Byggestart for Kirunas nye sykehus

Den svenske regjeringen står fast på beslutningen om å gi gruveselskapet Boliden utvinningstillatelse for den planlagte kobbergruven i Laver utenfor Älvsbyn kommune i Nord- Sverige.

Det melder SVT.

Vedtaket ble opprinnelig fattet i september 2025, men ble anket av to miljøorganisasjoner.

Regjeringen har nå avvist anken og vurderer at den nasjonale interessen for verdifulle metaller veier tyngre enn hensynet til naturvern og reindrift.

Den samiske barnehagen i Kiruna opplever stor pågang og har lange ventelister denne høsten, melder SVT Nyheter.

For å følge det svenske Skolverkets anbefalinger om maksimalt 15 barn per avdeling, fylles bare plassene til barna som begynner på skolen. Med kun 11 ledige plasser denne høsten, står like mange barn uten tilbud for skoleåret 2026/2027.

Rektor Katarina Sixten Inga forteller til SVT at etterspørselen har vært uvanlig høy de siste årene. Til tross for at lokalene for tiden preges av byggekaos i forbindelse med renovering og utvidelse, velger samtlige familier på ventelisten å beholde plassen i køen.

Mange foreldre benytter seg av midlertidige løsninger, som kommunale barnehager eller hjelp fra besteforeldre, mens de venter. Rektoren oppfordrer derfor familier til å søke om plass så tidlig som mulig.

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt det svenske gruveselskapet LKAB miljøtillatelse for selskapets fortsatte og utvidede virksomhet i Malmberget i Nord-Sverige.

Dette er en avgjørende beslutning for den 135-årige gruvevirksomhetens fremtid og omstilling, skriver selskapet i en pressemelding.

LKAB driver utvinning av jernmalm flere steder i Nord-Sverige, med storstilt drift i både Kiruna kommune, samt i Malmberget i Gällivare kommune. Selskapet har også store planer om videre satsing på utvinning og videreforedling av kritiske råvarer, som sjeldne jordartsmetaller.

Tillatelsen inkluderer både fortsatt og utvidet gruvedrift og prosessering i Malmberget, samt tiltak som vil redusere påvirkningen på luft og vann.

Den inkluderer også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri jernsvampproduksjon og et apatittanlegg for å kunne forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

– Endelig har vi en dom på plass. Nå må vi gå gjennom det og se gjennomgå hvordan vi skal gå videre. Vi opererer i en tid med store utfordringer og usikkerhet, hvor det er avgjørende å stegvis skape bedre forhold for å kunne drive og utvikle virksomheten vår. For oss handler dette ikke bare om våre muligheter til å vokse og utvikle oss, men om å kunne fortsette gruvedriften i det hele tatt, sier Johan Menckel, president og administrerende direktør i LKAB.

Det svenske gruveselskapet LKAB har fått miljøtillatelse til sin virksomhet i Malmberget fra land- og miljødomstolen.

Tillatelsen omfatter både fortsatt og utvidet gruve- og foredlingsvirksomhet, samt tiltak som vil redusere belastningen på luft og vann. Den omfatter også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri produksjon av jernsvamp, samt et apatittanlegg for å forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

Fra apatittkonsentrat kan det utvinnes både fosfor til mineralgjødsel og sjeldne jordartsmetaller som brukes i elbiler, vindturbiner og forsvarsindustrien.

– Tillatelsen er en forutsetning for å trygge virksomheten i flere tiår framover. Vår ambisjon er å gradvis styrke vår konkurransekraft gjennom videreforedling av pellets til fossilfri jernsvamp, samt å utvide vår virksomhet med kritiske mineraler. Gruvene våre og kvaliteten på vår malm er en ressurs i omstillingen mot en bærekraftig framtid, og for økt selvforsyning av kritiske råmaterialer i Sverige og Europa, sier Johan Menckel, administrerende direktør i LKAB.

I en ny undersøkelse fra Indikator Opinion for svenske P4 kommer det fram at bare 1 av 5 svensker kunne tenke seg å flytte nordover for jobb om de tilbys 100 000 kroner i flyttebidrag, rapporterer Sveriges Radio.

Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av svensker over 18 år og 2044 personer har svart.

Et av spørsmålene var altså: Kunne du tenkt deg å flytte til Nord-Sverige for å arbeide om du ble tilbudt et flyttebidrag på 100 000 kroner?

22 prosent svarte ja, 40 prosent svarte nei, 13 prosent vet ikke, og for 25 prosent var spørsmålet ikke aktuelt (dvs. jobber ikke/bor allerede i Nord-Sverige).

High North News har tidligere omtalt at den svenske regjeringen vil utrede et flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet, deriblant Nord-Sverige.

Samebyen Gabna i Nord-Sverige vant i rettssaken mot Kiruna kommune om etableringen av et nytt Biltema‑varehus, skriver SVT.

Retten konkluderer med at kommunen ikke har vurdert godt nok hvordan det planlagte handelsområdet påvirker nasjonale interesser knyttet til reindrift.

Dommen innebærer at kommunen enten må gjøre deler av planarbeidet på nytt eller anke til en høyere instans. Utfallet kan forsinke eller endre etableringen.

Den svenske regjeringen vil utrede et nytt flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet.

Det svenske statlige flyttebidraget ble tatt bort i 2015, men fantes i ulike former på 1960-tallet, skriver Sveriges Radio. Da var hensikten først og fremst å flytte arbeidskraft fra nord til sør.

Til Sveriges Radio sier statsminister Ulf Kristersson at flyttebidraget kan bidra til en motsatt effekt og føre til et styrket arbeidsmarked i nord.

– På 60- og 70-tallet var det sett på som en selvfølgelig at man flyttet dit jobben fantes. Var det ingen jobb der man bodde, da måtte man flytte. I dag finnes det ganske mange mennesker i sør og midt-Sverige som er langvarig uten arbeid. De vil jobbe, men flytter ikke der jobben finnes, sier Kristersson.

Wallenberg-familien blir nå den største eieren av det hardt pressede stålselskapet Stegra, melder Dagens Industri.

Regningen for investorene som redder det kriserammede grønne stålforetaket vil ende opp på 15 milliarder svenske kroner. Wallenberg-familien og deres investorkollektiv vil ta halvparten av denne summen, eller sju til åtte milliarder svenske kroner.

Stegra, tidligere H2 Green Steel, bygger verdens første grønne stålverk i storskala i Boden i Nord-Sverige, men har hatt store økonomiske problemer.

Det svenske statseide gruveselskapet LKAB fortsetter å øke mengden mineralressurser, samtidig som de melder om forbedret kvalitet på mineralreservene, noe som resulterer i en samlet mengde på 7,2 milliarder tonn.

Sammenlignet med 2024 har mineralressursene økt med omtrent 900 millioner tonn (eksklusive reserver), hvorav omtrent 770 millioner tonn av økningen er rapportert ved Malmbergsgruven.

– Dette er svært positive resultater takket være engasjementet fra ansatte og hele selskapet. De store ressursene av jern og kritiske mineraler er en betydelig ressurs for Malmfälten, Sverige og Europa. Vi fortsetter nå å undersøke hvordan disse verdiene best kan komme våre interessenter til gode, sier Ian Cope, områdesjef for leting hos LKAB i en pressemelding.

13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.

Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.

I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.