Regjeringen gir grønt lys for kobbergruve i Laver

Den samiske barnehagen i Kiruna opplever stor pågang og har lange ventelister denne høsten, melder SVT Nyheter.

For å følge det svenske Skolverkets anbefalinger om maksimalt 15 barn per avdeling, fylles bare plassene til barna som begynner på skolen. Med kun 11 ledige plasser denne høsten, står like mange barn uten tilbud for skoleåret 2026/2027.

Rektor Katarina Sixten Inga forteller til SVT at etterspørselen har vært uvanlig høy de siste årene. Til tross for at lokalene for tiden preges av byggekaos i forbindelse med renovering og utvidelse, velger samtlige familier på ventelisten å beholde plassen i køen.

Mange foreldre benytter seg av midlertidige løsninger, som kommunale barnehager eller hjelp fra besteforeldre, mens de venter. Rektoren oppfordrer derfor familier til å søke om plass så tidlig som mulig.

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt det svenske gruveselskapet LKAB miljøtillatelse for selskapets fortsatte og utvidede virksomhet i Malmberget i Nord-Sverige.

Dette er en avgjørende beslutning for den 135-årige gruvevirksomhetens fremtid og omstilling, skriver selskapet i en pressemelding.

LKAB driver utvinning av jernmalm flere steder i Nord-Sverige, med storstilt drift i både Kiruna kommune, samt i Malmberget i Gällivare kommune. Selskapet har også store planer om videre satsing på utvinning og videreforedling av kritiske råvarer, som sjeldne jordartsmetaller.

Tillatelsen inkluderer både fortsatt og utvidet gruvedrift og prosessering i Malmberget, samt tiltak som vil redusere påvirkningen på luft og vann.

Den inkluderer også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri jernsvampproduksjon og et apatittanlegg for å kunne forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

– Endelig har vi en dom på plass. Nå må vi gå gjennom det og se gjennomgå hvordan vi skal gå videre. Vi opererer i en tid med store utfordringer og usikkerhet, hvor det er avgjørende å stegvis skape bedre forhold for å kunne drive og utvikle virksomheten vår. For oss handler dette ikke bare om våre muligheter til å vokse og utvikle oss, men om å kunne fortsette gruvedriften i det hele tatt, sier Johan Menckel, president og administrerende direktør i LKAB.

Det svenske gruveselskapet LKAB har fått miljøtillatelse til sin virksomhet i Malmberget fra land- og miljødomstolen.

Tillatelsen omfatter både fortsatt og utvidet gruve- og foredlingsvirksomhet, samt tiltak som vil redusere belastningen på luft og vann. Den omfatter også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri produksjon av jernsvamp, samt et apatittanlegg for å forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

Fra apatittkonsentrat kan det utvinnes både fosfor til mineralgjødsel og sjeldne jordartsmetaller som brukes i elbiler, vindturbiner og forsvarsindustrien.

– Tillatelsen er en forutsetning for å trygge virksomheten i flere tiår framover. Vår ambisjon er å gradvis styrke vår konkurransekraft gjennom videreforedling av pellets til fossilfri jernsvamp, samt å utvide vår virksomhet med kritiske mineraler. Gruvene våre og kvaliteten på vår malm er en ressurs i omstillingen mot en bærekraftig framtid, og for økt selvforsyning av kritiske råmaterialer i Sverige og Europa, sier Johan Menckel, administrerende direktør i LKAB.

I en ny undersøkelse fra Indikator Opinion for svenske P4 kommer det fram at bare 1 av 5 svensker kunne tenke seg å flytte nordover for jobb om de tilbys 100 000 kroner i flyttebidrag, rapporterer Sveriges Radio.

Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av svensker over 18 år og 2044 personer har svart.

Et av spørsmålene var altså: Kunne du tenkt deg å flytte til Nord-Sverige for å arbeide om du ble tilbudt et flyttebidrag på 100 000 kroner?

22 prosent svarte ja, 40 prosent svarte nei, 13 prosent vet ikke, og for 25 prosent var spørsmålet ikke aktuelt (dvs. jobber ikke/bor allerede i Nord-Sverige).

High North News har tidligere omtalt at den svenske regjeringen vil utrede et flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet, deriblant Nord-Sverige.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Samebyen Gabna i Nord-Sverige vant i rettssaken mot Kiruna kommune om etableringen av et nytt Biltema‑varehus, skriver SVT.

Retten konkluderer med at kommunen ikke har vurdert godt nok hvordan det planlagte handelsområdet påvirker nasjonale interesser knyttet til reindrift.

Dommen innebærer at kommunen enten må gjøre deler av planarbeidet på nytt eller anke til en høyere instans. Utfallet kan forsinke eller endre etableringen.

Den svenske regjeringen vil utrede et nytt flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet.

Det svenske statlige flyttebidraget ble tatt bort i 2015, men fantes i ulike former på 1960-tallet, skriver Sveriges Radio. Da var hensikten først og fremst å flytte arbeidskraft fra nord til sør.

Til Sveriges Radio sier statsminister Ulf Kristersson at flyttebidraget kan bidra til en motsatt effekt og føre til et styrket arbeidsmarked i nord.

– På 60- og 70-tallet var det sett på som en selvfølgelig at man flyttet dit jobben fantes. Var det ingen jobb der man bodde, da måtte man flytte. I dag finnes det ganske mange mennesker i sør og midt-Sverige som er langvarig uten arbeid. De vil jobbe, men flytter ikke der jobben finnes, sier Kristersson.

Wallenberg-familien blir nå den største eieren av det hardt pressede stålselskapet Stegra, melder Dagens Industri.

Regningen for investorene som redder det kriserammede grønne stålforetaket vil ende opp på 15 milliarder svenske kroner. Wallenberg-familien og deres investorkollektiv vil ta halvparten av denne summen, eller sju til åtte milliarder svenske kroner.

Stegra, tidligere H2 Green Steel, bygger verdens første grønne stålverk i storskala i Boden i Nord-Sverige, men har hatt store økonomiske problemer.

Det svenske statseide gruveselskapet LKAB fortsetter å øke mengden mineralressurser, samtidig som de melder om forbedret kvalitet på mineralreservene, noe som resulterer i en samlet mengde på 7,2 milliarder tonn.

Sammenlignet med 2024 har mineralressursene økt med omtrent 900 millioner tonn (eksklusive reserver), hvorav omtrent 770 millioner tonn av økningen er rapportert ved Malmbergsgruven.

– Dette er svært positive resultater takket være engasjementet fra ansatte og hele selskapet. De store ressursene av jern og kritiske mineraler er en betydelig ressurs for Malmfälten, Sverige og Europa. Vi fortsetter nå å undersøke hvordan disse verdiene best kan komme våre interessenter til gode, sier Ian Cope, områdesjef for leting hos LKAB i en pressemelding.

13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.

Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.

I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.

I 2024 bestemte Sverige seg for å opprette to nye brigader for å beskytte Nordkalotten. Den første av de to, Mek B 4, vil være klar innen utgangen av desember i år og vil bestå av 6500 personer.

Brigaden, også kalt Skaraborgsbrigaden, deltar for tiden i øvelsen «Vintersol» i Boden i Nord-Sverige. 2500 personer deltar fra ni forskjellige regimenter.

Målet er å venne seg til kulden ettersom oppdraget vil være å beskytte Natos østflanke, nemlig den finske grensen mot Russland.

Den svenske nyhetskilden SVT Norrbotten sier at øvelsen er en slags generalprøve før Cold Response-øvelsen som skal finne sted i Nord-Finland i mars, der 14 land skal trene sammen på Nordkalotten.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.