Det arktiske kystlivet: Johan (23) er sjef på fiskemottak i Lofoten

– Jeg stortrives som fiskekjøper og synes rollen er interessant – selv om det kan bli lange dager og netter, forteller Johan Larsen (23) til High North News nede på kaia i Sørvågen.

Det lille tettstedet med sine 400 innbyggere ligger i Moskenes kommune, helt ytterst i Lofoten. Bygda er omringet av den ville Vestfjorden – og stupbratte, grønne, tåkete fjellsider. Det er sent i august og en rolig stemning i det gamle fiskeværet. 

Til kai ved mottaket ligger fiskefartøyet «Jarl Inge». Like bortenfor åpnes en garasjeport. Ut kommer tre arbeidere som trolig er ferdig for arbeidsdagen. 

Johan er fjerde generasjon i familiebedriften Johan B. Larsen AS der far, Arne Johan, er daglig leder. Selv er den yngre Johan daglig leder for Stamsund Fiskemottak som bedriften kjøpte i 2022. Denne vinteren ble hans første sesong som bestyrer av driften ved mottaket.

Å bli fiskekjøper var ikke planen

Hvordan var det å trå inn i stillingen som sjef på et fiskemottak?

– Det var ingen brutal start. Jeg har lært det meste man trenger å vite gjennom oppveksten og av de som har vært mine ledere her.  

– Selvfølgelig kan det være stressende. Samtidig er det artig å få nye utfordringer og bli sin egen sjef, sier 23-åringen med et smil.

Vi setter oss ned på kontoret på loftet i mottaksanlegget.

Johan forteller at han vokste opp i nabobygda Reine. Før han tok over som sjef i Stamsund, som ligger rundt syv mil nordover, jobbet han ved Johan B. Larsen i to år. Her er han fortsatt involvert i produksjonen.

– Det hele startet med et friår der jeg arbeidet her i familiebedriften. Deretter bygde det på seg, og jeg endte opp med å bli til slutt.

Den opprinnelige planen til Johan var imidlertid ikke å bli fiskekjøper.

– Både advokatyrket og andre yrkesveier virket interessant, men jeg trivdes i rollen og ble værende. Nå er jeg veldig fornøyd med det valget, konstaterer han.

Mye ansvar 

Kjenner du til mange andre unge som også driver mottak her i regionen?

– På mottaksiden er det færre unge mennesker. I fiskeriet er det flere, forteller Johan. 

Mens han holdt seg på landsiden og i familiebedriften, jobber mange av vennene og familien i fiskerinæringa på båt. 

– Både lilleboren min og flere kompiser er feskera. Mange av de bor på Leknes, som jo blir nærmeste "by" her i området. 

Da Johan tok over som sjef ved fiskemottaket i Stamsund, ble han leder for nærmere 20 ansatte. De fleste av disse er fra Polen og arbeidsspråket er engelsk. 

Hva synes du om lederrollen?

– Jeg liker rollen og trives med å ha ansvar. Så klart er det også en krevende oppgave å få, og det kan til tider være både småskummelt og stressende, sier han og fortsetter:

– Men jeg er fornøyd med hvordan jeg har løst lederrollen hittil. Vi har fått inn gode rutiner hos arbeiderne. Noen av dem har tidligere jobbet her i Sørvågen og jeg kjente derfor flere av dem fra før. Det har også bidratt til å gjøre mange ting litt enklere for meg. 

Johan forteller at de polske ansatte er hardtarbeidende og innehar svært god kompetanse i det de gjør; med mye farlig arbeidsutstyr i produksjonen av fisk er det sistnevnte spesielt viktig. 

Hektiske vinterdager

Ved mottaket i Stamsund omfatter produksjonen hovedsaklig pakking og sløying av ferskfisk. De tar også imot kvalkjøtt, noe som er helt nytt for familiebedriften. 

Hvordan er en typisk dag i vintersesongen?

– Den starter tidlig om morgenen. Vi tar imot båtene som kommer til land og får sløyd fisken. Så pakkes og produseres det fisk. Det blir også en del papirarbeid og mye som skal registreres. Jobben i Stamsund inneholder mye mer administrativt arbeid sammenlignet med hvordan jeg jobbet her i Sørvågen. Da var jeg for det meste på gulvet og sløyet og pakket fisken, sier han. 

Ved anlegget i Sørvågen mottar, produserer og selger bedriften i hovedsak fersk torsk (skrei i sesongen), hyse og sei. Her henges og eksporteres også tørrfisk. 

– Når vi kommer oss for fullt i Stamsund tar vi sikte på å drive egen tørrproduksjon derfra også. 

Johan forklarer at hvitfisken som selges fersk pakkes i 10-20 kilo isopor-esker som sendes på paller til Europa. Selv om det meste av dette går til kontinentet, sender de også noe ferskfisk i kar. Disse går særlig til klippfiskprodusenter på Vestlandet som kjøper fisken for å salte selv. 

Både ved fiskemottaket i Stamsund og Sørvågen tar bedriften sikte på helårsdrift.

Johan forteller at de har 15-20 faste båter som leverer ved anlegget. Mange av de er lokale båter, mens noen kommer sørfra til skreifisket år etter år.  Blant de lokale fiskefartøyene er også tre til fire snurrevadbåter som kan levere fisk gjennom hele året. 

– Vi tar imot råvarene så lenge båtene driver på med fiske. Akkurat nå er andre periode av blåkveitefisket ferdig. Båtene fisker det meste nå fram mot jul, men det går særlig i sei og hyse. Vi bruker å ha åpent i romjula og så starter det med full kjøpeaktivitet etter nyttår når skreifisket starter. 

Hvordan var aktiviteten gjennom denne vintersesongen i Stamsund?

– På innersida av Lofoten har det vært dårligere fiske. Noen båter kom fra yttersida og leverte her, men vi fikk ikke det kvantumet vi ville ha. I Stamsund fikk vi imidlertid prøvekjørt oss og etablerte gode rutiner. 

Det meste av aktiviteten foregår ved Sørvågen-anlegget. Rett utenfor her ligger det gode fiskefelt og bedriften har kjøpt fisk hele sommeren. 

Bedriftens årlige kvantum varierer med tilgangen på fisk, men ligger nå på 1000-1500 tonn. I år var også fiskeprisene særlig høye, og runda 50 kroner kiloen for hel torsk i Lofoten.

Hva gjør det med lønnsomheten deres?

– Lønnsomheten blir mindre jo mer vi betaler for fisken. Så må man også legge til arbeidspenger og fraktkostnader. Vi kjøper jo ikke fisken om vi ikke tjener på den, men det blir ikke det store overskuddet på antall kilo når man er så høyt oppe i pris. 

Utfordringer i næringa

Når High North News spør om det er noe som bekymrer 23-åringen med tanke på fiskerinæringa og framtida, trekker han blant annet fram at fiskeriet på innersida av Lofoten har vært dårlig de siste årene. 

– Siden 2021 har det dabbet veldig av. Den gang var det svært god tilgang på fisk, og Stamsund var så å si midtpunktet. Nå er det mye mindre. 

Han legger til at silda på yttersida ofte kan forstyrre torsken. Da blir den opptatt av mat og kommer seg ikke helt inn på innersida for å gyte.

– Heldigvis sier mange at dette med skreiinnsiget går i sykluser. 

En annen mulig utfordring Johan ser omhandler tilgangen på arbeidskraft ettersom polske arbeidere tjener mer og mer i Polen. 

– Vi ser nå at en del av polakkene tjener mye bedre på hjemmebane nå sammenlignet med for ti år siden. Det kan muligens gjøre det vanskeligere å få tak i denne arbeidskraften. Selv om det ikke er et problem akkurat nå, kan det være større sjanse for at noen foretrekker å bli der istedenfor å komme hit.

– Mange av våre polske arbeidere har jobbet her i vintersesongen i 15 til 20 år. Disse er godt innarbeidet og foretrekker nok å komme tilbake, men det kan bli vanskeligere å få tak i helt nye, avslutter han.

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet.

Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye.