– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Norsk Polarinstitutt signerte mandag en fornyet avtale om styrket forskningssamarbeid med japanske National Institute of Polar Research.

Signeringen fant sted under et seminar i Tokyo, i regi av Arctic Frontiers og den norske ambassaden i Tokyo, med en stor norsk delegasjon til stede, opplyser instituttet i en pressemelding.

Utgangspunktet for seminaret er det mer enn 120 år lange samarbeidet mellom Japan og Norge, og hvordan man kan legge til rette for videre samarbeid om løsninger på globale utfordringer, med Arktis i fokus.

– Avtalen vi nå har signert understreker vårt felles fundament for videre forskning i polarområdene og formaliserer et langt og verdifullt samarbeid innen logistikk og forskning i både Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Blant gjestene som overvar signeringen var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

– Arktis og havene er viktige elementer i Norges relasjon til Japan. Vårt samarbeid om arktiske spørsmål går flere tiår tilbake. Japans forskningsnærvær i Ny-Ålesund på Svalbard ble etablert i 1991, og våre akademiske institusjoner har samarbeidet tett om polar- og havforskning i flere tiår, sa Kronprins Haakon i sin tale.

Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.

Stortingets næringskomite foreslår at regjeringen skal utrede mulighetene for et statlig mineralselskap.

E24 skriver at de rødgrønne partiene ber regjeringen utrede et statlig mineralselskap eller fond for mer kontroll over Norges mineralressurser. Det er imidlertid ulike syn på et statlig eierskap eller fond, sier mineral­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, til avisa.

Han trekker også fram Kinas dominans i mineralutvinning- og verdikjeden i dag.

– Vi er i en situasjon hvor Kina dominerer både prosesseringen og utvinningen av noen av de mest kritiske mineralene vi trenger, både i grønn industri, i teknologi vi omgås, men også i forsvarsindustrien. Da må Europa og Norge ta mer ansvar for tilgangen til de viktige mineralene.

– Dette er et tydelig og viktig signal om at Norge skal ta en mer aktiv rolle i utviklingen av kritiske mineraler. Det er viktig for å få fart på utviklingen av norske mineralprosjekter, sier LO-sekretær, Frode Engen i en pressemelding fra arbeidstakerorganisasjonen.

– LO har vært tydelige på at vi mener staten må bidra mer. Både for å realisere prosjekter og sikre best mulig ressursutnyttelse. Her leverer næringskomiteen, sier Engen.

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 2.juni.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

Den samiske multikunstneren Aarni Pieski (23) er utnevnt til årets unge kunstner på den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Pieski er fra Utsjok (Ohcejohka) og Helsinki i Finland, og arbeider på tvers av scenekunst, film, litteratur og visuell kunst. Hans kunstnerskap griper an dynamikken mellom identitet, historie og tilhørighet, med spesiell vekt på skeive samiske perspektiver.

– Aarni løfter fram fortellinger og perspektiver som vi trenger mer av, både i den samiske offentligheten og i samfunnet for øvrig, sier festivalsjef Sajje Solbakk.

Publikum får mulighet til å bli kjent med Pieskis kunstnerskap under festivalen, som går av stabelen 8.-12. juni i Kåfjord, Nord-Troms.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.

Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.

De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.

- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.

Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.

I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.