Nytt nordisk samarbeid for å styrke blodberedskapen

I perioden 30. oktober til 19. november vil to skarpskytingsøvelser gjennomføres ved Rovajärvi skyte- og treningsfelt i finsk Lappland.

I første omgang avholdes panservernøvelsen Northern Spike med skarpskyting med missiler. Fra 9. november følger den internasjonale artilleriøvelsen Lightening Strike.

Øvingsaktiviteten vil totalt involvere rundt 4100 personer: soldater fra sju enheter i den finske hæren, personell fra den finske grensevakten og allierte tropper fra Tyskland, Norge, Sverige, Latvia og Nederland.

– Bruken av ild spiller en viktig rolle på den moderne slagmarken. Trening på å levere felles ild med allierte tropper forbedrer interoperabilitet og styrker Finlands forsvar betydelig, sier sjefen for den finske Markstridsskolen, oberst Timo Hänninen, som skal lede øvelsene.

Nordisk råds 78. sesjon går av stabelen i Helsingfors, Finland, neste uke.

Fra Norge deltar utenriksminister Espen Barth Eide og nordisk samarbeidsminister Åsmund Aukrust.

Hovedtemaet for årets sesjon er hvordan de nordiske landene sammen kan styrke sikkerheten og beredskapen i Norden.

Under sesjonen skal Norge også presentere programmet for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2027, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).

Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.

I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.

Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.

”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.

Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.

– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.

Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.

Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.

Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.

I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.

Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.

Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.

– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.

Norske bedrifter utsettes i økende grad for målrettede svindelforsøk. I Nord-Norge er også økningen markant, og enkelte virksomheter har blitt påført store økonomiske tap som følger av slike angrep, melder SpareBank 1 Nord-Norge.

– Angrepene gjennomføres ofte i flere steg, der svindlerne kombinerer SMS-er, e-poster og telefonsamtaler for å bygge tillit og få tilgang til bedriftens nettbank og gjennomføre betalinger, sier Gjermund Koi, fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 Nord-Norge.

Svindelen starter gjerne med en SMS eller e-post der svindleren utgir seg for å representere offentlige tjenester eller kjente virksomheter. Målet er å få mottakeren til å klikke på en lenke og oppgi sensitiv informasjon, eksempelvis BankID-passord.

Etter et par dager følges gjerne den første kontakten opp med en oppringning fra personer som kan utgi seg fra å være fra banken, politiet eller andre myndigheter.

– Svindlerne hevder gjerne at virksomheten er utsatt for svindel og at det haster å gjennomføre tiltak for å sikre pengene. Gjennom sosial manipulering får de kunden til å oppgi sensitive opplysninger, eller godkjenne handlinger med BankID, som i realiteten gir svindlerne mulighet til å gjennomføre betalinger, sier Koi.

Han minner om at banken aldri vil be noen om å oppgi passord eller godkjenne handlinger med BankID per telefon, SMS eller e-post.

Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.

Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.

Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.

Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.

Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.

"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.

Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

Sveriges sosialdemokratiske leder Magdalena Andersson gir opp forsøket på å danne en ny regjering, melder svenske Yle.

Hun fikk oppdraget etter at den rødgrønne opposisjonen vant parlamentsvalget med knapp margin.

Avgjørelsen kommer etter at Vänsterpartiet varslet at partiet vil støtte Moderaternas kandidat Andreas Norlén til stillingen talmann i Riksdagen.

Regjeringsforhandlingene var forventet å bli krevende, ettersom både Vänsterpartiet og Centerpartiet har sagt at de ikke kan sitte i samme regjeirng.

Andersson sier at Vänsterpartiets støtte til Norlén har skapt en ny politisk konstellasjon i Riksdagen. Hun mener derfor at det ikke lenger finnes tilstrekkelige forutsetninger for å lykkes med regjeringsforhandlingene.

Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar avviser i et intervju med Expressen at partiet har inngått en allianse med Moderaterna.

Socialdemokratene har foreløpig ikke kunngjort hvem partiet vil nominere som talmann. Norlén er derfor den eneste kandidaten for øyeblikket.

Nå går oppdraget om å sette sammen e ny regjering til en annen.

Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.

Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.

Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.

Kebnekaises isdekte sørtopp fortsetter å smelte, men langt mindre enn de siste årene, melder SVT.

Årets måling viser en høyde på 2088,3 meter over havet, 10 centimeter lavere enn på samme tid i fjor.

Den isfrie nordtoppen, som er 2096,8 meter høy, er dermed Sveriges høyeste punkt for åttende år på rad.

– Årets lave smelting er liten sammenlignet med tidligere år, men det er fortsatt en nedgang til tross for den kalde sommeren, sier Johanna Dahlkvist ved Tarfala forskningsstasjon til Stockholms universitet.

Sørtoppen har sunket rundt 30 meter siden de systematiske målingene startet i 1951. I fjor mistet toppen 1,5 meter, mens smeltingen var hele 3,4 meter i 2024.

Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.

Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.

Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.

Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».

Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.

Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.

– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).

Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.

– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.

Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Boden i Sverige tidligere i september.

Temaet for besøket var finsk-svensk forsvarssamarbeid (FISE), spesielt i lys av Natos framskutte landstyrke i Finland (FLF Finland).

Som HNN har rapportert, ble Natos framskutte landstyrke i Finland (Forward Land Forces Finland, FLF) offisielt opprettet under en seremoni i Boden i juni 2026.

Kjernen i NATOs framskutte landstyrke i Finlnad er en kampgruppe i Norrbottensbrigaden i Boden i Nord-Sverige. Den vil kunne rykke raskt til finsk Lappland for å utføre operasjoner under et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland inspiserte kampgruppen og møtte sjefen for avdelingen.

– Enheten spesialiserer seg på arktiske forhold, noe som er viktig ikke bare for Finland, men for hele Alliansens avskrekking og forsvar. Jeg ble imponert over å se den trente og motiverte enheten i aksjon, sa generalløytnant Virtanen.

– Samarbeidet vårt med Sverige har utviklet seg jevnt og trutt, noe vi nå kan se som konkrete skritt i operativ planlegging og aktiviteter. Jeg vil takke svenskene for deres engasjement. Finland og Sverige jobber side om side, og vi er sterkere sammen, konkluderte han.

Under besøket hadde generalløytnant Virtanen og vertene også bredere samtaler om utvikling av bilateralt samarbeid, og samarbeid i nordområdene. Samtalene omfattet også samarbeid om overvåking og ivaretakelse av territoriell integritet.

Lapplands redningsavdeling anskaffer tre nye droner til rundt 8 000 euro per stykk for å oppgradere utstyret sitt.

Det melder den finske statskanalen Yle.

De nye dronene har bedre værbestandighet, mer avanserte kameraer, termisk kamera og automatiske søkefunksjoner som gjør at mannskapet kan fokusere på å analysere bildene i stedet for å styre flyvningen.

Dronene brukes til alt fra røykobservasjoner og brannlokalisering til søk etter savnede personer. I tillegg utstyres de med nyttig tilbehør som flomlys og høyttalere for instruksjoner i redningssituasjoner.

Som et nytt pilotprosjekt skal redningsavdelingen også teste en utløsermekanisme slik at droner kan slippe selvoppblåsende livbøyer direkte til personer som trenger hjelp i vannet.