Norge åpner generalkonsulat på Grønland

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.

Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.

Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.

Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.

Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.

– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:

– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.

Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.

Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.

Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.

Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.

Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.

Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.

«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.

Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.

Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.

Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.

Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.

Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.

Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.

Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.

– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Grønlands regjeringsleder Jens‑Frederik Nielsen retter skarp kritikk mot Danmark for manglende fremdrift i byggingen av nye arktiske patruljeskip.

Ifølge ham har prosessen stått stille i over halvannet år, skriver DR.

- Selvfølgelig er det ikke tilfredstillende. Jeg mener at når det er bestemt at du skal bygge inspeksjonsskip fordi den nåværende flåten allerede er gammel, bør du fremskynde prosessen, sier Nielsen til DR.

Planen om fem nye patruljeskip ble lansert i 2025, men tekniske spesifikasjoner og kontraktforhandlinger er fortsatt uavklarte.

Også grønlandske politikere i Inatsisartut uttrykker frustrasjon over tempoet og ber Danmark få skipsbyggingen i gang.

Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.

Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.

– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.

For første gang i nyere tid har vernepliktige blitt sendt på øvelse til Grønland, hvor de skal øve og trene militære ferdigheter i ukjent terreng, delta i operativ tjeneste under øvelsen Arctic Endurance, og samarbeide med sine grønlandske kolleger i arktisk grunntrening (Arktisk Basisuddannelse).

Det kommer fram i en pressemelding fra det danske Forsvaret.

Tidlig i august landet den første gruppen med 11 måneders-vernepliktige fra Slesvigske Fodregiment i lufthavnen i Nuuk. For første gang vil vernepliktige delta i den operative tjenesten under øvelsen Arctic Endurance, samtidig som de trener og styrker sine soldatferdigheter.

Det er også første gang et team med vernepliktige er utplassert til Grønland.

Øvelse Arctic Endurance foregår i nært samarbeid med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut. Det er besluttet å fortsette og styrke innsatsen gjennom 2026 ved å øke det danske forsvarets militære tilstedeværelse og øvelsesaktivitet i Arktis og Nord-Atlanteren. Dette gjøres i nært samarbeid med flere NATO-allierte, skriver Forsvaret.

Grønlands regjering har mottatt henvendelser om at cruiseskip som seiler i visse fjordområder oppfattes som en belastning for lokalbefolkningen og de berørte naturområdene. Henvendelsene gjelder blant annet påvirkning på dyreliv, støyplage og ønsket om å bevare områdenes natur- og rekreasjonsverdier.

Det opplyser Grønlands regjering, Naalakkersuisut, i en pressemelding.

I meldingen skriver regjeringen at den ser positivt på den økende interessen for Grønland som reisemål og erkjenner at cruiseturisme bidrar betydelig til utviklingen av turistnæringen, men legger også vekt på at turismeutvikling skjer på et bærekraftig grunnlag og med respekt for lokalbefolkningen, naturen og dyrelivet.

På denne bakgrunn anbefaler Grønlands regjering at cruiseskips navigasjon i fjordområder unngås eller begrenses så mye som mulig.

"Formålet med anbefalingen er å begrense påvirkningen på sårbare naturområder og dyreliv, og å imøtekomme lokalbefolkningens ønsker om å bevare områdenes rekreasjonsverdier og muligheter for jakt og fiske."

Bodø/Glimt vant 3-2 mot Union Saint-Gilloise tirsdag kveld i returoppgjøret mot det belgiske laget. Sammenlagt ble stillingen 6-5.

Med seieren venter playoff-kamp i Champions League mot nederlandske NEC Nijmegen.

Denne kampen spilles 19. august i Nederland.

Bodø/Glimt kvalifiserte seg til årets Europa-spill gjennom fjorårets sølvmedalje i Eliteserien

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

En utenlandsk hacker har ringt grønlendere fra telefonnummeret til Grønlands råd for menneskerettigheter (IPS).

Det opplyste rådet i et innlegg på Facebook mandag ettermiddag.

– Hvis du mottar en samtale fra Rådet for menneskerettigheter, mobilnummer 22 95 00 mellom kl. 04 og 08, er det ikke oss som ringer, skriver de.

Videre opplyser Rådet at de har vært i kontakt med Tusass, som har forklart at det dreier seg om et såkalt spoofing-angrep, der hackere kan få det til å se ut som at de ringer fra et annet nummer enn de faktisk gjør.

Rådet har derfor valgt å stenge nummeret om kvelden og natten.

Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.

Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.

Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.

– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.

Sommermøtet til Nordisk råds presidium ble i år lagt til Nuuk, etter at rådet tidligere i år besluttet å flytte presidiummøtet fra Rovaniemi som et tydelig uttrykk for solidaritet med Grønland.

Det melder Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds presidium er det høyeste politiske og besluttende organet i Nordisk råd mellom de årlige sesjonene. Presidiet har ansvar for overordnede politiske spørsmål, administrasjon, budsjett, og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det leder og samordner også rådets øvrige arbeid

I forbindelse med møtene deltok Nordisk råds president Ville Väyrynen i Grønlands nasjonaldagsfeiring og møtte representanter fra Inatsisartut, helsesektoren og Canadas representasjon i Grønland. Værforhold gjorde at deler av presidiet måtte delta digitalt, men programmet i Nuuk ble gjennomført som planlagt.

Presidiet drøftet blant annet arbeidet med en ny nordisk strategi for samfunnssikkerhet og møtte grønlandske myndigheter og samfunnsaktører til samtaler om arktisk sikkerhet, sivil beredskap, barns rettigheter og sosial resiliens. Samtalene understreket at nordisk sikkerhet handler om langt mer enn militært forsvar, i tråd med det finsk-ålandske presidentskapsprogrammets vekt på helhetlig sikkerhet.

Besøket bekreftet samtidig betydningen av et tett nordisk samarbeid og av å stå samlet med Grønland i en tid preget av geopolitisk usikkerhet. Nordisk råd holder seks ordinære møter i året.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.

Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.

Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.

Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.