Norge åpner generalkonsulat på Grønland

Gjennom Nordic Blood Supply Project vil Nord-sverige, Norge og Finland samarbeide for å sikre tilgang på blod i kriser og krig i nordområdene.

Målet er at regionene i Nordkalotten skal kunne hjelpe hverandre når behovet blir stort, skrivet SVT.

Sverige har siden 2003 vært med i den nordiske helseberedskapsavtalten, men det har manglet en felles ordning for blodforsyning. Forskjellige regler og lover i landene har gjort utveksling av blod vanskelig.

- Prosjektet er en av de mest prioriterte beredskapsplanleggingene som pågåer her oppe akkurat nå, sier Henrik Brännholm, akuttlege i Region Norrbotten, til SVT.

Denne uka er nordiske ministre og parlamentarikere samlet til Nordisk råds sesjon i Helsinki, Finland.

I forlengelsen av en utenrikspolitisk debatt i plenum onsdag, skal Danmark være vertskap for et utenriksministermøte om Arktis og den bredere sikkerhetspolitiske konteksten. Grønland og Færøyene vil også delta på møtet.

– Russland fortsetter sin brutale krig mot Ukraina, som samtidig er en direkte trussel mot europeisk og nordisk sikkerhet. Norden står urokkelig sammen i støtte til Ukraina, og vi vil fortsette å sende et utvetydig signal om oppbakking til Ukraina og øke presset på Russland. Samtidig skal vi snakke åpent om Arktis, der sikkerhetssituasjonen krever tett nordisk samarbeid, sier den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (M).

Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).

Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.

I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.

Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.

”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.

Grønlands regjering er åpen for å gå tilbake til UTC-3 og avskaffe sommertid. Grønlands største næringslivsorganisasjon, Sulisitsisut, advarer mot endringen.

Det skriver den grønlandske allmennkringkastere KNR.

I 2023 flyttet Grønland klokka én time fram, fra UTC-3 til UTC-2. Siden den gang har spørsmålet gjentatte ganger vært oppe i det grønlandske parlamentet, Inatsisartut.

Med UTC-3 blir tidsforskjellen til Europa opptid fem timer om sommeren. Sulisitsisut frykter at dette vil redusere forbindelser til europeiske destinasjoner, øke kostnadene for bedrifter og i verste fall koste arbeidsplasser.

Organisasjonen ber derfor Inatsisartut om å utsette eventuelle endringer til tidligst 2028.

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.

Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.

– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.

Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.

Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.

Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.

I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.

Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.

Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.

– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.

I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.

– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.

På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.

Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.

LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid

Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.

Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.

Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.

Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.

Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.

"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.

Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.

I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.

Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.

– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.

– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.

Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.

Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.

Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.

– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.

Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.

I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.

– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.

Rekebestanden og kvotene for rekefiske har falt betydelig i farvannene rundt Grønland, melder Grønlands krinkastingsselskap KNR.

Ved Royal Greenlands fabrikk i Sisimiut har antallet reker sunket så mye at antall ansatte er redusert med nesten 50 personer.

I fjor hadde bedriften 137 ansatte, i dag har tallet sunket til mellom 90 og 95.

I mars uttalte fabrikksjef Hans Lars Olsen at de hadde gått fra en driftstid på 17 timer om dagen, seks dager i uka, til 12 timer om dagen, fire dager i uka.

Nå er arbeidstimene ytterligere redusert til 10 timer om dagen.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.

Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.

Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.

Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.