiskeriforvaltningen. 

- Riksrevisjonen slo fast at myndighetene ikke har drevet forvaltning av fiskeri i henhold til Stortingets vedtak og vilje, og det er derfor det har blitt så galt. Flere av forholdene som Riksrevisjonen peker på er ikke utredet i kvotemeldinga, som bare vil forsterke det hele, hevder Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. 

Lønnsomhet over sysselsetting

- Hvis de nå vedtar kvotemeldingen, har man vedtatt det som ønsket politikk og med ønsket virkning. Man fortsetter å konsentrere fangstrettigheter på færre fartøy, og dette går selvfølgelig ut over norsk landbasert fiskeindustri, som går inn i en periode med enda dårligere lønnsomhet, sier han. 

- Men fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen påpeker at Riksrevisjonen viser til god lønnsomhet i fiskerinæringa?

- Det berører ikke det som er helt sentralt. Lønnsomheten kommer fordi veldig store kvoteandeler har blitt flyttet fra sjarkflåten til den havgående flåten. Hele strukturpolitikken har blitt drevet frem av et kontinuerlig mas fra de store aktørene om at de hadde for dårlig lønnsomhet og derfor måtte få en større andel av total norsk fangst, som de har fått. Det har utviklet seg til et regime som gjør at man kan beholde og flytte sjarkkvoter opp til den havgående flåten, som i stor grad benytter seg av fryserier og kan selge fisken utenlands, sier han. 

"Gjennom reduksjon i antall fartøy som følge av strukturkvoteordningen har det blitt økt lønnsomhet i fiskeflåten, men den er samlet på færre aktører. Samtidig har eierskapet til fiskeressursene i både hav- og kystfiskeflåten blitt mer konsentrert," ifølge Riksrevisjonen.

Figuren nedenfor viser hvor stor andel av kvoten de ti største selskapene kan fiske i kystfisket etter torsk, makrell og NVG-sild (norsk vårgytende sild):

Rapporten fra Riksrevisjonen viser at Nærings- og fiskeridepartementet i perioden 2004–2018 har "gjennomført endringer i kvotesystemet som blant annet har gjort det mulig å samle stadig flere kvoter på ett fartøy, å bygge større fartøy, og enklere å kjøpe og selge kvoter."

Prisene på kvotene/fiskeritillatelsene har samtidig blitt betydelig presset opp, og de økte kvoteprisene har gjort det vanskelig å rekruttere nye fiskere til fiskeryrket. Riksrevisjonen slår fast at:

• Antall fiskere går ned
• Fiskernes gjennomsnittsalder går opp
• Kvotepriser øker i fartøygruppen under 11 meter, som er den gruppen unge ofte først kjøper seg inn i

Riksrevisjonen understreker betydningen for fiskeriavhengige kommuner av å rekruttere unge fiskere for å sikre at kvoter og fartøy forblir i kommunen når eldre fiskere trekker seg ut. 

Undersøkelsen viser at det i den minste kystflåten er en tydelig sammenheng mellom hvor eierne til fiskefartøy med kvoter er bosatt, og hvor fisken blir levert.

Negative konsekvenser for kystsamfunn

"Etter revisjonens vurdering har den økte eierkonsentrasjonen i hav- og kystfiskeflåten bidratt til at fiskeriaktiviteten konsentreres i noen områder, og reduseres i andre. En lokalt forankret fiskeflåte, med et spredt eierskap, legger til rette for at fiskeriaktiviteten kommer kystbefolkningen til gode," skriver Riksrevisjonen. 

Kjøp og salg av kvoter har bidratt til endringer i den geografiske fordelingen av fiskekvoter og hvor fiskefangster leveres.

For fartøy under 11 meter har Øst-Finnmark, Vesterålen og Vestlandet sør for Sognefjorden hatt en økning i kvoteandel for torsk, mens Vest-Finnmark, Troms og Helgelandskysten har hatt en nedgang i perioden 2004-2018, ifølge undersøkelsen. 

Rapporten påpeker at flere av myndighetenes endringer i kvotesystemet har bidratt til negative konsekvenser for kystsamfunn.

Dette gjelder særlig for endringene gjort i den minste kystflåten, fartøy under 11 meter, som deler en gjensidig avhengighet med fiskeindustrien på land. Fartøy under 15 meters lengde er svært viktige for fiskeindustrien langs hele kysten, skriver Riksrevisjonen. De minste fartøyene er mindre mobile, og lander fersk fisk i hjemkommunen sin oftere enn de større fartøyene. Tilgangen til råstoffet som leveres er samtidig viktig for den landbaserte fiskeindustrien. 

Av rapporten fremgår det at landingene av fersk og fryst råstoff har blitt mer konsentrert. Videre minker andelen tilgjengelig råstoff for industrien, og Riksrevisjonen viser til at en stadig mindre andel av fangsten bearbeides i Norge.

Pedersen peker på virkningene av at kvoter har blitt flyttet opp til den større havgående flåten. 

- Utviklingen går ut over fiskeindustrien på land, ettersom man har flyttet flere av kvotene opp til havgående fartøy og fangsten mer og mer fryses om bord på de store fartøyene og selges til utlandet for produksjon via fryseterminaler og sentralfryselager. Det undergraver på den måten norsk fiskeindustri, som ikke får tak i råstoffet, hevder Pedersen. 

- Trålernes andel av kvoter på torsk, hyse og sei begynner å nærme seg 50 prosent. Nærmere 95 % av denne trålerandelen av fisk går til fryserianlegg og produksjon ut av landet. Det råstoffet kan ikke norsk fiskeindustri konkurrere på i det hele tatt, legger han til. 

Ifølge rapporten har Nord-Norge økt sin andel av landingene av torsk samlet sett, men det er forskjeller mellom fylkene. I Nordland har det vært en nedgang i landingene, mens Finnmark har hatt den største økningen av landinger i perioden. Riksrevisjonen har gjort det mulig å se hvordan kvoteandelen av ulike fartøygrupper og landinger per kommune har utviklet seg på kommunenivå i perioden 2004 til 2018.

- Færre små, lokale fiskemottak

Riksrevisjonen understreker at det "er viktig for aktiviteten langs hele kysten at den geografiske fordelingen av kvoter ikke i for stor grad konsentreres i noen områder og reduseres i andre."

"Undersøkelsen viser at små landanlegg er avhengige av at det fortsatt finnes en flåte av mindre fartøy. Samtidig er det viktig for fiskerne i den minste flåten å kunne få levere fangsten forholdsvis nær der de fisker og bor. De minste kystfartøyene er viktige for å opprettholde sysselsetting i mange kystsamfunn. Etter revisjonens vurdering vil en flåte som består av stadig færre og større fartøy føre til at mange små mottak og industribedrifter langs kysten ikke lenger vil betjenes," skriver Riksrevisjonen. 

Ifølge havressursloven skal Nærings- og fiskeridepartementet i forvaltningen av fiskeressursene legge vekt på en fordeling som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunn. 

Et av Riksrevisjonens hovedfunn er imidlertid at flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet.

Undersøkelsen viser blant annet at: 

• Landingene av fisk konsentreres til færre fiskemottak. 
• Antall fiskemottak som hadde registrert fangst av torsk ble redusert fra 258 i 2014 til 192 i 2018, en nedgang på 25 prosent.
• Nedgang i antall mottak for sild, mens antall mottak for makrell er stabilt.  
• Landingene av fisk fra de fleste fartøygruppene konsentreres hos de største fiskemottakene.
• Det har blitt færre fiskeindustribedrifter i villfisknæringen på nasjonalt nivå. 
• 29 kommuner har mistet all villfiskindustri og ni kommuner har mistet alle fiskemottak i perioden. 
• Sysselsettingen i fiskeindustrien var på samme nivå i 2018 som i 2004, selv om det ble landet om lag 100.000 tonn mer fersk torsk i 2018 enn i 2004. 
• Siden landingene er konsentrert til bestemte deler av året, er det en stor andel sesong- og deltidssysselsatte. 

Riksrevisjonen konkluderer med nest høyeste kritikknivå: det er «alvorlig» at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.

- Det er trist, og ikke til å forstå, at et norsk næringsdepartement underminerer norsk landbasert fiskeindustri. At ikke dette har blitt reist som et sentralt spørsmål i norsk media viser vel egentlig at det norske folk tross alt ikke er så opptatt av fiskeripolitikk, i hvert fall ikke sentralt, legger Pedersen til.