Vil ha mer innenrikspolitikk i nordområdene: - Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig

Jonas Gahr Støre, leder Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet 

Det er 15 år siden daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre gjestet UiT, Norges arktiske universitet, for å lansere Stoltenberg-regjeringens nordområdemelding. Torsdag var han tilbake, dog som opposisjonsleder, for å formidle hva han synes er det viktigste for nordområdenes framtid i en urolig verden. 

Nordområdene er viktige, ikke bare for oss som bor her, men og så av stadig flere av stormaktene. Arktis har blitt et viktig geopolitisk område.

I 2006 la Stoltenberg-regjeringen fram sin nordområdestrategi, med 22 tiltakspunkter, deriblant å styrke kunnskapsinstitusjonene.

- Nordområdesatsingen må eies i nord og oppleves i nord, med respekt fra sør, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, da han holdt foredraget "Det meste er nord" på UiT i 2010. 

Året etter ble Støre og kollega Sergej Lavrov utnevnt til æresdoktorer ved UiT. 

- Støre en av dem som har satset på nordområdene, sa rektor Anne Husebekk da hun ønsket velkommen.

Hun viste blant annet til fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø i 2013, som tilsammen ble UiT - Norges arktiske universitet, der det meste av både undervisning og forskning fikk et nordområde perspektiv. 

Husebekk benyttet sjansen til å uttrykke bekymring for at det er åpnet for 69 nye leteområder for olje og gass - uten at klimaperspektivet er tatt inn. 

- Nordområdepolitikk er klimapolitikk. Og klimaet må tas inn i nordområdepolitikken, argumenterte hun før hun ga scenen til Ap-lederen. 

Stedet for de store anledningene

Som innledet med å påpeke at UiT er det universitetet han har det sterkeste båndet til, både emosjonelt, profesjonelt og politisk.

- Dette har vært stedet for de store anledningene, fastslo han. 

Støre har holdt taler på UiT i 2005, 2010 og i 2013, og tar utgangspunkt i disse når han igjen står på scenen i 2020. 

- Tilsammen tegner disse tre talene et bilde av hvilken forandring vi har gått gjennom i nord.

Tilbakeblikk

Regjeringens nordområdestrategi ble lansert i 2006 og der ble nordområdene lansert som regjeringens strategiske hovedsatsingsområde.

- Det samme må være utgangspunkt i dag. Vi må forstå den verden vi lever i.  Og levere løsninger folk tror på, sa Støre.  

Tilbake i 2006 var også forholdet mellom Norge og naboene i både øst, sør og vest, stabilt og forutsigbart. Det var i i nord at utviklingen skjedde, at isen smeltet. Men Russland var "et annet sted", et mer uforutsigbart sted. 

I strategien Byggesteiner i nord fra 2008 ble det lansert prosjekter som skulle støtte opp under utviklingen gjennom tre stortingsperioder, deriblant Fram-senteret, UiT på Svalbard og Barents Watch-

- Det var ikke noen krisepakke for nordområdene, men et nasjonalt prosjekt for hele landet der vi så muligheter i stedet for utfordringer.

I 2010 ble det signert en historisk avtale mellom Norge og Russland om delelinjer i havet. 

- Et lite land kan ikke konkurrere med kjøttvekt, men med smarthet. Og Norge kan sette dagsorden selv om vi er små, presiserte Støre. 

Slutten på en reise

Så, i 2013, kunne man konstatere at befolkningsnedgangen i nord hadde stoppet opp. Befolkningen hadde ikke økt heller, men det var et stemningsskifte, et fokus på muligheter, partnerskap og kunnskap, minnes Ap-lederen, som like etter måtte takke av som statsråd. 

- Da jeg sluttet som statsråd, uttalte jeg at vi må ta styringen når det gjelder utviklingen av havet og være i front. Men, samtidig ikke glemme folk på land og det som gjør at vi vil bo her, bygge her og leve her. 

Han sier den nye regjeringen videreførte hovedlinjene i politikken, men tør likevel si: 

- Det kom ikke noe nytt, ingen nye konsepter, ingen ny inspirasjon. Det nye sykehuset i Kirkenes ble omtalt som en nordområdesatsing, men det bør det ikke være - etter min mening.

En urolig verden

Kalde vinder i nord kommer sjelden fra nord, uttalte Støre, og viste til Ukraina-konflikten i 2014. 

- De samme politikerne som åpnet vinduet mot Vesten før 2014, har lukket det etter 2014. Det gjør at sikkerhetspolitikken utfordres. Og Norge er opptatt et annet sted. Mens vi ser et økt trykk i nord, med mer skipsfart, cruisetrafikk, og oppmerksomhet fra land som vil skaffe seg posisjon. 

Mer innenriks

Arbeiderpartiet har vedtatt en ny nordområdesatsing mot 2021 som har fått navnet "Større og nærmere".

- Den har et stort perspektiv, men det må den ha, for Arktis er enormt. Vi mener at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Utenrikspolitikken må skape ro, fred og stabilitet nok til at vi skal kunne utvikle oss her hjemme. 

- For å kunne få til det, må vi spørre oss: Hva er problemet? Hva er mulighetene? Hva må gjøres? 

Og, sier han, klimaendringene skal ikke lenger være "bare er en sak", men en ramme rundt alle saker. 

Vil ha mer trygghet i nord

- Noe er galt i nord. Folk er utrygge, et eksempel er luftambulansekrisen. Folk skal kunne bo i Berlevåg og være trygge på at noen kommer hvis de trenger det. Vi vil at staten skal overta luftambulansetjenesten, fastslo han. 

Samtidig mener Støre at det er et stort problem, også i nord, at mange kommuner har en svak økonomi, samtidig som de får flere oppgaver og flere begrensninger når det gjelder hvordan de skal kunne ta inn inntekter. 

- Vi vil gjenskape begrepet trygghet. Ikke den filosofien at "hvis du er utrygg, yter du mer", men den som sier "du yter mer hvis du er trygg". Og for å ha trygghet i nord, er helse avgjørende. Luftambulansetjenesten må fungere og sykehusene må ha budsjetter som gjør at de klarer å løse oppgavene. Fastlegene på jobbe med rammer som gjør dem i stand til å hjelpe pasientene tidlig nok til at de slipper å komme på sykehus.

Ap vil ha en "nærhelsereform" og styrke de prehospitale tjenestene fordi de tror at samfunnet vil tjene på det. 

De vil også jobbe for et mer desentralisert utdanningstilbud for å få kunnskap nær der folk bor. Og gi nye oppdrag og mer ressurser til universitetene. 

Utvikle, ikke avvikle

Når det gjelder klimapolitikken mener Ap det er mulig å kutte utslipp og skape jobber samtidig. 

- Jeg tror industri er nøkkel til å løse klimautfordringene. Industri er bearbeiding og videreutvikling av naturressurser og kampen om energien er en kontinuerlig sak, Vi har verktøyene for å utvikle industrien, enten det gjelder fisk, energi eller mineraler, uten utslipp. 

- Jeg vil ikke sette en sluttdato. Jeg vil utvikle, ikke avvikle. Vi lever ikke i en oljealder, men i en energialder. Og det neste store blir fangst og lagring av Co2. Industri er ikke lenger gammelt og skittent, men har stort potensiale til å levere jobber og bidra i klimakampen, sa han. 

Støre vil også utrede infrastrukturprosjekter i nord, enten det gjelder jernbane, vei eller havner. 

- Vi  må utrede skikkelig for å finne ut hva som ligger i mulighetene. Jernbane fra Tromsø til Finland, en arm til Harstad, Sør-Varanger som en hub mot Asia? Jeg vet ikke, men vi må finne ut av hva som er potensialet for både folk og frakt. 

Må pleie naboskapet

Til slutt var han inne på Russland, et naboland vi har sterke bånd til. 

- Men vi må balansere det naboskapet med Nato-forpliktelsene, bilaterale allierte og våre nordiske naboer. Men dette naboskapet må pleies og jeg mener det er gjort for lite. Finland snakker mer med Russland enn Norge gjør, sa Støre og avsluttet: 

- Ambisjonene for Nordområdene må være "større og nærmere". Og innenrikspolitikken må bli en del av nordområdesatsingen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nøkkelord