Nordlige nordiske brigadesjefer møttes for å drøfte regionalt samvirke

To ganger i året møtes sjefene og sjefsersjantene for Jegerbrigaden og Kainuu-brigaden på finsk side, Norrbottensbrigaden (I 19) og Norra militärdistrikt på svensk side – samt Finnmarksbrigaden, Brigade Nord og Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16. 

Denne uka har Brigade Nord vært vertskap for samlingen, som foregår innenfor rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet i NORDEFCO. Konkret kalles møteserien for Nordic Region Commanders Conference.

– Vi skal om nødvendig slåss for å forsvare nordlige deler av Norge, Finland og Sverige. Da er det lurt at vi kjenner hverandre godt og samarbeider tett i fredstid, for slik å utvikle best mulig interoperabilitet, sier sjefen for Brigade Nord, brigader Terje Bruøygard, til High North News. 

Han understreker at denne regelmessig dialogen på sjefsnivå, som omsettes til rent praktisk samvirke på tvers av avdelingene, er av stor betydning. 

– Før Finland og Sverige ble medlemmer av Nato, var det vanskelig å dele etterretning og operasjonsplaner på grunn av nasjonale graderinger. Nå er det militære samvirket mellom brigadene grenseløst. Vi kan utvikle felles situasjonsforståelse og trusselbilde, og drøfte hvordan vi kan forsterke hverandre. Dette samarbeidet forbedrer vår forsvarsevne i nord i betydelig grad.

Utveksling

Ansvaret for å være møtevertskap rullerer slik at lederne kan utvikle kunnskap om hvordan ting gjøres i de ulike landene og ved de ulike avdelingene, forteller Bruøygard. 

– Bare noe så enkelt som vernepliktmodellen er veldig ulik mellom Norge, Sverige og Finland. Utdanning av befal, lagførere, troppssjefer, kompanisjefer og bataljonssjefer gjøres også forskjellig, så vi må lære oss hvordan det fungerer på tvers av grensene. I tillegg har vi noe ulikt utstyr, varierte prosedyrer og forskjellige språk. Vi blir litt smartere for hver gang vi møtes, påpeker brigadesjefen. 

Bruken av reserviststyrker og den militærteknologiske utviklingen er også svært aktuelle tema, ifølge han. 

– Nå skal vi i Norge videreutvikle eller ‘gjenoppdage’ reservistsystemet, og har en del å lære spesielt fra finnene, men også svenskene. Dette er noe vi snakker mye om. Det samme gjelder teknologiske utviklingstrekk i lys av krigen i Ukraina. Vår felles motstander tilegner seg mye kunnskap der som vi er nødt til å henge med på. 

– Konkret drøfter vi en god del rundt hvordan vi skal tilpasse oss dronetrusselen. Hva gjør den med vår egen stridsteknikk? Hvordan skal vi tilnærme oss et slagfelt der det er nesten umulig å gjemme seg, der vi må ta høyde for at vi vil bli sett – og der droner kan ramme oss langt inn i dybden? På dette området må vi finne mottiltak, og det er vi i full gang med i alle de tre landene. 

Planverk og alliert mottak

På ukas møte i indre Troms var òg Natos oppdaterte operative planverk sentralt på agendaen. 

– Vi drøfter mye rundt alliansens nye planverk og vår rolle innenfor dette. Konkrete punkter rundt dette er naturligvis gradert informasjon, men det er ikke hemmelig at vi snakker om dette og at dette er svært viktig, sier sjefen for Brigade Nord og fortsetter: 

– I forlengelsen har vi sett nærmere på evnen til alliert mottak, og derfor besøkte vi Akkasæter leir. Norge er langt framme i løypa med å bygge ut infrastruktur for alliert forsterkning. Dette synes finnene og svenskene er veldig spennende. 

Finsk og svensk interesse for slik infrastruktur er ikke minst knyttet til oppbyggingen av Nato Forward Land Forces (FLF) i Nord-Finland, forteller Bruøygard.

Jegerbrigaden skal være vertskap for denne styrken, og den vil ledes av Sverige. 

– FLF-en vil inkludere ulike deltakende nasjoner. Det vil ikke nødvendigvis bli permanent stasjonerte tropper, men styrker som vil komme for trening og øving i et større militært forband under svensk ledelse. Utformingen er fortsatt i støpeskjeen, men kanskje vil briter, amerikanere, tyskere og italienere komme til Nord-Finland og Nord-Sverige – og trene sammen med resten av oss som er her på Nordkalotten knyttet til Natos planverk, sier Brigade Nord-sjefen.

Per nå har Storbritannia, Frankrike, Norge, Danmark og Island, samt senest Italia, kunngjort at de skal bidra i utviklingen av dette framskutte nærværet i finsk Lappland. Hva som blir Norges bidrag, er fortsatt under avklaring på politisk nivå. 

Ledelse av store hæravdelinger

– FLF-en er også en del av det nye allierte fotavtrykket i Finland med den nye Nato-kommandoen som har blitt etablert i Mikkeli: Nato Multi-Corps Land Component Command Northwest, påpeker Bruøygard og utdyper:

– Over brigader har man divisjoner, og over divisjoner har man korps. Det som nå er opprettet i Mikkeli, er en multinasjonal overbygning som kan lede større formasjoner av divisjoner og korps med alliert forsterkning.

– Det er altså snakk om store forband eller avdelinger, og vi brigadesjefer har snakket om hvordan vi tenker rundt ledelse av storforbandsoperasjoner. Med andre ord: Hvordan skal vi gjøre det med kommando og kontroll på det nye slagfeltet? 

Dette knytter også an til strukturutvikling i den svenske og den norske hæren, forteller han.  

– Sverige etablerer en divisjon over sine brigader, og vi på norsk side drodler rundt det samme da Hæren nå faktisk har tre brigader, med den nye Finnmarksbrigaden og Brigade Sør. Det ‘lukter’ litt divisjon av dette, selv om det ikke er en ambisjon om en slik utvikling på nåværende tidspunkt. 

– Samtidig er det noe selvfølgelig at vi skal ha kapasiteten og kompetansen til å kunne utføre divisjonsoperasjoner. Det betyr at over oss brigader samarbeider den finske, svenske og norske hærledelsen også om hvordan brigadene skal organiseres og ledes i både fred, krise og krig. 

Konkretisering

Fra toppnivå til det helt konkrete: Som antydet innledningsvis er et viktig aspekt ved Nordic Region Commanders Conference at sjefdialogen blir til praktiske grep.  

– Det at vi samles på sjefsnivå er én ting, men vi etablerer også arbeidsgrupper slik at vi har fagfolk som møtes og knytter oss tettere i hop. For eksempel arbeider vi med å få våre kommunikasjonssystemer til å snakke sammen for hurtig informasjonsdeling. Vi jobber også med utvikling av et felles etterretningsbilde. Vi ser i tillegg på nye muligheter for felles trening og øving, samt ytterligere utveksling av erfaringer, sier Bruøygard og fortsetter:

– Når vi møtes kommer det fram veldig mange gode momenter fra kompetente miljøer. At vi deler kunnskap og samarbeider på tvers av det som er Natos presumptivt beste brigader til å operere i dette nordlige klimaet og landskapet, mener vi styrker forsvaret av ikke bare Norden, men også hele alliansen.  

– Langs veien videre skal vi fortsette med å konkretisere samarbeidet på ulike områder slik at vi blir stadig mer interoperable og integrerte. Vi skal blant annet også kunne bruke hverandres våpensystemer hvis det skulle bli nødvendig, påpeker han. 

Neste gang skal Bruøygard og hans nordlige nordiske kolleger samles i Finland på vårparten, mens høstsamlingen legges til Finnmarksbrigaden.