Utenriksministeren lover ingen garanti om rask behandling av en finsk-svensk Nato-søknad

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i Tromsø på Arctic Frontiers 2022. (Foto: Astri Edvardsen)

– Et Nato-medlemskap kan gå veldig fort for Sverige og Finland. Men det er ikke slik at søknaden er ferdigbehandlet på forhånd hos Nato, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (A).

På en pressekonferanse nylig, uttalte Finlands statsminister Sanna Marin at det er viktig å gjøre prosessen med en Nato-søknad så kort som mulig.

– Det er i alles interesse at alle land handler så raskt som mulig. Det vil være vår beste sikkerhetsgaranti, sa Marin.

Men utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) sier til High North News at det ikke er noen garanti for en rask prosess.

–  Et Nato-medlemskap kan gå veldig fort for Sverige og Finland. Men det er ikke slik at søknaden er ferdigbehandlet på forhånd hos Nato. Vi understreker sterkt at dette er noe landene må bestemme selv, sier Huitfeldt.

Hun sier at det heller ikke er noe sannhet i oppfatningen om at Nato forsøker å ekspandere.

Det har vært viktig i denne situasjonen å opptre mest mulig samlet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A)

Behandles enkeltvis

Det som kan ta tid, er når søknadene skal ratifiseres i nasjonalforsamlingene i alle medlemslandene. Selv om landene i prinsippet har sagt ja til utvidelsen, kan denne formelle prosessen likevel ta noen måneder. Dermed kan det hende at Finland og Sverige først kan slutte seg til Nato mot slutten av året.

– Nato-medlemskapet er noe vi vil ta endelig stilling til om de velger å søke. Men det er klart at de oppfyller alle kriteriene for et medlemskap. De er et demokrati, de har klart definerte grenser og de har sterke forsvar.

Så det foreligger ingen avtale mellom Nato-landene om å behandle en søknad kjapt?

– Det har ikke Nato tatt stilling til, så det må jeg komme tilbake til. Men det har vært viktig i denne situasjonen å opptre mest mulig samlet, sier utenriksministeren.

Anniken Huitfeldt og Christina Henriksen, Arctic Frontiers.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) og president i Samerådet, Christina Henriksen på Arctic Frontiers 2022. (Foto: Trine Jonassen)

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A) og president i Samerådet, Christina Henriksen på Arctic Frontiers 2022. (Foto: Trine Jonassen)

Sammen i krise og krig

Hva vil det bety for Norge at våre nordiske naboer blir Nato-medlemmer?

– Det vil bety at det blir lettere å få til konkrete samtaler, enten det er om innkjøp eller rent operativt. Altså at man avgir styrker til den samme kommandostrukturen i en krise eller krig, sier Huitfeldt.

Hun nevner de mange militære øvelser med Sverige og Finland de siste årene. Og allerede før Nato ble aktuelt for Finland, kjøpte Finland inn de samme flyene som Norge.

 – Så før krigen kom så vi at nå kunne vi utvide det sikkerhetspolitiske samarbeidet ytterligere. Og de har vært invitert til alle Nato-øvelser. Og forsvarsoperativt vil det få en del betydning.

– Ingen forskjell for Russland

Hva vil et nordisk Nato bety for forholdet til Russland?

– Det vil bety at vi får et sterkere og nærmere forsvar. Men Nato er en defensiv forsvarsallianse, og det har den vært hele tiden. Så det utgjør ingen forskjell for Russland.

Selv om russiske myndigheter mener at et finsk Nato-medlemskap vil utgjøre en trussel?

– For 20 år siden mente Russland at Nato-samarbeidet ikke var en trussel. Så da Nato ble etablert sa de noe helt annet, så det har jo variert litt, sier utenriksministeren.

Vi forholder oss ikke til hva Russland mener om norsk forsvar og sikkerhet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A)

Ingen avtaler med Russland

I et intervju med High North News sa oberstløytnant og forsker ved Norges forsvarshøgskole, Tormod Heier, at et presset Russland kan komme til å utvide forsvarssonen rundt Kolahalvøya og atomubåtene til å gjelde deler av Finnmark og Svalbard, i en eventuell krise. Og dermed be norske myndigheter om å parkere norske fly og krigsskip.

Har Russland kontaktet Norge om et slikt scenario?

– For det første har vi ingen avtaler med Russland om forsvarssonen og hvor vi skal drive beroligelse. Det er fullt og helt Norge som har valgt det på egen hånd. Her har det aldri vært noen avtale med Russland. Det er heller ikke Russland som har krevd de selvpålagte restriksjonene som vi har praktisert de siste årene. Vi forholder oss ikke til hva Russland mener om norsk forsvar og sikkerhet. Det definerer og bestemmer vi selv, konstaterer Huitfeldt.

Hun legger til at Norge fører beroligende politikk basert på hva de har bestemt selv, ikke basert på russiske krav.

Ingen trussel

Nylig skrev den russiske ambassaden en melding på sin  Facebook-side hvor de kritiserer norske myndigheter for å ikke ta hensyn til innbyggerne i Nord-Norge når de innfører sanksjoner:

«Vi anser denne beslutningen (om sanksjoner. Red. anm) som uvennlig, men forventet, siden Norge har tilsluttet seg alle EUs sanksjonspakker uten unntak.

Det ikke vårt valg.

Norske myndigheter bryr seg tydeligvis ikke om situasjonen for befolkningen i Nord-Norge.»

Hvordan ser dere på kritikken?

– Jeg oppfatter at det er stor grad av nasjonalt samhold i Norge. Det norske folk har hatt et nært samarbeid med det russiske folket, men dessverre er det også preget av situasjonen vi er i. Frivillige organisasjoner kan ikke operere som de gjorde. Samme med forskningsinstitusjoner, fordi det har gått i en mer og mer autoritær retning. Men jeg opplever at det er en stor grad av enighet i Norge om disse sanksjonene og at vi skal stå sammen.

Ble meldingen oppfattet som en trussel?

– Jeg tror det norske folk er såpass samstemte i sin reaksjon på denne krigen at det ikke er mulig å splitte folket. Selv om mange land stadig forsøker å drive den typen splitt og hersk-retorikk. Det var også noe Ramishvili (Russlands ambassadør til Norge. Red. anm) var inne på under Kirkeneskonferansen før krigen startet, at dere i Nord-Norge mener noe annet enn resten. Det fikk lite oppslutning.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i Tromsø på Arctic Frontiers 2022. (Foto: Astri Edvardsen)

– Mange har sine karrierer i det norsk-russiske samarbeidet, som nå er frosset, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (A). (Foto: Astri Edvardsen)

Ingen sikkerhet uten folk

Hvordan har sikkerhetssituasjonen i Nord-Norge endret seg i det siste?

– Vi følger nøye med. Vi hadde en stor militær øvelse i nord nylig, og fordi det er økt sikkerhetspolitisk spenning – ikke i nord, men et annet sted – og det kommer mange allierte, så er vi opptatte av å unngå misforståelser. Derfor må vi ha mer kommunikasjon. Russland var inviterte, selv om de ikke ønsket å delta. Men det forløp seg på en forutsigbar måte og de vet hvor de har oss. Vi er opptatte av å bevare dette til tross for at vi må styrke vårt eget forsvar.

Under sin tale til den arktiske konferansen Arctic Frontiers i Tromsø mandag, understreket Huitfeldt at Norge beste forsvar ligger i å utvikle Nord-Norge som en sterk, dynamisk og kompetent region.

Bekymringsfullt i Finnmark

Du sier stadig at uten folk i nord er det ingen sikkerhet og motsatt. Men det bosetter seg ikke nok folk der likevel, og politimesteren i Sør-Varanger påpeker at uten folk, er det ikke noe å beskytte. Så langt er det noe regjeringen sier, men ikke gjør. Det bor fremdeles for få mennesker i grensenære strøk?

– Men det er det vi ønsker å gjøre noe med og derfor kommer vi med tiltak som gjør at det blir verdt å bosette seg i disse områdene. For det er så avgjørende for Norges sikkerhet. Og folk ønsker å bo der om det finnes nok arbeidsplasser, og det er der vi må bidra, sier ministeren.

Situasjonen i Finnmark, så tett på den russiske grensa, er bekymringsfull,

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (A)

Tiltakene ministeren peker på er å bruke det grønne skiftet til å styrke infrastruktur og tjenester i regionen. Og jobbskaping, utdanning og forskning skal skape muligheter for unge mennesker

– Situasjonen i Finnmark, så tett på den russiske grensa, er bekymringsfull, sier Huitfeldt.

Likevel er det noe samarbeid som fremdeles fungerer mellom Russland og Norge, som søk og redning.

– Det som er sikkert er at det er et annet Arktis nå, og at vi ikke kjenner de endelige konsekvensene av krigen, avslutter Anniken Huitfeldt.

Les også:

Nøkkelord