Arne O. Holm mener En samtale som leter etter svar er bedre enn svar som ikke tåler en samtale

Panel om samisk kultur Festspillene i Nord-Norge

Fra debatten om det samiske: Fra venstre Piera Heaika Muotka, kommunikasjonsansvarlig ved Dáiddadállu, Ane Margrethe Ugelvik, Daglig leder og produsent i Márkomeannu og Anki Gerhardsen, kunstkritiker.. (Foto: Astri Edvardsen)

Harstad: Han legger fiskestanga fra seg mens han åpner en ny ølboks. Nøyaktig og detaljert forklarer han meg hvordan man fisker kveite fra kaia i Harstad. Jeg lytter og lærer. – Men jeg har aldri fått kveite, sier han til slutt, og tømmer ølboksen.

Drømmen derimot, har han båret på lenge. Den lever fortsatt.

Jeg har parkert mitt mobile kontor og hjem i Harstad, byen som fostret den siste norske toppolitikeren født av ekte fattigfolk. Hanna Kvanmo, het hun.

Ukjent for de fleste av våre yngre lesere, vil jeg tro, men like fullt en av Norges mest markante politikere gjennom alle tider. Fra en ekstrem fattigdom vokste hun inn i politikkens innerste korridorer. Hun bar på en drøm, Hanna Kvanmo.

Astrid Fadnes (ytterst t.h.) snakket om mulighetsrommet for grensekryssende samarbeid etter invasjonen av Ukraina i en High Noon-debatt med (f.v.) Kari Skeie, NRK-journalist og medlem i Barents Press, Ragnheiður Skúladóttir, direktør for Festspillene i Nord-Norge og Guro Brandshaug, leder for Kirkeneskonferansen. (Foto: Astri Edvardsen)

Fra debatten om grenseoverskridende samarbeid. Fra venstre Kari Skeie, Barents Press, Ragnheiður Skúladóttir, direktør Festspillene i Nord-Norge, Guro Brandshaug, Kirkeneskonferansen og Orinor og Astrid Fadnes, Pikene på Broen. (Foto: Astri Edvardsen)

Det er noe med Harstad

Det er noe eget med Harstad, uten at jeg er helt sikker på hva det er. Det jeg vet er at byen en gang i året pynter seg til fest, Festspillene i Nord-Norge. Derfor er også High North News her.

I ei uke har vi sammen med Festspillene arrangert en møteserie om kunst, kultur og politikk. Det er slik avisen er og skal være. En møteplass for mennesker med meninger og engasjement for det som skjer i nord.

Det er forskjell på en komiker og en komisk politiker

Dette er noe av det jeg tar med meg inn i sommerferien etter ukas samtaler i bobilen og på scenen.

Det er i nord vi grenser til Russland. Det er her vi rent fysisk støter på den despotiske Putin, men det er også her vi har utviklet et grensekryssende samarbeid innenfor journalistikk, kunst, kultur og næringsliv.

Derfor har vi også et ansvar for å ta vare på de opposisjonelle og frie stemmene i Russland. Også når disse av frykt for sitt eget liv må gå under jorda.

Panel om satire og politikk Festspillene i Nord-Norge

Fra debatten om politikk og ironi. Fra venstre Egill Pállson, teatersjef Hålogaland Teater, Kine Yvinne Kjær, illustratør og Jon Gnarr, komiker, skuespiller og tidligere borgermester i Reykjavik. (Foto: Astri Edvardsen)

Fra debatten om politikk og ironi. Fra venstre Egill Pállson, teatersjef Hålogaland Teater, Kine Yvonne Kjær, illustratør og Jón Gnarr, forfatter, komiker, skuespiller og tidligere borgermester i Reykjavik. (Foto: Astri Edvardsen)

Avstanden blir for stor

Da avstanden mellom makten og borgerne ble for stor på Island i 2010, stod en skuespiller og komiker fram på den politiske scenen. Da pengemakten og korrupsjonen i det islandske samfunnet ble avslørt, valgte folket seg en kunstner som borgermester.

Omtrent som i Ukraina, hvor president Volodymyr Zelenskyj har den samme bakgrunnen som min islandske venn, Jon Gnarr. Hvis makten blir for arrogant, står det heldigvis en komiker klar til å overta. Det er forskjell på en komiker og en komisk politiker.

Nye venner fikk jeg også da jeg inviterte til debatt om hva som er samisk. En fornemmelse av sterk polarisering mellom urfolk og storsamfunnet, ble lavmælt besvart med en utfordring tilbake til meg selv.

Rundt ham brenner Europa

Kanskje er det mitt eget valg av samiske stemmer som forsterker motsetningene snarere enn å bygge broer.

Snart sitter kveita

Og til slutt en bevisstgjørende samtale om hvordan vi i nord skal forvalte vår nesten ufattelig store energirikdom. Hvilke industri skal vi bygge, og hvordan skal vi dele våre naturressurser med resten av verden.

Samtaler som leter etter svar er alltid bedre enn svar som ikke tåler en samtale.

Min venn fiskeren har igjen funnet sin plass på kaia. Fortsatt kveiteløs, men med drømmen i behold. Små juseringer, så sitter kveita der. Det er han sikker på.

Rundt ham brenner Europa, og det skal mer til en små justeringer for å slukke brannen.

Men drømmen og håpet må vi ikke gi opp.

God sommer.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord