Tyrkia er et steg nærmere tiltredelse til Svalbardtraktaten

longyearbyen
Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920. Traktaten sikrer norsk suverenitet over Svalbard og havområdene rundt, men innebærer også visse bestemmelser om likebehandling av traktatslandenes borgere og selskaper, skattelegging og militær virksomhet. (Foto: Arne O. Holm).

Tyrkias president Erdogan har signert et lovforslag om landets tiltredelse til Svalbardtrakten. De nærmeste dagene skal lovforslaget behandles i parlamentets generalforsamling. 

Utenrikskomiteen i den tyrkiske nasjonalforsamlingen godkjente nylig et lovforslag om Tyrkias tiltredelse til Svalbardtraktaten. Det melder blant annet den engelskspråklige tyrkiske avisen Hürriyet Daily News.

I juli signerte president Recep Tayyip Erdoğan lovforslaget og det skal i følge avisen behandles i parlamentets generalforsamling de nærmeste dagene.

På spørsmål om hva Tyrkias interesse for Svalbard og Svalbardtraktaten handler om, sier Eda Ayaydin, Teaching Fellow ved University of London Institute i Paris, at Tyrkias utenriksdepartement nå ser andre lands interesse for Svalbard og at disse ønsker å være traktatsland, for eksempel grunnet fiskerettigheter. 

"Tyrkia har ingen etablert arktisk politikk for å være i regionen, grunnen igjen er ganske enkelt "å være der", har Ayaydin tidligere skrevet i en op-ed publisert i HNN.

Et annet viktig moment å ta i betraktning ifølge Ayaydin er at tyrkiske myndigheter for det meste legger vekt på materielle interesser som utnyttelse av hydrokarbonressurser eller å eie eiendom på Svalbard, til fordel for omtale av klimaendringer. Dette er på grunn av mangelen på arktisk fokus i tyrkisk politikk, skriver hun i en e-post til High North News. 

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard.

Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig.

Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard.

Traktaten slår fast «Norges fulle og uindskrenkede høihetsret over Svalbardøgruppen».

Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard; Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen.

Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann.

Les også

Nøkkelord