Relatert innhold
Amerikanske senatorer besøkte Svalbard
Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.
Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.
– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.
Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.
– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.
Norge og Japan styrker polarsamarbeidet
Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.
I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.
Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.
EU og Norge styrker sikkerhetssamarbeid i Arktis
Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.
– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.
De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026
Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.
LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi
Aarni Pieski er årets unge kunstner på Riddu Riđđu
Den samiske multikunstneren Aarni Pieski (23) er utnevnt til årets unge kunstner på den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.
Pieski er fra Utsjok (Ohcejohka) og Helsinki i Finland, og arbeider på tvers av scenekunst, film, litteratur og visuell kunst. Hans kunstnerskap griper an dynamikken mellom identitet, historie og tilhørighet, med spesiell vekt på skeive samiske perspektiver.
– Aarni løfter fram fortellinger og perspektiver som vi trenger mer av, både i den samiske offentligheten og i samfunnet for øvrig, sier festivalsjef Sajje Solbakk.
Publikum får mulighet til å bli kjent med Pieskis kunstnerskap under festivalen, som går av stabelen 8.-12. juni i Kåfjord, Nord-Troms.
– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil
– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.
Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.
Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.
– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:
– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.
– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.
Forsterker samarbeidet mellom norsk og canadisk kystvakt
Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.
Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.
I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.
Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.
Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.
Japan og Norge styrker polarsamarbeidet
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon reiser på offisielt besøk til Japan 1.–4. juni 2026.
I den forbindelse skal Norsk Polarinstitutt signere en samarbeidsavtale med Japans National Institute of Polar Research.
Det melder Norsk Polarinstitutt på sin nettside.
Signeringen mellom de to forskningsinstitusjonene skjer under et seminar 1. juni, som Arctic Frontiers arrangerer i samarbeid med den norske ambassaden i Tokyo.
– Avtalen med NIPR formaliserer et langt og svært verdifullt samarbeid, der vi har bygget kunnskap i både Arktis og Antarktis. NIPRs langvarige tilstedeværelse i Ny‑Ålesund har blant annet hatt stor betydning for forståelsen av arktisk klima og økosystem. Samarbeidet i RINGS‑prosjektet viser hvordan internasjonal innsats er avgjørende for å redusere usikkerhet om isdekkets utvikling i Antarktis – med globale konsekvenser for havnivå og klima, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.
Canada og Norge vil styrke samarbeid om arktisk forskning
Forsterket canadisk-norsk samarbeid rulles ut på nye områder etter Canadas statsminister Mike Carney sitt Norgesbesøk i midten av mars.
Nå sikter landene seg inn på økt samarbeid på forskningsfeltet, ikke minst når det gjelder arktisk forskning.
Dette går fram av en ny felleserklæring, lansert i forbindelse med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aaslands besøk i Canada denne uka.
– Vi lever i en urolig tid og Canada er blant våre viktigste allierte. Kvanteteknologi, KI og arktisk forskning er avgjørende for både sikkerhet og konkurransekraft, og er områder der vi ønsker enda tettere samarbeid med Canada, sier Aasland (Ap).
LES OGSÅ: Norge, Tyskland og Canadas regjeringssjefer: Vi er klare til å forsvare det høye nord
Skal bli enklere å bli melkebonde i nord
Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.
– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.
Kort om ordningen:
Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.
Pris: En krone per liter.
Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.
Tysklands forbundskansler til Cold Response
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.
– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.
Canadas statsminister til Nord-Norge
Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.
– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.
Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
Norge vil styrke handelssamarbeidet med Canada
– Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid preget av økende geopolitisk uro er det viktig å styrke det handelspolitiske samarbeidet. Canada tilbyr gode muligheter for norske bedrifter, og Norge er samtidig et attraktivt land for canadiske investeringer. Et tettere handelssamarbeid vil være bra for begge land, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Norge og de tre andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein har en handelsavtale med Canada. Avtalen er fra 2008 og omfatter hovedsakelig handel med industrivarer, fisk og sjømat.
– Norge mener det er på tide å modernisere og oppdatere frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Canada. Vi mener avtalen bør utvides til også å gjelde blant annet handel med tjenester, bedriftsetableringer og offentlige anskaffelser. Det er positivt at EFTA-landene og Canada planlegger et møte i løpet av første halvår 2026 for videre forhandlinger om dette, sier Myrseth.
Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid
Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.
Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.
– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.
Canadisk speaker besøker Stortinget: Fokus på samarbeid i nord
I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.
På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.
– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
Årets første frødeponering i Svalbard frøhvelv
Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.
Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.
«Superbakterier» kan spre seg fra Svalbard
Havforskere ved Havforskningsinstituttet har gransket det ukjente mangfoldet på bunnen av Adventfjorden på Svalbard ved hjelp av eDNA-sekvensering og modeller.
Resultatet er hundrevis av nye bakterier og enda flere antibiotikaresistente gener.
– Studien tyder på at det arktiske mikrobesamfunnet kan være en kilde for framvekst av «superbakterier», sier forsker Manish Prakash Victor.
Mellom 75 og 95 prosent av all biomassen i havet er mikrober. De små organismene spiller en viktig rolle og sørger for at næringsstoff i havet resirkuleres.
Forskerne fant 888 klinisk relevante antibiotikaresistente gener hos Svalbard-mikrobene. Klinisk relevante vil si at de kan påverke folkehelsa.
– Funnene er urovekkende, sier Marathe.
Femte varmeste januar noensinne
Januar 2026 var den femte varmeste som er registrert globalt, ifølge klimaovervåkning fra Copernicus Climate Change Service ved European Centre for Medium Range Weather Forecasts (ECMWF).
Til tross for regionalt svært kalde forhold over hele den nordlige halvkule, var temperaturene høye globalt, på 1,47 grader Celsius over førindustrielt nivå.
– Januar 2026 er en sterk påminnelse om at klimasystemet noen ganger kan produsere svært kaldt vær i én region og ekstrem varme i en annen samtidig. Selv om menneskelig aktivitet fortsetter å drive langsiktig oppvarming, viser disse nylige hendelsene at motstandskraft og tilpasning til økende ekstremvær er avgjørende for å forberede samfunnet på økte klimarisikoer i fremtiden, sier Samantha Burgess, strategisk klimasjef ved ECMWF i en pressemelding.
EU fremhever Polar Connect
I en ny rapport trekker EU fram den arktiske undersjøiske kabelen Polar Connect som et prioritert initiativ for Europa.
Det skriver Vetenskapsrådet.
Den planlagte undersjøiske kabelen mellom Europa, Nord-Amerika og Asia, via det sentrale Arktis, regnes som en viktig del av arbeidet med å styrke Europas digitale sikkerhet.
Flere land er med på den økonomiske dugnaden. EU, Sverige og de nordiske landene samarbeider, og det pågår også samtaler med Japan, Sør-Korea og andre land.