Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland

I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.

– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.

På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.

Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.

LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid

I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.

Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.

– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.

– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.

Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.

Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.

Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.

– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.

Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.

I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.

– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.

Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.

Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.

Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.

Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.

"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.

USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.

Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) har utnevnt Navarana Beveridge til ny administrerende direktør, skriver Nunatsiac.

Organisasjonen er representerer inuittene i Nunavut-territoriet i Canada, og arbeider for å sikre at rettighetene og fordelene i Nunavut-avtalen overholdes.

Beveridge tiltrer stillingen 13. oktober, og overtar rollen etter Kilikvak Kabloona, som sluttet i juni i år.

Beveridge er født og oppvokst på Grønland, og har jobbet 17 år i Qikiqtani Inuit Association, sist som senior direktør for strategisk planlegging. I 2021 ble hun utnevnt til æreskonsul i Nunavut, av Kongeriket Danmark.

Rekebestanden og kvotene for rekefiske har falt betydelig i farvannene rundt Grønland, melder Grønlands krinkastingsselskap KNR.

Ved Royal Greenlands fabrikk i Sisimiut har antallet reker sunket så mye at antall ansatte er redusert med nesten 50 personer.

I fjor hadde bedriften 137 ansatte, i dag har tallet sunket til mellom 90 og 95.

I mars uttalte fabrikksjef Hans Lars Olsen at de hadde gått fra en driftstid på 17 timer om dagen, seks dager i uka, til 12 timer om dagen, fire dager i uka.

Nå er arbeidstimene ytterligere redusert til 10 timer om dagen.

USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.

Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.

Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.

Parlamentsvalget til Champagne and Aishihik First Nation (CAFN) skulle etter planen avholdes 22. oktober i Yukon.

Nå melder CBC Canada at valget er utsatt.

Ifølge avisen skyldes utsettelsen at valgstyret har trukket seg i hopetall. Det er uklart hvorfor styremedlemmene slutter, eller hvor lang tid det vil ta før et nytt styre blir utnevnt.

Yukon First Nations består av totalt 14 ulike urfolkssamfunn med røtter 12 000 år tilbake i tid i det kanadiske territoriet Yukon.

CAFN er et selvstyrt urfolkssamfunn med mer enn 1200 innbyggere i regionen.

Den sittende lederen Barbara Joe stiller til valg, i likhet med Shadelle Chambers, som er daglig leder for tjenester innen familiebevaring.

Velgerne skal også velge seks styremedlemmer.

Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.

Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.

Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.

Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.

Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.

– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.

I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.

– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.

Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.

De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Boden i Sverige tidligere i september.

Temaet for besøket var finsk-svensk forsvarssamarbeid (FISE), spesielt i lys av Natos framskutte landstyrke i Finland (FLF Finland).

Som HNN har rapportert, ble Natos framskutte landstyrke i Finland (Forward Land Forces Finland, FLF) offisielt opprettet under en seremoni i Boden i juni 2026.

Kjernen i NATOs framskutte landstyrke i Finlnad er en kampgruppe i Norrbottensbrigaden i Boden i Nord-Sverige. Den vil kunne rykke raskt til finsk Lappland for å utføre operasjoner under et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi.

Sjef for forsvarskommandoen i Finland inspiserte kampgruppen og møtte sjefen for avdelingen.

– Enheten spesialiserer seg på arktiske forhold, noe som er viktig ikke bare for Finland, men for hele Alliansens avskrekking og forsvar. Jeg ble imponert over å se den trente og motiverte enheten i aksjon, sa generalløytnant Virtanen.

– Samarbeidet vårt med Sverige har utviklet seg jevnt og trutt, noe vi nå kan se som konkrete skritt i operativ planlegging og aktiviteter. Jeg vil takke svenskene for deres engasjement. Finland og Sverige jobber side om side, og vi er sterkere sammen, konkluderte han.

Under besøket hadde generalløytnant Virtanen og vertene også bredere samtaler om utvikling av bilateralt samarbeid, og samarbeid i nordområdene. Samtalene omfattet også samarbeid om overvåking og ivaretakelse av territoriell integritet.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.

Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.

Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.

Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.

Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.

– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:

– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.

Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.

Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.

Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.

Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.

Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.

Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.

«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.

Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.

Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.

Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.

Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.

Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.

Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.

Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.

– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Grønlands regjeringsleder Jens‑Frederik Nielsen retter skarp kritikk mot Danmark for manglende fremdrift i byggingen av nye arktiske patruljeskip.

Ifølge ham har prosessen stått stille i over halvannet år, skriver DR.

- Selvfølgelig er det ikke tilfredstillende. Jeg mener at når det er bestemt at du skal bygge inspeksjonsskip fordi den nåværende flåten allerede er gammel, bør du fremskynde prosessen, sier Nielsen til DR.

Planen om fem nye patruljeskip ble lansert i 2025, men tekniske spesifikasjoner og kontraktforhandlinger er fortsatt uavklarte.

Også grønlandske politikere i Inatsisartut uttrykker frustrasjon over tempoet og ber Danmark få skipsbyggingen i gang.