Nordisk råds sesjon avholdes neste uke

Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).

Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.

I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.

Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.

”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.

Storbritannias største krigsskip, hangarskipet Prince of Wales, utplasseres på ny i nordområdene, melder den britiske marinen.

Om bord på skipet er F-35 jagerfly, Merlin-helikoptre av typene Mk2 og Mk4, samt Wildcat-helikoptre og Malloy-droner.

HMS Prince of Wales ledsages av den britiske destroyeren HMS Dauntless og den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Hangarskipgruppen vil ta del i Natos årvåkenhetsaktivitet Arctic Sentry og øvingsserien Neptune Strike. Den vil også gjennomføre fase to i den britiske operasjonen Firecrest, med fokus på operativ beredskap og styrket evne til samvirke med allierte.

– Utplasseringen av HMS Prince of Wales og hennes luftvinge til nordområdene og Nord-Atlanteren under Nato-ledelse, er en klart demonstrasjon av Storbritannias forpliktelse til alliansen og bidrag til varig sikkerhet og stabilitet, sier Louise Sandher-Jones (Labour), britisk statssekretær for væpnede styrker.

Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».

Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.

Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.

– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).

Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.

– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.

Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.

De nordiske landene har underskrevet en felleserklæring om forsyningssikkerhet og beredskapssamarbeid. Initiativet skal sikre bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig.

Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa har tydeliggjort behovet for motstandsdyktige forsyningskjeder. Nå er de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark sammen med Åland, Færøyene og Grønland enige om en felles deklarasjon om å videreutvikle samarbeidet for å opprettholde produksjon, logistikk og distribusjon av kritiske varer og tjenester under kriser og krig, står det i meldingen.

Deklarasjonen legger til rette for økt samarbeid om blant annet:

· videreutvikling av ordninger for vare- og tjenesteflyt i kriser og krig

· offentlig-privat samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap

· beredskapslagring og materialberedskap

· tilgang til kritiske råvarer og strategiske ressurser

· erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom landene

– De nordiske landene står sterkere når vi samarbeider. Tett nordisk koordinering er viktig for å sikre at varer og tjenester når fram også i krevende situasjoner, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

De nordiske ministrene for fiskeri og akvakultur, landbruk, næringsmidler og skogbruk har vedtatt å etablere et nytt partnerskap for nordisk matforsyningssikkerhet under Nordisk ministerråd.

Partnerskapet vil gi en mer robust matforsyning i hele Norden, blant annet ved å sikre kunnskapsdeling og koordinering på tvers av landene. Vedtaket følger opp Karlstaderklæringen fra 2024, der de nordiske ministrene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.

– Et sterkt beredskapssamarbeid om matforsyning mellom de nordiske landene er et riktig initiativ i en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet, sier Christian Rabjerg Madsen, Danmarks minister for natur og dyrevelferd, i en pressemelding.

– I disse tider er nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, inkludert matforsyningssikkerhet, enda mer aktuelt. Derfor er det opplagt at vi styrker det nordiske samarbeidet på området, sier Bárður á Steig Nielsen, Færøyenes utenriks- og fiskeriminister.

Stortingets næringskomite foreslår at regjeringen skal utrede mulighetene for et statlig mineralselskap.

E24 skriver at de rødgrønne partiene ber regjeringen utrede et statlig mineralselskap eller fond for mer kontroll over Norges mineralressurser. Det er imidlertid ulike syn på et statlig eierskap eller fond, sier mineral­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, til avisa.

Han trekker også fram Kinas dominans i mineralutvinning- og verdikjeden i dag.

– Vi er i en situasjon hvor Kina dominerer både prosesseringen og utvinningen av noen av de mest kritiske mineralene vi trenger, både i grønn industri, i teknologi vi omgås, men også i forsvarsindustrien. Da må Europa og Norge ta mer ansvar for tilgangen til de viktige mineralene.

– Dette er et tydelig og viktig signal om at Norge skal ta en mer aktiv rolle i utviklingen av kritiske mineraler. Det er viktig for å få fart på utviklingen av norske mineralprosjekter, sier LO-sekretær, Frode Engen i en pressemelding fra arbeidstakerorganisasjonen.

– LO har vært tydelige på at vi mener staten må bidra mer. Både for å realisere prosjekter og sikre best mulig ressursutnyttelse. Her leverer næringskomiteen, sier Engen.

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 2.juni.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Fem departementer møter fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget for å drøfte totalberedskap.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.

Torsdag 23. april møttes sentrale aktører i Bodø i regi av Regionalt nordområdeforum for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre beredskapsarbeidet i regionen. Det overordnede temaet for møtet var totalforsvar, sikkerhet og beredskap.

På deltagerlisten var Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Sametinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Møtet ble regnet som en viktig arena for felles arbeid med å støtte opp om samfunnets motstandskraft og beredskap i Nord-Norge.

Den samiske multikunstneren Aarni Pieski (23) er utnevnt til årets unge kunstner på den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Pieski er fra Utsjok (Ohcejohka) og Helsinki i Finland, og arbeider på tvers av scenekunst, film, litteratur og visuell kunst. Hans kunstnerskap griper an dynamikken mellom identitet, historie og tilhørighet, med spesiell vekt på skeive samiske perspektiver.

– Aarni løfter fram fortellinger og perspektiver som vi trenger mer av, både i den samiske offentligheten og i samfunnet for øvrig, sier festivalsjef Sajje Solbakk.

Publikum får mulighet til å bli kjent med Pieskis kunstnerskap under festivalen, som går av stabelen 8.-12. juni i Kåfjord, Nord-Troms.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

De nordiske landene og Canada intensiverer samarbeidet om forsvar, sikkerhet, motstandsdyktighet og grønn økonomisk vekst.

Det melder Statsministerens kontor i en pressemelding.

På det nordisk-kanadiske statsministermøtet i Oslo i dag, møtte statsminister Jonas Gahr Støre den kanadiske statsministeren Mark Carney sammen med Mette Frederiksen fra Danmark, Ulf Kristersson fra Sverige, Petteri Orpo fra Finland og Kristrún Frostadóttir fra Island.

– Vi i Norden har mye til felles med Canada. Vi er arktiske land, nære allierte i Nato, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere, for å skape trygghet og nye muligheter for økonomisk vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I en felles uttalelse viser de seks statsministerne til at vi lever i en tid preget av økt internasjonal spenning, krig og klimaendringer, men at internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, felles verdier og interesser forblir den beste måten å styrke sikkerhet og velstand på.

– Canada og de nordiske landene bidrar hver dag til sikkerhet i Arktis, og støtter arbeidet med å styrke alliert tilstedeværelse gjennom Nato. For Norge handler det også om livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap, sier Støre.

I en verden hvor teknologi og internasjonal handel i økende grad brukes som tvangsmidler, har økonomisk sikkerhet, jobbskaping og grønn økonomisk vekst høy prioritet for et styrket samarbeid mellom Norden og Canada.

– Demokratiet, rettstaten og folkeretten står sterkt i Canada og de nordiske landene. Vi støtter helhjertet opp om Ukrainas legitime kamp for å forsvare seg mot Russlands ulovlige og brutale krigføring, og oppfordrer andre medlemmer av «Coalition of the willing» til å øke sin støtte, sier Støre.

Denne uken ble det arrangert et felles nordisk transportministermøte i Rovaniemi i Finland. Formålet med møtet var å overvære Nato-øvelsen Cold Response 2026, og diskutere en nylig utarbeidet felles Nordisk strategi for beredskap i transportsystemet. Statssekretær Jakob Vorren (Ap) deltok på vegne av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Det melder Regjeringen.

I 2025 har det, gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), blitt etablert et tett samarbeid og laget en felles nordisk strategi på oppdrag fra de nordiske transportministrene.

Strategien tar utgangspunkt i transportplanene til de enkelte nordiske landene, og det foreslås et sett med felles prioriteringer. Dette gjelder transportkorridorene som er av størst betydning i en nordisk kontekst, og tiltakene som NTPC vurderer som mest kritiske.

I tillegg skal man identifisere utfordringer og behov for oppfølging av infrastruktur, materiell, regelverk og transporttjenester.

I en felles uttalelse er de tre transportministrene enige om å prioritere de viktigste transportrutene over landegrensene. De vil også fjerne trafikkhindre slik at forsvaret kommer lettere fram, og for å sikre god kriseberedskap og trygg levering av varer.

Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.

– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.

Kort om ordningen:

Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.

Pris: En krone per liter.

Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.

Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.

Blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris er det både romaner, diktsamlinger og en novellesamling.

De nominerte er:

Danmark:

Mette Moestrup med diktsamlingen "Butterfly Nebula" og Charlotte Weitze med romanen "Ulvemælk"

Finland:

Pirkko Saisio med romanen "Suliko" og Quynh Tran med romanen "När andra njuter".

Færøyene:

Marjun Syderbø Kjelnæs med romanen "Marta, Marta".

Grønland:

Debora H. Kleist med romanen "Sarsuatitat"

Island:

Eva Rún Snorradóttir med romanen "Eldri konur" og Jón Kalman Stefánsson med romanen "Himintungl yfir heimsins ystu brún"

Norge/Det samiske språkområdet:

Dag Johan Haugerud med romanen "Sjelesorg" og Sigbjørn Skåden med romanen "Planterhaug / Láŋtdievvá".

Sverige:

Anna Hallberg med diktsamlingen "AN" og Linda Örtenblad med novellesamlingen "Kartotek över döda och återuppståndna".

Åland:

Sebastian Johans med romanen "Svanhopp. Roman om död far".

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2026 offentliggjøres 20. oktober. Prisstatuetten overrekkes til vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon. Prisbeløpet er 300 000 danske kroner.

Havforskere ved Havforskningsinstituttet har gransket det ukjente mangfoldet på bunnen av Adventfjorden på Svalbard ved hjelp av eDNA-sekvensering og modeller.

Resultatet er hundrevis av nye bakterier og enda flere antibiotikaresistente gener.

– Studien tyder på at det arktiske mikrobesamfunnet kan være en kilde for framvekst av «superbakterier», sier forsker Manish Prakash Victor.

Mellom 75 og 95 prosent av all biomassen i havet er mikrober. De små organismene spiller en viktig rolle og sørger for at næringsstoff i havet resirkuleres.

Forskerne fant 888 klinisk relevante antibiotikaresistente gener hos Svalbard-mikrobene. Klinisk relevante vil si at de kan påverke folkehelsa.

– Funnene er urovekkende, sier Marathe.