Sverige har gjenåpnet honorært konsulat i Tromsø

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Det svenske statseide gruveselskapet LKAB fortsetter å øke mengden mineralressurser, samtidig som de melder om forbedret kvalitet på mineralreservene, noe som resulterer i en samlet mengde på 7,2 milliarder tonn.

Sammenlignet med 2024 har mineralressursene økt med omtrent 900 millioner tonn (eksklusive reserver), hvorav omtrent 770 millioner tonn av økningen er rapportert ved Malmbergsgruven.

– Dette er svært positive resultater takket være engasjementet fra ansatte og hele selskapet. De store ressursene av jern og kritiske mineraler er en betydelig ressurs for Malmfälten, Sverige og Europa. Vi fortsetter nå å undersøke hvordan disse verdiene best kan komme våre interessenter til gode, sier Ian Cope, områdesjef for leting hos LKAB i en pressemelding.

Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.

Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.

– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.

Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.

Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.

Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.

Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.

Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.

– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.

I 2025 ble det omsatt kortidsautleie gjennom Airbnb for nær 1,4 milliarder kroner i Tromsø, Lofoten, Bodø og Alta.

Det er en økning på 28 prosent fra året før, ifølge en ny rapport fra Kunnskapsbanken.

Tromsø dominerer i vinterensesongen og stod alene for 905 millioner kroner av omsetningen, en økning på 36 prosent fra året før.

Lofoten er ubestridt størst i sommersesongen og sto for 385 millioner, opp fra 338 millioner i 2024.

I 2024 bestemte Sverige seg for å opprette to nye brigader for å beskytte Nordkalotten. Den første av de to, Mek B 4, vil være klar innen utgangen av desember i år og vil bestå av 6500 personer.

Brigaden, også kalt Skaraborgsbrigaden, deltar for tiden i øvelsen «Vintersol» i Boden i Nord-Sverige. 2500 personer deltar fra ni forskjellige regimenter.

Målet er å venne seg til kulden ettersom oppdraget vil være å beskytte Natos østflanke, nemlig den finske grensen mot Russland.

Den svenske nyhetskilden SVT Norrbotten sier at øvelsen er en slags generalprøve før Cold Response-øvelsen som skal finne sted i Nord-Finland i mars, der 14 land skal trene sammen på Nordkalotten.

Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.

Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.

– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.

Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.