Dansk historiker ønsker Skottland velkommen tilbake til Skandinavia

Historiker Bjarke S. Drejer (innfelt) tror det er på tide å snakke høyt om muligheten for et uavhengig Skottland i EU og i Nordisk råd. Foto av Callanish Stones, Isle of Lewis, Skottland. Foto: jbdodane/Flickr og privat

Politiske kommentatorer i Skottland spøker med at landet bør «komme tilbake til» Skandinavia post-Brexit. Men den danske historikeren Bjarke S. Drejer er ikke så sikker på at ideen bør avfeies som en vits.

Dagen før Brexit var et faktum besøkte en delegasjon fra Nordisk råds presidentskap det skotske parlamentet. Der møtte de blant andre Ken Macintosh, som er fungerende leder av det skotske parlamentet.

De nære, historiske og kulturelle båndene mellom Skottland og Norden, og viktigheten av et fortsatt samarbeid, ble understreket av begge sider.

Det å etablere sterkere bånd mot nord, spesielt Norden og Nord-Atlanteren, sees på som en strategi for å åpne opp nye dører nå som Brexit har lukket de tradisjonelle. Og det skotske parlamentet søker nå et enda nærmere samarbeid med Nordisk råd.

Vil «ta tilbake» Skottland

Men den danske historikeren Bjarke S. Drejer drar det enda lenger i en kronikk publisert i den skotske avisa The National

Nordisk råd besøkte det skotske parlamentet 30. januar. Emma Harper, Ken Macintosh, Silja Dögg Gunnarsdóttir, Hans Wallmark, Oddný Harðardóttir og Beatrice Wishart. Foto: Arne Fogt Bergby

«Mens mange kommentatorer har spøkt med at Skottland skulle «komme tilbake» til Skandinavia, bli med de andre nordiske landene i Nordisk råd og kutte båndene til et England som nekter å høre på det skotske folks ønsker, er jeg ikke sikker på om ideen skal avfeies som en vits», skriver han.

Overfor High North News forklarer Drejer, som altså er historiker og med internasjonal historie som interessefelt, at han følte behov for å se nærmere på temaet etter å ha lest med noe spøkefulle politiske kommentarene, i både Skottland, men også Danmark. 

Bjarke S. Drejer, dansk historiker. Foto: privat

- Kronikken var ment som et lite innspill i debatten, som også danske kommentatorer snakker om. Danmark og Skottland har jo begge grense til Nordsjøen og mange mener Skottland i større grad bør se til Danmark. Til del fordi man ikke ønsker å miste forbindelsen til Storbritannia, men også fordi man har meningsgrunnlag til felles, sier han. 

Drejer anerkjenner i kronikken den århundrelange historien som skottene deler med britene og erkjenner at språklig sett har de mer til felles der, men mener likevel det er på tide å tenke nytt.

«Mens skottene var de som overveldende stemte for å forbli i EU, hadde resten av landet andre planer. Da Skottland stemte på uavhengighet i 2014, virket de veldig reelle bekymringene for økonomi og valuta i et uavhengig Skottland å svinge avstemmingen».

Drejer mener det økonomiske argumentet mot uavhengighet ikke lenger holder mål: 

- Jeg tror et uavhengig Skottland vil klare seg bedre enn mange tror. Mange «maler fanden på veggen», men jeg er opptatt av å se på løsninger, ikke bare utfordringer, sier han. 

Jeg tror et uavhengig Skottland vil klare seg bedre enn mange tror.

Bjarke S. Drejer, historiker

I kronikken siterer han Forbes og Bloomberg, som begge har rapportert at Brexit er på vei til å koste Storbritannia mer penger, i tapt økonomisk vekst alene, enn hele medlemskontingenten siden de ble medlem av EU.

«Det blir ikke bedre, uansett Boris hva som forestiller seg. Helt ærlig tviler jeg på at han bryr seg om landet blir fattigere, som ham og hans egne vil gjøre det bra. Jeg har veldig liten tro på regjeringens evne til å forhandle fram en tilfredsstillende handelsavtale etter EU-landene etter Brexit. Alt i alt ser skotsk uavhengighet mer attraktivt ut for dagen».

Åpner nye dører post-Brexit

I september i fjor lanserte Skottland et nytt politisk rammeverk der de promoterer seg selv som «en europeisk inngangsport til Arktis». I dokumentet lover den skotske regjeringen et enda tettere samarbeide med sine arktiske naboer.

Les også

Årsaken til lanseringen av «Arctic Connections» er todelt: For det første er arktiske land er allerede store handelspartnere for Skottland, og utgjorde tilsammen nærmere 30 prosent av den utenlandske eksporten i 2017. For det andre er det Brexit, som både har og fortsatt skaper stor usikkerhet både innenfor og utenfor Storbritannias grenser. Brexit har møtt sterk motstand i Skottland og folkeavstemningen viste en sterk støtte for å forbli en del av EU i alle skotske valgregioner.

Men det som fortsatt ikke er så tydelig, er hva Skottland vil ha til gjengjeld, skriver Alexandra Middelton i en analyse her i High North News.

Brexit tema for ministermøte

Da Nordisk Råd var på besøk i Skottland i slutten av januar, var Brexit, hva det vil si for Skottland og dets innvirkning på samarbeidet med Norden og EU, naturligvis tema.

Silja Dögg Gunnarsdóttir. Foto: Framsókn

- Historisk sett har det alltid vært tette bånd mellom de nordiske landene, Skottland og resten av Storbritannia. Nordisk råd vil gjøre alt for å sikre at dette nære samarbeidet fortsetter. Til tross for Brexit, ønsker vi at Skottland skal vite at hun alltid vil ha venner i Norden, sier presidenten for Nordisk råd, Silja Dögg Gunnarsdóttir i en artikkel på Nordisk Råds hjemmesider.

Gunnarsdóttir ledet delegasjonen, som også besto av visepresidenten, Oddný Harðardóttir, og medlem Hans Wallmark.

- Jeg kan ikke understreke sterkt hvor viktig det er for landene våre å opprettholde nære forbindelser med De britiske øyer. Vi ville selvfølgelig ha foretrukket at Storbritannia hadde forblitt i EU, men vi må leve med realitetene i situasjonen og få mest mulig ut av det,  sa Hans Wallmark.

 

Vi ville selvfølgelig ha foretrukket at Storbritannia hadde forblitt i EU, men vi må leve med realitetene.

Hans Wallmark, Nordisk Råd

De skotske vertene understreket også de nære båndene mellom Skottland og Norden.

- Det var en virkelig glede å ønske kolleger fra Nordisk råd velkommen til det skotske parlamentet i dag. De historiske, kulturelle og geografiske båndene mellom oss er allerede betydelige, og med en agenda som dekker alt fra biologisk mangfold til falske nyheter, er det tydelig at vi også sliter med mange av de samme sakene. Jeg har alle håp om at vennskapet vårt vil fortsette å utvikle seg og blomstre, sa presidenten for det skotske parlamentet, Ken Macintosh.

Vil snakke om uavhengighet

Selv om skottene stemte ned uavhengighet i 2014, mener det skotske Scottish National Party (SNP), som for tiden sitter med makten, at Brexit har endret det regnestykket. De argumenterer for at anti-uavhengighetskampanjene villedet velgerne ved å love at å stemme for å forbli en del av Storbritannia var den eneste måten å forbli en del av EU.

Den skotske energiministeren Paul Wheelhouse, sa i et intervju med High North News under konferansen Arctic Circle i Reykjavik at «sjansen for at en annen folkeavstemning synes stadig mer sannsynlig».

Den skotske energiministeren, Paul Wheelhouse, sammen med den tidligere islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson for å fremme Skottlands arktiske politikk. Foto: Arctic Circle

Barke S. Drejer erkjenner at han er «en talsmann for selvbestemmelse», og at han også støtter og har forståelse for at Grønland ønsker å løsrive seg fra Danmark. 

- Verken Skottland eller Grønland har økonomisk eller militær selvbestemmelse, så på det punktet kan de to uavhengighetskampene sammenlignes. Men en viktig forskjell er at skottene aldri har vært undertrykket av Storbritannia sånn som grønlenderne har av Danmark, sier han til High North News. 

Les også

Historikeren tror det er på tide å snakke høyt om muligheten for et uavhengig Skottland i EU og i Nordisk råd. Ikke bare på grunn av økonomien: Skottene har mye til felles med Skandinavia i måten vi lever på, natur og klimatiske forhold, argumenterer han i kronikken som avsluttes:

«I Norden er vi stolte av våre nasjonale identiteter. Vi er danske, svenske, finske, norske, islandske, grønlandske, færøyske og ålandske øyer, og nordiske andre, og europeiske tredje. Vi er søskenland, men hver av oss smiler vår egen vei. Når vi møtes ute i verden, føler vi en reell slektskapsfølelse. Kanskje vi en dag kunne legge skotsk til den listen.»

Kronikken har fått over 100 kommentarer, både av positiv og ikke så positiv art. 

Nøkkelord