Festspillene i Harstad: Holder «kunstbroen» over russegrensa åpen

Astrid Fadnes er kommunikasjonsansvarlig i Pikene på Broen, et kollektiv av kuratorer og produsenter i Kirkenes. De fortsetter med norsk-russisk brobygging gjennom samarbeid med uavhengige kunst- og kulturaktører i Russland og i nye russiske eksilmiljøer, som i Georgia. (Foto: Astri Edvardsen)

Astrid Fadnes og hennes kolleger i Pikene på Broen i Kirkenes fortsetter samspillet med uavhengige kunstnere i Russland. – Denne kontakten gjennom kunsten gir et håp på begge sider. Både for enkeltmennesker og for framtida, sier hun.

Mens mye dialog og samarbeid med Russland har blitt underlagt sanksjoner og stanset av både stater og andre samfunnsaktører etter landets invasjon av Ukraina, har noen kontaktflater blitt ivaretatt – som innenfor kunst og kultur i det høye nord.  

Pikene på Broen, et kollektiv av kuratorer og produsenter i Kirkenes, holder fast ved sitt mål om å skape møteplasser og bygge broer på tvers av geografiske grenser og kunstsjangre i Barentsregionen.

– Vi er opptatte av å krysse mange grenser, men den norsk-russiske grensa er den mest sentrale, forteller Astrid Fadnes, kommunikasjonsansvarlig i dette kollektivet.

Vi møter henne i Harstad der hun er hovedgjest i en High Noon-debatt om mulighetene for grenseoverskridende samarbeid etter invasjonen, i regi av Festspillene i Nord-Norge og High North News.

Da flere norske kulturinstitusjoner i vinter innførte boikott mot russiske kunstnere, tok Pikene på Broen til orde mot å bryte all kontakt og samspill med russisk side.

– Helt fra starten har vårt standpunkt vært at vi er nødt til å nyansere samarbeidet med Russland. Samtidig som vi selvfølgelig retter oss etter sanksjonene og har stanset samarbeid med aktører som er koblet til det russiske maktapparatet, mener vi at det er viktig å fortsette samhandlingen med de frie, uavhengige stemmene blant kunstnere og andre, sier Fadnes og fortsetter:

– De er også i aller høyeste grad opponenter til regimet, og gir oss betydningsfulle små kontaktpunkter inn i Russland i den tida vi er i.

 Lyden av en tåkelur ble spilt av fra norsk side. Tilbake fra russisk side fikk vi bare en symbolsk stillhet.
Astrid Fadnes, kommunikasjonsansvarlig i Pikene på Broen

Øredøvende stillhet

Da Russland invaderte Ukraina 24. februar, hadde Pikene på Broen nettopp åpnet årets Barents Spetakel i Kirkenes – en grenseoverskridende kunst- og kulturpolitisk festival med stort innslag av norsk-russisk samspill. 

Festivalens tema, «Hvor går vi herfra?», tok egentlig utgangspunkt i koronapandemien, men fikk brått mange flere lag.

– Vi bestemte oss for å gjennomføre festivalen, og gikk raskt ut med en uttalelse der vi sterkt fordømte krigen og samtidig vektla betydningen av å holde sosiale og kulturelle møteplasser åpne, forteller Fadnes.

Som del av avslutningsseremonien, skulle en norsk og en russisk lydkunstner presentere sitt samarbeidsprosjekt om lytting og brobygging over store avstander. Fra hver sin side av Pasvikelva på grensen mellom Norge og Russland, skulle de spille av tåkesignaler til hverandre ved hjelp av kraftige høytalere.

Bare en time før fremføringen melder vår russiske medarrangør at de ikke får lov til å gjennomføre verket. Russiske myndigheter begrunnet dette med snøstorm. Vi så derimot ikke noe til uvær, og skjønte at det heller var snakk om en politisk snøstorm.

– Lyden av en tåkelur ble så spilt av fra norsk side. Tilbake fra russisk side fikk vi bare en symbolsk stillhet, beskriver Fadnes.

Så langt har vi særlig adressert hvordan kunstneriske uttrykk kan være verktøy for protest.
Astrid Fadnes, kommunikasjonsansvarlig i Pikene på Broen

Ny-gamle mulighetsrom

Imidlertid har ikke Pikene på Broen og deres russiske samarbeidspartnere latt stillheten feste seg. En av måtene de fortsetter samspillet på, er gjennom konseptet Kvartirnik.

– Kvartirnik kommer av det russiske ordet kvartira, som betyr leilighet. Konseptet oppsto i sovjettida da ulike musikere ikke kunne framføre sin musikk på offentlige scener, og derfor samlet seg for konserter og samtaler i leiligheter. Dette har vi lånt og fabulert videre rundt, forteller Fadnes.

Først ble konseptet tatt i bruk under festivalen som et kunstnerisk pandemitiltak for dialog og utveksling av musikk, med en hybrid Kvartirnik gjennom en digital bro mellom fysiske rom i Kirkenes og Murmansk.

– I fortsettelsen har vi brukt Kvartirnik som konsept for å invitere kunstnere og andre kulturaktører inn i digitalt tilknyttede fysiske rom i Kirkenes og på russisk side, samt i Georgia og ulike steder i Europa som flere av våre russiske kjente har flyktet til, sier hun og fortsetter:

– Hensikten er å snakke sammen og ventilere. Så langt har vi særlig adressert hvordan kunstneriske uttrykk kan være verktøy for protest. Vi har for eksempel hatt sterke møter med unge kunstnere i Murmansk. De har gjenopplivet Samizdat, også et konsept fra sovjettida for å omgå sensur. Dette er en samling med tekster uten navngitt avsender som bare utveksles i det skjulte.

Kunsten gir viktige vitnesbyrd for ettertida og i beste fall innsikt i samtida.
Astrid Fadnes, kommunikasjonsansvarlig i Pikene på Broen

Etterstreber fysiske møter

Pikene på Broen har også et internasjonalt program med residensopphold i Kirkenes for kunstnere, musikere, arkitekter, forskere og kuratorer. Dette tilrettelegger for kunstnerisk utforsking av Barentsregionen, og derigjennom for produksjon av ny kunst og nye fortellinger.

– Vi vektlegger også at kunstnere og andre skal møtes fysisk for å utvikle nye samarbeidsprosjekter. Nylig var en russisk forsker tre uker hos oss i Kirkenes. Hun jobbet egentlig ved et uavhengig forskningssenter i St. Petersburg, men bor nå i Georgia og har Schengen-visum. Under oppholdet begynte hun et arbeid med å samle inn intervjudata om de første reaksjonene på Russlands krigføring, forteller Fadnes.

Kunsten, sammen med forskning, litteratur og journalistikk, kan sjelden skape endring over natten, men gir viktige vitnesbyrd for ettertida og i beste fall innsikt i samtida, påpeker hun.

Til høsten er planen at flere russiske kunstnere skal ha residensopphold i Kirkenes, og noen av disse bor fortsatt i Russland.

– Vi aner imidlertid ikke hvordan det vil gå med deres visumsøknader da norske myndigheter er svært strenge. Etter hva jeg har hørt, er det for eksempel lettere å få Schengen-visum i Finland enn i Norge.

Astrid Fadnes (ytterst t.h.) snakket om mulighetsrommet for grensekryssende samarbeid etter invasjonen av Ukraina i en High Noon-debatt med (f.v.) Kari Skeie, NRK-journalist og medlem i Barents Press, Ragnheiður Skúladóttir, direktør for Festspillene i Nord-Norge og Guro Brandshaug, leder for Kirkeneskonferansen. (Foto: Astri Edvardsen)

Fredsytring

I midten av juni arrangerte også Pikene på Broen et seminar som inkluderte fysiske og digitale russiske deltakere, kalt «Backyard Residencies – Conversations in the North».

– Dette seminaret er initiert av Troms og Finnmark fylkeskommune, og inngår er et mangeårig konsept for mer samarbeid mellom skribenter og folk som driver residensprogrammer i Barentsregionen. Seminaret handlet om kunst og skriving, men krigen var selvfølgelig også et tema, sier Fadnes.

– Ei av russerne som deltok digitalt, leste opp fra en tekst hun hadde skrevet om verdiene likeverd og fred. Bare det å høre en russisk venn som er i Russland si ordet fred var veldig sterkt i den tida vi er i nå, særlig når vi vet at hun løper en sikkerhetsrisiko, legger hun til.

Utfordringer

Å vedlikeholde samarbeidet med særlig de som befinner seg i Russland byr nettopp på utfordringer knyttet til sikkerhet, påpeker Fadnes.  

– Kunstnernes sikkerhet er en prioritet for oss. Vi vil ikke klamre oss fast til en kontakt som setter dem i betydelig fare. Så sikkerhetsvurderinger må hele tiden tas. Blant annet er det forbundet en risiko ved offentlige digitale arrangementer da man kan få deltakere der med dårlige hensikter. Våre Kvartirnik-møter er derfor kun for spesielt inviterte, sier hun.

Følgelig gjør sikkerhetsutfordringen at digitale pandemiløsninger ikke bare kan videreføres med letthet. Fadnes forteller også at utestengelsen av russiske banker fra det internasjonale betalingssystemet Swift vanskeliggjør samarbeid.

– En ting er å kunne kommunisere over grensa, som man fortsatt heldigvis kan via telefon, Zoom eller Telegram, men når vi ønsker å inngå samarbeid som involverer honorering av kunstnere eller tolker for en jobb, gjør Swift-sanksjonene at de ikke kan motta penger fra oss. Dette er problematisk for oss, for når vi hyrer inn folk må vi også kunne betale dem ordentlig.

Heller enn å la jernteppet falle helt ned mellom oss, må vi ha tro på at det kommer en ny tid etter krigen.
Astrid Fadnes, kommunikasjonsansvarlig i Pikene på Broen

Dynamikk under radaren

Tross flere utfordringer er pågangsviljen sterk blant Pikene på broen og deres russiske samarbeidspartnere.

– Vi får så god respons, særlig på Kvartirnik. Hver gang vil mange være med, noe som vitner om at dette er et viktig rom og kontaktpunkt for dem. Kanskje gir det dem en tro på at verden ikke har gitt dem opp kun fordi de er fra et land med et grusomt regime.

Fadnes påpeker også at de uavhengige kunstnerne er blant de få vi kan ha ordentlig kontakt med på russisk side.

– Det er noe ved kunsten som på et vis går «under radaren» fordi kunstnerne kan bruke andre uttrykk og metaforer for å kommunisere, slik at de kan sno seg unna myndighetenes sensur, sier hun og fortsetter: 

– Selv om vår tro på kunstens kraft som et verktøy for protest og motstand mot en stor militærmakt kan gå både opp og ned, gir denne kontakten gjennom kunsten et håp på begge sider. Både for enkeltmennesker og for framtida.

– Heller enn å la jernteppet falle helt ned mellom oss, må vi ha tro på at det kommer en ny tid etter krigen og være robuste for den. Vi må ivareta det grenseoverskridende samspillet og kompetansen som har blitt bygd opp i Barentsregionen over snart 30 år.

SE OG LES OGSÅ:

Nøkkelord