Försvarsmakten styrker sin overvåkningskapasitet i Arktis

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

Det europeiske kulturhovedstadsåret i Oulu, Nord-Finland, åpnet i januar. Nå melder Oulu2026 at kunstbussen E75 snart er klar for avgang fra byen.

9. april legger den rullende kunstfestivalen ut på en reise innom 20 byer og landsbyer langs Europas østkant. Mens det sørligste stoppet er på Kreta, Hellas, avrunder kunstbussen sin ferd i nord ved Finnmarkskysten – med festivitas i Vardø 16. mai.

Ved de ulike destinasjonene vil kunstnere på bussen by på sceniske forestillinger, utstillinger, workshops og diskusjoner rundt tema som demokrati, klimakrise, mangfold og fellesskap.

Blant dem er en danser som minner om at folkedans kan være en form for motstand, en keramikkunstner som samler folks sorger over hele Europa for å slippe dem ut i Barentshavet – og mediekunstner som forsker på migrasjon og inviterer publikum til å synge med fugler.

Prosjektet kobler sammen mennesker, kulturer og perspektiver fra Arktis til Middelhavet i ei tid der kontakt, mobilitet og håp er viktigere enn på lenge, skriver Oulu2026.

Det svenske statseide gruveselskapet LKAB fortsetter å øke mengden mineralressurser, samtidig som de melder om forbedret kvalitet på mineralreservene, noe som resulterer i en samlet mengde på 7,2 milliarder tonn.

Sammenlignet med 2024 har mineralressursene økt med omtrent 900 millioner tonn (eksklusive reserver), hvorav omtrent 770 millioner tonn av økningen er rapportert ved Malmbergsgruven.

– Dette er svært positive resultater takket være engasjementet fra ansatte og hele selskapet. De store ressursene av jern og kritiske mineraler er en betydelig ressurs for Malmfälten, Sverige og Europa. Vi fortsetter nå å undersøke hvordan disse verdiene best kan komme våre interessenter til gode, sier Ian Cope, områdesjef for leting hos LKAB i en pressemelding.

I kveld, onsdag, skal det tyske selskapet Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra romhavna på Andøya.

Raketten skal vil ha med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Går alt etter planen, kan dette bli den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.

Ifølge Isar åpner oppskytningsvinduet tidligst kl. 21.00 CET. Oppskytningen kan følges direkte her.

Om ikke værforholdene skulle ligge til rette, vil det gjøres nye forsøk fram til 19. april. Fjorårets testflygning endte med at raketten falt ned i havet og eksploderte.

LES OGSÅ: Tyskland og Norge inngår tett samarbeid om romfart

I juli 2026 tar Nasjonalballetten verket om Kautokeino-opprøret til dansebiennalen i Venezia, en av verdens mest prestisjetunge arenaer for samtidsdans, melder Den norske opera og ballett.

Da Láhppon/Lost hadde urpremiere i oktober 2025, var det første gang Nasjonalballetten presenterte et verk med samisk tematikk på Hovedscenen i Bjørvika. Forestillingen ble godt mottatt av presse i inn- og utland og vakte sterke publikumsreaksjoner i Oslo og i Kautokeino, der den ble danset for fulle hus ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš senere samme høst.

I sommer får altså verket sin internasjonale premiere, når Nasjonalballetten fremfører Láhppon/Lost under dansebiennalen i Venezia.

Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.

– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.

Kort om ordningen:

Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.

Pris: En krone per liter.

Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.

Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.

– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.

I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.

På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.

– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.

Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.

Ved utgangen av februar er det 2 072 helt arbeidsledige i Nordland. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg til de helt ledige er det 601 arbeidssøkere på tiltak og 1 006 delvis ledige arbeidssøkere. Dermed har Nordland totalt 3 679 arbeidssøkere, noe som utgjør 3 prosent av arbeidsstyrken, melder NAV.

Blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris er det både romaner, diktsamlinger og en novellesamling.

De nominerte er:

Danmark:

Mette Moestrup med diktsamlingen "Butterfly Nebula" og Charlotte Weitze med romanen "Ulvemælk"

Finland:

Pirkko Saisio med romanen "Suliko" og Quynh Tran med romanen "När andra njuter".

Færøyene:

Marjun Syderbø Kjelnæs med romanen "Marta, Marta".

Grønland:

Debora H. Kleist med romanen "Sarsuatitat"

Island:

Eva Rún Snorradóttir med romanen "Eldri konur" og Jón Kalman Stefánsson med romanen "Himintungl yfir heimsins ystu brún"

Norge/Det samiske språkområdet:

Dag Johan Haugerud med romanen "Sjelesorg" og Sigbjørn Skåden med romanen "Planterhaug / Láŋtdievvá".

Sverige:

Anna Hallberg med diktsamlingen "AN" og Linda Örtenblad med novellesamlingen "Kartotek över döda och återuppståndna".

Åland:

Sebastian Johans med romanen "Svanhopp. Roman om död far".

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2026 offentliggjøres 20. oktober. Prisstatuetten overrekkes til vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon. Prisbeløpet er 300 000 danske kroner.

Alaska opplevde sitt åttende varmeste år noensinne i 2025, melder Alaska Public Media.

I en ny forskningsrapport kommer det frem at oppvarmingen var særlig markant i den nordlige delen av delstaten. Utqiaġvik hadde de høyeste temperaturavvikene, rundt 2,7 grader Fahrenheit over normalen.

Rapporten peker på minkende havis som et hovedfunn. Alaskas havis nådde sitt årlige maksimum i mars på litt over 5,5 millioner engelske kvadratmil - det laveste ismaksimumet registrert på 47 år.

- Det er fortsatt et stort område, men mindre enn i noe år tidligere observert. Vi er på vei mot et isfritt Arktis senere i århundret, sier forsker Falk Stuefer til avisa.