Samisk roman vant Nordisk råds litteraturpris for første gang på 35 år

Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.

– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.

Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.

Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.

Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.

I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.

Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.

Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.

– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.

Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.

Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.

Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.

Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.

Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.

"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.

Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.

Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.

Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.

Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.

Stortingets næringskomite foreslår at regjeringen skal utrede mulighetene for et statlig mineralselskap.

E24 skriver at de rødgrønne partiene ber regjeringen utrede et statlig mineralselskap eller fond for mer kontroll over Norges mineralressurser. Det er imidlertid ulike syn på et statlig eierskap eller fond, sier mineral­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, til avisa.

Han trekker også fram Kinas dominans i mineralutvinning- og verdikjeden i dag.

– Vi er i en situasjon hvor Kina dominerer både prosesseringen og utvinningen av noen av de mest kritiske mineralene vi trenger, både i grønn industri, i teknologi vi omgås, men også i forsvarsindustrien. Da må Europa og Norge ta mer ansvar for tilgangen til de viktige mineralene.

– Dette er et tydelig og viktig signal om at Norge skal ta en mer aktiv rolle i utviklingen av kritiske mineraler. Det er viktig for å få fart på utviklingen av norske mineralprosjekter, sier LO-sekretær, Frode Engen i en pressemelding fra arbeidstakerorganisasjonen.

– LO har vært tydelige på at vi mener staten må bidra mer. Både for å realisere prosjekter og sikre best mulig ressursutnyttelse. Her leverer næringskomiteen, sier Engen.

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 2.juni.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon reiser på offisielt besøk til Japan 1.–4. juni 2026.

I den forbindelse skal Norsk Polarinstitutt signere en samarbeidsavtale med Japans National Institute of Polar Research.

Det melder Norsk Polarinstitutt på sin nettside.

Signeringen mellom de to forskningsinstitusjonene skjer under et seminar 1. juni, som Arctic Frontiers arrangerer i samarbeid med den norske ambassaden i Tokyo.

– Avtalen med NIPR formaliserer et langt og svært verdifullt samarbeid, der vi har bygget kunnskap i både Arktis og Antarktis. NIPRs langvarige tilstedeværelse i Ny‑Ålesund har blant annet hatt stor betydning for forståelsen av arktisk klima og økosystem. Samarbeidet i RINGS‑prosjektet viser hvordan internasjonal innsats er avgjørende for å redusere usikkerhet om isdekkets utvikling i Antarktis – med globale konsekvenser for havnivå og klima, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.