Relatert innhold
Russisk skip i arrest: Slik tror eksperter Russland vil svare
Torsdag beslagla norske myndigheter et russisk fartøy som lå til kai i Barentsburg. Russlands president Vladimir Putin har anklaget Norge for piratvirksomhet.
Beslaget av det russiske skipet Professor Molchanov har bakgrunn i Russlands invasjon av Ukraina. Fartøyet er ilagt et erstatningskrav på 4,2 milliarder dollar.
Professor Sven G. Holtsmark er ekspert på russisk utenrikspolitikk.
– Det avgjørende poenget er at interessene deres i Arktis og interessene deres i Ukraina er vidt forskjellige. I Ukraina var målet å underlegge seg landet, sier han til Forsvarets forum.
Holtsmark jobber ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.
Russland transporterer store mengder flytende gass fra anlegg i Jamal i Sibir. Denne gassen fraktes langs ruter gjennom nordområdene, enten østover til Kina eller til Europa via norskekysten.
– Denne transporten er avgjørende for Russland, og det er lite sannsynlig at landet ønsker en situasjon som kan undergrave stabiliteten, sier Holtsmark.
– Etter fullskalainvasjonen av Ukraina har ikke Russland kommet med uttalelser som tyder på at Norges deltakelse i sanksjoner eller leveranser av våpen til Ukraina truer med å destabilisere denne situasjonen.
Ny øy oppdaget på Svalbard
Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.
Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.
Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.
– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.
At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.
– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.
Norge myker opp egne restriksjoner på alliert overvåkning i nord
Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.
Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.
Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.
Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.
Søker etter ny Sysselmester på Svalbard
Dagens sysselmester på Svalbard, Lars Fause, vil fratre sin stilling på nyåret 2027 etter nærmere seks år som sysselmester.
Justis- og beredskapsdepartementet søker derfor hans etterfølger. Det kommer fram i en pressemelding fra Sysselmesteren på Svalbard.
Sysselmesteren er regjeringens øverste representant på Svalbard og sentral i iverksettelsen av norsk svalbardpolitikk, myndighetsutøvelse og forvaltning på øygruppen. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt betydning de senere år, i tillegg til de ordinære oppgavene med myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, står det i meldingen.
Søknadsfrist: 19. august 2026.
Russland bygger niende ubåt av Jasen M-klassen
Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.
Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.
Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.
Svalbard: Strammer inn på korttidsutleie
Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.
Det skriver Svalbardposten.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.
Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.
Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.
Amerikanske senatorer besøkte Svalbard
Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.
Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.
– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.
Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.
– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.
Fugleinfluensa for første gang påvist hos isbjørn på Svalbard
Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross i Raudfjorden på Spitsbergen. Viruset er av subtypen H5N5, og har tidligere blitt funnet hos villfugl, hvalross og fjellrever på Svalbard.
Dette er første gang at fugleinfluensa har blitt funnet hos isbjørn i Europa. Viruset har kun blitt påvist hos isbjørn én gang tidligere, da i Alaska i 2023.
‒ Funnene er del av en utvikling hvor høypatogent fugleinfluensavirus i økende grad påvises hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, sier Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensa-koordinator ved Veterinærinstituttet.
– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil
– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.
Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.
Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.
– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:
– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.
– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.
Vurderer å fjerne "russiske" skilt i Kirkenes
Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.
Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.
De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.
- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.
Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.
I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.
Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten
Norske jagerfly har både tirsdag og onsdag identifisert russiske militærfly i internasjonalt luft utenfor Finnmark.
– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Flyene ble oppdaget av norske sensorer og fulgt av jagerflyene langs norskekysten før de snudde nordover.
Barentssekretariatet erklært uønsket i Russland
Den russiske riksadvokatens kontor klassifiserer Barentssekretariatet som en "uønsket organisasjon", med påstander om at det stimulerer til protestaktivitet og fremmer LHBT-miljøer, skriver The Barents Observer.
Avgjørelsen ble kunngjort på Telegram-kanalen til Dumaens kommisjon for etterforskning av utenlandsk innblanding i Russlands indre anliggender.
- Hvis det stemmer, bekymrer det meg svært lite og har svært liten innvirkning på oss, ettersom Russland ikke er en del av vårt oppdrag, sier Kenneth Slåsett, leder av sekretariatet, til avisa onsdag kveld.
Høy befolkningsutskiftning og økende mangfold på Svalbard ved inngangen av 2026
Ved 1. januar 2026 var det bosatt 2 512 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og 392 personer i Barentsburg og Pyramiden. Samfunnet på Svalbard er preget av mye inn- og utflytting, og generell kort botid.
Samtidig har øygruppen et økende mangfold av statsborgerskap. Ved årsskiftet var det i alt 66 forskjellige statsborgerskap representert blant befolkningen.
Det melder Statistisk Sentralbyrå.
Bofastheten på Svalbard fortsetter å være lav. Av alle innbyggerne i Longyearbyen og Ny-Ålesund ved inngangen til 2025, var i underkant av 80 prosent fortsatt bosatt der ett år senere. Til sammenligning var den gjennomsnittlige befolkningsutskiftningen i fastlandskommunene på rundt 5 prosent i samme periode. Dette viser at en betydelig andel av befolkningen på Svalbard skiftes ut hvert år.
Årets første frødeponering i Svalbard frøhvelv
Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.
Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.
Rekordmange offisielle besøk på Svalbard i fjor
Sysselmester Lars Fause, statens øverste representant, hadde 94 offisielle besøk på Svalbard i 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, skriver Klassekampen.
- Det er økt internasjonal interesse for øygruppen, sier Fause til avisa.
Blant gjestene var høytstående representanter fra både Russland og USA, som viste stor interesse for Arktis.
«Superbakterier» kan spre seg fra Svalbard
Havforskere ved Havforskningsinstituttet har gransket det ukjente mangfoldet på bunnen av Adventfjorden på Svalbard ved hjelp av eDNA-sekvensering og modeller.
Resultatet er hundrevis av nye bakterier og enda flere antibiotikaresistente gener.
– Studien tyder på at det arktiske mikrobesamfunnet kan være en kilde for framvekst av «superbakterier», sier forsker Manish Prakash Victor.
Mellom 75 og 95 prosent av all biomassen i havet er mikrober. De små organismene spiller en viktig rolle og sørger for at næringsstoff i havet resirkuleres.
Forskerne fant 888 klinisk relevante antibiotikaresistente gener hos Svalbard-mikrobene. Klinisk relevante vil si at de kan påverke folkehelsa.
– Funnene er urovekkende, sier Marathe.
Russisk forsker anklaget for landsforræderi
Den russiske forskeren Aleksei Dudarev ble pågrepet 14. januar i St. Petersburg, Russland. Han er anklaget for landsforræderi og kan i verste fall få livsvarig fengsel.
Dudarev jobber som seniorforsker ved Nordvestlige vitenskapelige senter for hygiene og folkehelse i St. Petersburg. Han har publisert omfattende forskning i både russiske og internasjonale tidskrifter gjennom flere år.
Ifølge First Department, en gruppe uavhengige russiske menneskerettighetsadvokater i eksil, bygger tiltalen på Dudarevs åpne publikasjoner i internasjonale tidsskrifter under Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), der han var medforfatter. Programmet er en del av Arktisk råd, hvor også Russland deltar.
Etterforskerne hevder at informasjon fra disse artiklene kan være nyttig for norsk etterretning. Dudarev avviser anklagene, og familien sier han aldri har hatt tilgang til statshemmeligheter.