Utviklingen i fiskerinæringa – En kamp om de store verdiene som svømmer utenfor kysten vår

Sommarøy, Troms og Finnmark. Foto: Hilde-Gunn Bye.
Unge som blir værende i nord og samtidig ønsker å etablere seg innenfor kystfiskeriet, i det som er en av Nord-Norges viktigste næringer, møter kvotepriser på linje med leilighetspriser i hovedstaden. 

Kystfisket er viktig for havnasjonen Norge, og for de små lokalsamfunnene langs kysten. For unge  som blir værende i landsdelen og som ønsker å etablere seg i kystflåten, er kvoteprisene så høye at de nærmest er umulig å finansiere uten en stor porsjon egenkapital eller hjelp fra andre hold. 

Leilighetspriser for kvoter

Paul Jensen er aktiv kystfisker og styremedlem i Norges Råfisklag. Han har tidligere vært leder i Norges Kystfiskarlag. Til High North News sier Jensen at det har vært en eksplosjon i kvoteprisene siden den gang han begynte som fisker.

Han påpeker at det i dag er fullt mulig å få kjøpt billige og relativt gode fartøy uten kvoterett, mens kvoter er umulig å finansiere uten egenkapital.  

Paul Jensen, aktiv fisker og styremedlem i Norges Råfisklag. Foto: Hilde-Gunn Bye.

- Min kvote for en båt på 11-12 meter, kan i dag omsettes for ca. ti millioner kroner. Små sjarkkvoter omsettes for tre til seks millioner kroner. Mulighetene for å drive fiske i åpen gruppe uten fartøykvoter er også blitt kraftig redusert de siste to til tre årene. 

Jensen sier dessuten at arvinger til større fartøy i kystflåten kan få vanskeligheter med å overta kvotene dersom de har søsken som må betales ut med kvoteverdier, som for eksempel kan strekke seg oppimot 100 millioner på enkelte fartøy i kystflåten.
 

Utviklingen i kvotesystemet

- Da jeg begynte som fisker i 1974, kunne alle starte som fisker i en åpen allmenning hvor rettighetene var gratis. I 1990 ble allmenningen stengt, og kun de mest aktive fikk delta i et fartøykvoteregulert fiskeri. Kvotenes størrelse var avhengig av fartøylengde. Det utviklet seg etterhvert et system med økte priser ved salg av fartøy med kvoterettigheter og lavere priser for fartøy uten kvoterett. Det vil si prissetting av kvotene, sier Jensen. 

På 2000-tallet ble det mulig å omsette og overføre kvoter mellom fartøy, samt at det ble mulig å samle flere kvoter på et fartøy. Kvoten ble fristilt, slik at den ikke lenger måtte følge båten ved et eventuelt salg. 

- Utover 2000-tallet ble det innført forskjellige strukturordninger hvor det ble mulig å omsette og overføre kvoter mellom fartøy og lengdegrupper uten å omsette fartøyene. Dette førte til en eksplosjon i kvoteprisene, sier Jensen. 

Det er særlig de største båtene med store kvoter, som over tid har akkumulert stor egenkapital. Uthuling av Deltakerloven har også ført mye investorkapital inn i fiskeflåten. Samlet har dette bidratt sterkt til den høye prisstigningen på kystfiskekvoter. I denne kampen har ungdom langs kysten liten mulighet til å nå opp, påpeker Jensen. 

- Villfisk er fantastisk ettertraktet

Steinar Eliassen, styreleder i Fiskekjøpernes forening og administrerende direktør i fiskerikonsernet Norfra, sier til High North News at det har vært en privatisering av fiskeressursene, som har havnet på færre hender. 

Steinar Eliassen, styreleder i Fiskekjøpernes forening. Foto: Skjermbilde fra Fiskefokus sin Facebook-sendte video av innlegg på åpent debattmøte om fiskerinæringa.

- Etterspørselen etter fisk stiger kontinuerlig og det er lukrativt å få sin andel av denne fisken. Dermed stiger kvotene. Og i Norge har man latt de største og de mektigste, de som har hatt tilgang til mest kapital, fått styre utviklinga. Når du har tilgang til kapital, kan du betale godt, fortsetter han. 

Eliassen påpeker også et annet skifte som skjedde på nittitallet. 

- Da kom Kina inn i verdenshandelen, EØS-avtalen kom, flere markeder ble åpnet. Etter den tid har prisene gått i været, og kvoten har økt veldig kraftig, sier han.  
 

Det hele er en kamp om de store verdiene som svømmer i havet utenfor kysten vår.
Steinar Eliassen, styreleder i Fiskekjøpernes forening

Men ifølge havressursloven er det alle vi i Norge som eier fiskeressursene og det skal komme kysten til gode å skape lønnsom og varig sysselsetting og bosetting langs kysten, legger han til. 

Hav
Den nye stortingsmeldinga "Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring" legger til rette for en videreføring av den utviklingen som har preget fiskerinæringa i flere tiår; en forflytning av stadig flere sjarkkvoter til havgående fartøy, sier Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. Foto: Hilde-Gunn Bye. 

Kvotene er med på å regulere fisket. Likevel finnes det tiltak som kan gjøre det enklere for unge å komme seg inn i yrket, sier Paul Jensen og legger til at det fins mange metoder for å redusere kvoteprisene. 

- Innskjerping av Deltakerlovens aktivitetskrav er viktig for å hindre konsentrasjon og opphoping av kvoter i enkeltrederier. Han legger til at kvotene til åpen gruppe må økes slik at det blir mulig å rekruttere inn ungdom som vil prøve yrket uten å sette seg i stor gjeld. 

- Rekrutteringskvoter til de dyktigste fiskerne i åpen gruppe må også innføres, for å gi mulighet til etablering av egenkapital. En større andel av totalkvoten må også disponeres til kvotebonusordninger, som må stimulere til ansvarlig fiske som for eksempel helårsfiske, kvalitetsfokus og fiske på andre fiskeslag.

Endringer i rekrutteringskvotene

Rekrutteringskvotene har vært en ordning for unge fiskere som trenger hjelp til å få en fot innenfor næringen. «Siden rekrutteringskvotene ble innført i 2009 har det blitt tildelt mer enn 120 deltakeradganger. Ordningen har gitt flere muligheten til å etablere seg som fartøyeier,» skriver Fiskeridirektoratet.

I påvente av at den nye stortingsmeldingen som regjeringen har lagt frem, «Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskenæring», skal bli behandlet i Stortinget er det ikke lagt opp til å utlyse rekrutteringskvoter for 2020. 

Jensen påpeker at det er bra at regjeringen tar seg en tenkepause angående rekrutteringskvoter. 

- Det er få som synes det er rart at de tar det med ro med rekrutteringskvoter. Jeg er egentlig for rekrutteringskvoter, men det har vært flere merkelige tildelinger, og når de for eksempel blir gitt til mannskap på de store båtene ute til havs, skaper ikke det nødvendigvis de beste ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen understreker i en e-post til High North News at fiskerinæringen er avhengig av å tiltrekke seg nye fiskere. 

Fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet. 

Om endringene rundt rekrutteringskvoter, skriver Sivertsen:

- Det viktigste tiltaket for å sikre rekruttering til fiskeflåten er gode rammebetingelser som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser om bord på fiskefartøy. I kvotemeldingen foreslår vi å endre rekrutteringsordningen. Ordningen skal gjelde for fiskere under 30 år, og ha en varighet på fem år.

- Kvotemeldingen inneholder imidlertid også andre tiltak for å styrke rekrutteringen. Nå avventer vi Stortingets behandling. I påvente av Stortingets behandling er det ikke lagt opp til å utlyse rekrutteringskvoter for 2020.

Samtidig som Nord-Norge preges av fraflytting særlig blant unge mennesker, blir det også vanskeligere for unge å etablere seg som kystfisker i landsdelen, mye på grunn av for høye kvotepriser.

- Har fiskeriministeren noen kommentarer til dette -  og vil det sees nærmere på endringer for å få ned kvoteprisene?

- Det er viktig at unge velger å jobbe i næringen. Det er de som skal utvikle næringen videre, sier fiskeriminister Sivertsen. 

- Fiske er i dag et ettertraktet yrke med god avlønning. Jo høyere lønnsomheten er i fiskeriene, jo høyere blir kvoteprisene. Samtidig er det mye som tyder på at de høye prisene virker som en sperre for unge som ønsker seg inn i næringen. Sjarkflåten er viktig for å rekruttere ungdom til næringen. Regjeringen ønsker å legge til rette for en kystflåte med lokal tilknytning, med mange små enheter som fisker nært kysten. 

- Jobbes det med andre tiltak for å forhindre større forskjeller i markedet, slik at kvotene ikke samles på for få hender og at prisene presses opp?

- Kvoteprisene er først og fremst et resultat av høy lønnsomhet. Fiskerne tjener i snitt det dobbelte av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge. Hvor mange kvoter som kan samles på ett fartøy er også viktig i denne sammenhengen. Regjeringen ønsker ikke å øke dagens kvotetak. 
 

Et samspill 

Samtidig som at det er stor lønnsomhet i fiskeryrket, kan de høye kvoteprisene skremme unge vekk fra å ta sjansen på kystflåten.

- Ikke alle tar sjansen på å investere mange millioner, for så å ikke vite om de lykkes som fiskere, for du skal også være ganske dyktig for å få det til, sier Eliassen. 

- Det er det eneste man hører, at det er alt for dyrt.

Både Jensen og Eliassen påpeker at kystfiskerne er viktig for lokalsamfunnet fordi ringvirkningene fra trålerne for lokalsamfunnet er mye mindre enn ringvirkningene fra kystflåten, som også kommer lokale bedrifter til gode. 

Fra en av lokale fiskefabrikkene, Sommarøy Fisk. Foto: Hilde-Gunn Bye. 

Et eksempel er å se på lønnskostnader ved landanleggene per kilo fisk.

- Lønnskostnadene er i underkant av ti øre per kilo fisk ved å levere fisk til fryseterminalen [tråler, journ.anm.], i motsetning til fem til seks kroner per kilo fisk ved konvensjonelle lokale fiskebruk, sier Eliassen.

- Det er 50 til 60 ganger mer. Mens vi kan sysselsette 50 mennesker på fem millioner kilo, vil ikke det være til mer enn ett menneske på en fryseterminal. Det er de tallene du kan lese ut i fra regnskapet her i Tromsø, på to av de største fryseterminalene som hadde 250.000 tonn fisk gjennom her fra to år siden, ved det siste regnskapsåret. De lønningene de betalte, var i underkant av ti øre per kilo fisk.

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag, holdt tidligere i vinter innlegg på åpent debattmøte i Bodø om fremtidens fiskerinæring. Fra venstre: Geir Jørgensen, Naturvernforbundet, Maylinn Stomperud, Norges Kystfiskarlag, Steinar Eliassen, styreleder i Fiskekjøpernes forening, Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag og Kirsti Saxi, fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, Nordland Fylkeskommune. Foto: Hilde-Gunn Bye. 

En næring for framtida? 

På et debattmøte om fiskerinæringa og den nye kvotemeldinga i Bodø forrige uke hevdet Eliassen at det legges opp til en endelig privatisering av fiskeressursene i meldinga og at det er årsaken til at en rekke kystsamfunn går en veldig mørk fremtid i møte.

- Hva mener du med det? 

- Når du samler kvoten på færre båter, når det blir færre aktører og færre som kan levere fisk rundt på kysten, betyr det jo at det blir stadig færre fiskekjøpere. Akkurat nå snakker vi om at det er fare for mannefall blant fiskeindustribedrifter, fordi konkurransen om råstoff er så hard, og det fortsetter. Da blir det antakelig noen få vinnere igjen, men for kysten som sådan og Nord-Norge, den tilbakegangen i folketall, den vil bare fortsette. 

- I tillegg har man selvfølgelig urbaniseringstendens i samfunnet. Det kommer på toppen av at mulighetene for sysselsetting og bosetting tas fra dem som bor nær ressursene langs kysten.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: