Lange ventelister ved samisk barnehage i Kiruna

Kebnekaises isdekte sørtopp fortsetter å smelte, men langt mindre enn de siste årene, melder SVT.

Årets måling viser en høyde på 2088,3 meter over havet, 10 centimeter lavere enn på samme tid i fjor.

Den isfrie nordtoppen, som er 2096,8 meter høy, er dermed Sveriges høyeste punkt for åttende år på rad.

– Årets lave smelting er liten sammenlignet med tidligere år, men det er fortsatt en nedgang til tross for den kalde sommeren, sier Johanna Dahlkvist ved Tarfala forskningsstasjon til Stockholms universitet.

Sørtoppen har sunket rundt 30 meter siden de systematiske målingene startet i 1951. I fjor mistet toppen 1,5 meter, mens smeltingen var hele 3,4 meter i 2024.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Boden i Sverige tidligere i september.

Temaet for besøket var finsk-svensk forsvarssamarbeid (FISE), spesielt i lys av Natos framskutte landstyrke i Finland (FLF Finland).

Som HNN har rapportert, ble Natos framskutte landstyrke i Finland (Forward Land Forces Finland, FLF) offisielt opprettet under en seremoni i Boden i juni 2026.

Kjernen i NATOs framskutte landstyrke i Finlnad er en kampgruppe i Norrbottensbrigaden i Boden i Nord-Sverige. Den vil kunne rykke raskt til finsk Lappland for å utføre operasjoner under et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland inspiserte kampgruppen og møtte sjefen for avdelingen.

– Enheten spesialiserer seg på arktiske forhold, noe som er viktig ikke bare for Finland, men for hele Alliansens avskrekking og forsvar. Jeg ble imponert over å se den trente og motiverte enheten i aksjon, sa generalløytnant Virtanen.

– Samarbeidet vårt med Sverige har utviklet seg jevnt og trutt, noe vi nå kan se som konkrete skritt i operativ planlegging og aktiviteter. Jeg vil takke svenskene for deres engasjement. Finland og Sverige jobber side om side, og vi er sterkere sammen, konkluderte han.

Under besøket hadde generalløytnant Virtanen og vertene også bredere samtaler om utvikling av bilateralt samarbeid, og samarbeid i nordområdene. Samtalene omfattet også samarbeid om overvåking og ivaretakelse av territoriell integritet.

Den 2. september ble det første spadetaket tatt i det forberedende grunnarbeidet for Region Norrbottens nye sykehus i Kiruna.

Det opplyser Region Norrbotten i en pressemelding.

Representanter fra Region Norrbotten, det svenske gruveselskapet LKAB og entreprenørselskapet NCC deltok i seremonien på tomten der det nye sykehuset skal bygges.

Spadetaket markerer starten på neste fase av arbeidet med det nye sykehuset som vil være en del av Kirunas bytransformasjon.

Som kjent pågår en omfattende flytting av den nordsvenske byen for å sikre videre gruvedrift. Kirunas nye sentrum ble offisielt åpnet i 2022. Det gjenstår fortsatt en større prosess knyttet til bytransformasjonen.

– Sykehuset er en av de viktigste delene av samfunnstransformasjonen, og dette er en stor dag. At arbeidet med sykehuset kan starte nå, ved at man kan forberede byggingen, er en viktig begivenhet for alle innbyggere i Kiruna, sier Stefan Hämäläinen, direktør for samfunnsutvikling i LKAB.

– Nå tar vi det neste viktige steget når grunnarbeidet endelig kan begynne. Vi skal bygge et moderne sykehus som gir gode forutsetninger for å møte både dagens og fremtidens behov for helse og medisinsk behandling. Dette er en investering som strekker seg langt utover neste valgperiode. Vi bygger ikke bare et nytt sykehus for dagens Kiruna, vi bygger et sykehus for fremtidige generasjoner, sier Anders Öberg (S), styreleder i Region Norrbotten.

Hvis alt går etter planen, kan innflytting av det nye sykehuset starte i fjerde kvartal 2030.

Den svenske regjeringen står fast på beslutningen om å gi gruveselskapet Boliden utvinningstillatelse for den planlagte kobbergruven i Laver utenfor Älvsbyn kommune i Nord- Sverige.

Det melder SVT.

Vedtaket ble opprinnelig fattet i september 2025, men ble anket av to miljøorganisasjoner.

Regjeringen har nå avvist anken og vurderer at den nasjonale interessen for verdifulle metaller veier tyngre enn hensynet til naturvern og reindrift.

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Samebyen Gabna i Nord-Sverige vant i rettssaken mot Kiruna kommune om etableringen av et nytt Biltema‑varehus, skriver SVT.

Retten konkluderer med at kommunen ikke har vurdert godt nok hvordan det planlagte handelsområdet påvirker nasjonale interesser knyttet til reindrift.

Dommen innebærer at kommunen enten må gjøre deler av planarbeidet på nytt eller anke til en høyere instans. Utfallet kan forsinke eller endre etableringen.

Det svenske statseide gruveselskapet LKAB fortsetter å øke mengden mineralressurser, samtidig som de melder om forbedret kvalitet på mineralreservene, noe som resulterer i en samlet mengde på 7,2 milliarder tonn.

Sammenlignet med 2024 har mineralressursene økt med omtrent 900 millioner tonn (eksklusive reserver), hvorav omtrent 770 millioner tonn av økningen er rapportert ved Malmbergsgruven.

– Dette er svært positive resultater takket være engasjementet fra ansatte og hele selskapet. De store ressursene av jern og kritiske mineraler er en betydelig ressurs for Malmfälten, Sverige og Europa. Vi fortsetter nå å undersøke hvordan disse verdiene best kan komme våre interessenter til gode, sier Ian Cope, områdesjef for leting hos LKAB i en pressemelding.

I 2024 bestemte Sverige seg for å opprette to nye brigader for å beskytte Nordkalotten. Den første av de to, Mek B 4, vil være klar innen utgangen av desember i år og vil bestå av 6500 personer.

Brigaden, også kalt Skaraborgsbrigaden, deltar for tiden i øvelsen «Vintersol» i Boden i Nord-Sverige. 2500 personer deltar fra ni forskjellige regimenter.

Målet er å venne seg til kulden ettersom oppdraget vil være å beskytte Natos østflanke, nemlig den finske grensen mot Russland.

Den svenske nyhetskilden SVT Norrbotten sier at øvelsen er en slags generalprøve før Cold Response-øvelsen som skal finne sted i Nord-Finland i mars, der 14 land skal trene sammen på Nordkalotten.