Arne O. Holm mener Arktisk råd er dødt. Lenge leve Arktisk råd

Som møtested mellom øst og vest på høyt politisk nivå, også etter 2014 og Russlands annektering av Krym, er Arktisk råd steindødt.

Som forum for forskning og samarbeid innenfor spørsmål som klima, urfolksrettigheter og demografi, finnes det fortsatt et håp om at rådet vil overleve.

Henger ikke bare på Russland

Arktisk råds framtid som et vitenskapelig verksted for nordområdene, henger ikke bare på Russland. Det handler også om hvor langt de syv arktiske statene på vestlig side er villig til å strekke seg for å involvere russiske aktører.

Etter Russlands invasjon av Ukraina, og sammenbruddet i Arktisk råd, har Norge, med diplomat Morten Høglund i spissen, jobbet kontinuerlig med å stake ut en framtid for rådet. Et brudd med Russland på politisk nivå var uunngåelig. Men mange, særlig innenfor klimarelaterte spørsmål, har vært opptatt av å videreføre samarbeidet. Problemet er at uten russiske forskere, halve arktisk ligger i Russland, faller store deler av klimaforskningen sammen.

I dag står samarbeid med russiske institusjoner på sanksjonslista overfor Russland. Uten en form for oppmykning av disse sanksjonene, står arktisk klimaforskning ganske ribbet tilbake.

Her er det ulike syn blant de vestlige medlemmene av Arktisk råd. Særlig de arktiske statene som også er medlem av EU og må følge EUs sanksjonslinje, har skapt store utfordringer underveis i arbeidet med å sikre en overgang fra russisk til norsk lederskap. Finland og Sverige er forpliktet av EUs sanksjonslinje. Det samme gjelder til en viss grad også Danmark, selv om deres medlemskap i Arktisk råd er knyttet til Grønland.

Det lover godt

På sikt knytter spenningen seg til om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å organisere et samarbeid som omfatter alle de åtte arktiske statene, altså inklusive Russland.

På kort sikt, fram til den formelle overtakelsen 11. mai, er det også spenning knyttet til den formelle prosessen.

I et intervju med High North News i går, mandag, sier Russlands arktiske ambassadør, Nikolaj Korchunov, at Russland fortsatt anser Arktisk råd som et viktig forum for samarbeid. Han stiller heller ikke spørsmål ved prosessen som skal foregå i mai.

Det lover godt.

I sin ferske arktiske strategi ønsker Russland å svekke betydningen av Arktisk råd og heller flytte tyngdepunktet i arktiske spørsmål mot Kina og India. Men det betyr altså ikke nødvendigvis at Russland stikker kjepper i hjulene for norsk lederskap.

Skifte av lederskap i Arktisk råd skjer ofte med pump og prakt. Det kommer ikke til å skje denne gangen. Møtene blir digitale og uten nasjonal politisk deltakelse. Det kommer heller ikke noen felles, strategisk og politisk uttalelse slik tradisjonen er.

Som langrenn på ski

Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018, da Finland overlot formannskapet til Island. Den gangen var det USA som stakk kjepper i hjulene for en felles erklæring.

Da Canada i 2015 overlot formannskapet til USA var konfliktene med Russland så krevende at selve ministermøtet ble arrangert på en måte som knapt gjorde det mulig for en journalist eller andre som følger disse prosessene å være til stede.

Nå er det altså Norges tur, i rådets mest krevende periode.

Å påstå at prosessen følges med interesse fra resten av verden, ville være en kraftig overdrivelse. Arktisk råd er i ferd med å bli litt som vintersporten langrenn, med et utestengt Russland og Norge i førersetet.

Men både den arktiske befolkning og resten av verden er tjent med et internasjonalt samarbeid om spørsmål som avgjør klodens framtid.