– Vi som bor i nord bør spøke mer med klimaendringer

– Vi trenger ikke komikk og satire kontinuerlig, men vi bør være åpne for at humor noen ganger kan være et verdifullt verktøy for å løse problemer, sier Jón Gnarr.

I 2010 ble islendingen internasjonalt kjent. Han var da en anarkistisk komiker, skuespiller og forfatter som ble valgt til borgermester i Reykjavik, Islands hovedstad.

Gnarrs engasjement i politikken – og da i mellomlandet mellom spøk og alvor – vokste fram i møte med en krise. Dette skal vi komme tilbake til. 

I nåtida er det en annen krise som Gnarr mener at nordboere bør legge an en sterkere humoristisk vinkel på.

– Vi som bor i nord bør først og fremst spøke mer med klimaendringer. Nylig hørte jeg slagordet «Make the world cool again», og dette likte jeg virkelig, ler han.

– Slagordet er humoristisk, men fornuftig: Vi trenger å kjøle ned planeten vår.

Vri på det vriene

Humor kan styrke oppmerksomheten rundt og hjelpe oss til å håndtere denne komplekse og skremmende trusselen mot vår eksistens, påpeker Gnarr.

– Grunnleggende sett må vi fly mindre, spise mindre kjøtt og drive med energieffektivisering. Med andre ord må vi gjøre fryktelig kjedelige ting, konstaterer han humrende og fortsetter:

– Vi trenger å finne måter å gjøre disse kjedelige tingene på, og humor kan være essensielt i den sammenhengen.

Selv har han spøkt med klimaendringenes konsekvenser i hjemlandet.

– For en tid tilbake meldte mediene at alle isbreene på Island vil være borte om 100 til 150 år. «Takk og farvel», tvitret jeg og fortsatte: «Hva er vel isbreer godt for? Absolutt ingenting!».

En del tok riktignok ikke spøken og ville gjøre Gnarr klar over alvoret. Da presiserte han sin ironiske vri og ønske om å sette fokus på dette alvorstunge. Resultatet var uansett mer blest rundt issmeltingen.

Heier på nordisk humor

Gnarr ser også et godt potensial for å takle klimatrusselen med nettopp nordisk humor, der galgenhumor eller gálgahúmor er en sentral undervariant.

– Den nordiske humoren kommer fra ståstedet til folk som er prisgitte naturelementene og lever med et barskt klima og vær. Og denne humoren kan være essensiell for vår overlevelse i en tid med drastiske endringer av våre omgivelser, sier han og fortsetter:

– Noen sier at vi nordboere har liten humoristisk sans eller tørr humor. I mine øyne er det ikke tilfelle. Etter min mening trenger vi å være mer selvsikre og stolte av vår nordiske humor.

I mye av sin komikk har Gnarr tatt utgangspunkt i hjemlige forhold, og etter eget sigende sagt ting som egentlig ikke er «lov» å si på Island.

For eksempel har han spøkt med at Island bare består av steiner og sauer – og at været konstant er elendig. Dette ble noen veldig opprørte over, forteller han.

Grensene for humor

I dag opplever 55-åringen at humoren – ikke bare i Norden, men i hele Vesten – må forholde seg til strammere rammer enn tidligere, som da han begynte med standup-komedie på 90-tallet og senere bega seg inn i det politiske landskapet.

– Grensene har blitt mye trangere. Under mitt partis valgkampanje i 2010, snakket jeg veldig direkte. Et av våre slagord var at «Vi vil lytte mer til kvinner». Folk spurte hva vi egentlig mente med det. «Vi vil ta lydopptak av hva kvinner sier og så lytte til det. Så seriøse er vi!», var svaret.

Gnarr humrer.

– Jeg sa noen ting da som var vanskelig å si den gang, men som sikkert er helt umulig å si nå 12 år senere, fordi det så raskt vil misforstås.

– Er folk mer hårsåre i dag?

– Mange komikere, som Ricky Gervais, sier at en spøk er en spøk. Med andre ord: Forstå ikke en spøk som om den ikke var spøkefullt ment. Slik er det ofte nå.

Mummitroll mot det råtne

Gnarr etablerte partiet Besti Flokkurinn på tampen av 2009. På norsk lyder navnet «Det beste partiet». For hvem vil vel ha et dårlig parti? resonnerte han.

Med dette kastet Gnarr seg inn i valgkampen i Reykjavik, en by på randen av konkurs grunnet finanskrisen og korrupsjon. Hele landet var «overtatt» av Det internasjonale pengefondet, som han sier. I møte med dette alvoret tok han som antydet i bruk spøk og satire, men med en seriøs verdiplattform.

– Jeg pratet mye om Mummitroll i valgkampanjen, smiler Gnarr.

Han lovet velgerne gratis håndklær på offentlige svømmehaller. Isbjørn i byens dyrehage. Disneyland til Island.

– Jeg lovet også at jeg ville bryte alle mine løfter, så dermed lovet jeg ingenting. Og det var ganske klokt, skrattler Gnarr og løfter armene.

Grunnleggende sett gikk han til valg på ærlighet, integritet og moro. Prosjektet var å røske opp i det råtne politiske establishment og lage et spetakkel, forteller han. Ikke å vinne valget.

Hvorfor ikke?

Men velgerne ville det annerledes. Med 34,7 prosent av (protest)stemmene havnet anarkisten i borgermesterens kontor, og styrte byen i koalisjon med den sosialdemokratiske alliansen Samfylkingin.

– Etter finanskrisen opplevde folk at de profesjonelle politikerne hadde sviktet, og tenkte: «Hvorfor ikke velge en vanlig fyr som i det minste trolig er ærlig og anstendig?», sier Gnarr og fortsetter:

– Jeg skapte bevegelsen og var dens symbol, men den var samtidig mye større enn meg. Bevegelsen besto av mange folk med ulike erfaringer, og flere av dem var høyt utdannede på ulike felt.

Etter valget gikk det i tøffe tak og lange arbeidsdager for å berge byens økonomi. Gnarr økte avgifter, slo sammen skoler og sa opp offentlige ansatte.

Han rakk også å harselere med Islands Nato-medlemskap. Delta flere ganger på Gay Pride i kvinnekostymer, og kritisere russisk homofiendtlig politikk. Tatovere Reykjaviks byvåpen på armen, for så å bli syk av tatoveringen.

Inspirerte Zelenskyj

Gnarrs «beste parti» bidro også til satirisk politisk protestkamp mot korrupsjon og vanstyre utover landegrensene.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans parti hentet nettopp stor inspirasjon fra den islandske bevegelsen. I lys av dette møttes også Gnarr og Zelenskyj i Kiev i 2019, etter at sistnevnte hadde blitt valgt.

Deres bakgrunner er til forveksling like, da også Zelenskyj er en skuespiller og komiker som gikk inn i en politisk maktposisjon. Som kjent spilte han tidligere rollen som ukrainsk president i TV-serien Folkets tjener (Sluha Narodu), som hans parti òg heter. 

Selv om de særegne likhetene mellom han og Zelenskyj er der, framhever Gnarr forskjellene.

– Situasjonen var og er mye mer alvorlig i Ukraina. Selv om det var vanskelig å håndtere profesjonelle politikere og eliter på Island, er det noe helt annet å stå overfor Putins Russland. Det er som Bilbo Baggins mot Mordor.

Inn med kvinnene, ut med macho-galskapen

Etter fire år ved makten i Reykjavik, la Gnarr opp sin politiske karriere og oppløste partiet. Han ble oppfordret til å stille i presidentvalget, men valgte seg tilbake til manusskriving ved byens teater og masterstudier i kunst.

– Hva oppnådde du med Det beste partiet på Island? Er det noe som fortsatt står seg?

– Partiet bidro til å endre den islandske politiske kulturen, tror jeg. Da gjennom å inspirere til bedre kommunikasjon mellom politikere og folket, og også politikere imellom, svarer Gnarr.

– Jeg har også snakket mye om at det vi trenger mer av i politikken – både på Island og i andre land – er flere kvinner, gjerne unge og utdannede. På denne fronten har ting endret seg betydelig i det islandske politiske landskapet, selv i det konservative partiet på høyrefløyen, legger han til.

Som et lite apropos: Hvis du tok spøken ovenfor, har altså Gnarr et genuint ønske om å lytte mer til kvinner. Og hans tilknyttede, avsluttende poeng er alvorspreget.

– Hadde vi hatt flere kvinner i politikken, tror jeg at vi ikke ville ha vært i den samme skjiten som vi er i nå med Russland. Fordi dette er grunnleggende sett macho-galskap.