Sverige og USA har signert bilateral forsvarsavtale

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M) og USAs forsvarsminister Lloyd Austin (Det demokratiske partiet) i Pentagon ved signeringen av avtalen om bilateralt forsvarssamarbeid. Jonson er denne uka i USA for å styrke svensk-amerikansk samspill og fremme svensk forsvarsinnovasjon. (Foto: USAs forsvarsdepartement)

Med den nye forsvarsavtalen mellom Sverige og USA vil amerikanske styrker få uhindret tilgang til hele 17 baseområder på svensk jord. Fire av disse ligger i Norrbotten. Avtalen åpner også for vid utøvelse av amerikansk myndighet og strafferettslig jurisdiksjon.   

English version.

Den nye svensk-amerikanske avtalen om forsvarssamarbeid ble signert av landenes forsvarsministre natt til onsdag.

Avtalen regulerer amerikansk tilgang til baseområder, amerikanske styrkers juridiske status og forhåndslagring av forsvarsmateriell i Sverige.

Etter avtalen vil USA få rett til uhindret tilgang til og bruk av 17 svenske militærbaser – såkalte «omforente områder». Fire av disse ligger i Nord-Sverige (se oversikt nedenfor).

På disse områdene vil USA kunne trene og øve, utplassere styrker og lagre materiell – i fellesskap med Sverige. Innenfor og i umiddelbar nærhet av slike områder, kan amerikanske styrker ut fra sikkerhetshensyn utøve myndighet overfor svenske borgere. I ekstraordinære tilfeller gjelder dette også utover slike områder.

I forlengelsen åpnes det også for at USA kan få eksklusiv tilgang og bruksrett til deler av områdene etter særskilt avtale.

Vesentlig er òg at USA får førsteretten til å straffeforfølge amerikanske styrker som begår lovbrudd i Sverige både i og utenfor tjeneste.

Godkjenning av avtalen krever to tredjedels flertall i Riksdagen, ifølge SVT. Riksdagen må ta stilling til de grunnlovsendringene som kreves for å gjennomføre avtaleverket. Behandling i parlamentet og ikrafttredelse bør være mulig innen utgangen av 2024, framholder Sveriges forsvarsdepartement.

Svensk-amerikanske omforente områder i nord:

  • Kiruna: Militærleir og øvingsområde for hæren, Norrbottens regiment I 19.
  • Boden: Regimentsområde (garnison) og øvingsområde for hæren, Norrbottens regiment I 19.
  • Vidsel: Flystasjon og testområde, Norrbottens flyflotilje F 21.
  • Luleå-Kallax: Flystasjon, Norrbottens flyflotilje F 21.
B-1B Lancer bombefly

I juni landet to amerikanske B-1B Lancer strategiske bombefly på Luleå-Kallax flystasjon for første gang. Nå er denne basen tenkt som et svensk-amerikansk omforent område. (Foto: Jesper Sundström/Försvarsmakten)

I nordisk sammenheng

Sverige er blant flere nordiske land som følger i fotsporene til Norge, hvis nye forsvarsavtale med USA trådte i kraft sommeren 2022. Gjennom denne har fire militærbaser, hvorav to i Nord-Norge, blitt til «omforente områder».

I forhandlingsprosessen har Sverige fått mye hjelp fra Norge, og drøftet spørsmål om blant annet omforente baser både med norsk og finsk side, sa den svenske forsvarsministeren Pål Jonson til VG tidligere i høst.

Bilateralt forsvarssamarbeid med USA var dessuten tema på det nylige nordiske forsvarsministermøtet innenfor NORDEFCO.

Sverige har også gått hånd i hånd med Finland i denne sammenhengen. Helsinki vil ventelig signere samme type avtale med Washington D.C. i nærmere framtid, mens Danmark er fortsatt i forhandlinger med amerikansk side.

Som High North News tidligere har omtalt er slikt avtaleverk ment å gi raskere og mer effektiv amerikansk støtte i tilfelle krise og krig, men kan også tilrettelegge for uforutsigbart nærvær i Norden.

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M) har drøftet spørsmål rundt bilateralt forsvarssamarbeid med USA med både Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og andre nordiske kolleger. Her fra et møte dem imellom i Oslo 1. november. (Foto: Asgeir Spange Brekke/Forsvarsdepartementet)

Gjenstand for kritiske blikk

Når det gjelder USAs utvidede adgang til å utøve myndighet og strafferettslig jurisdiksjon, likner svensk-amerikanske avtalen i stor grad på den norsk-amerikanske.

Denne adgangen har på norsk side blitt problematisert av Generaladvokaten (militær påtalemyndighet) og Riksadvokaten (øverste sivile påtalemyndighet).

«Det kan altså benyttes makt av ethvert amerikansk styrkemedlem overfor norske sivile for å gjenopprette orden eller beskytte styrken,» skrev generaladvokat Sigrid Redse Johansen i et høringssvar.

Amerikanske sikkerhetstiltak skal etter begge avtaler være «nødvendige og forholdsmessige», men dette er forhold som kan være gjenstand for ulike syn.

«Der en ulik tilnærming til trusselbildet – eller hva som utgjør forholdsmessige tiltak – eventuelt blir satt på spissen, har ikke norske myndigheter vetorett», poengterte Redse.

I begge avtaler gis også USA primærjurisdiksjon i alle straffesaker, med mindre Norge eller Sverige tilbakekaller denne i særlige tilfeller.

Å overlate til USA å forfølge alvorlige straffesaker mot amerikanske soldater der norske borgere er fornærmede kan støte mot den norske rettsfølelsen, påpekte både riksadvokat Jørn Sigurd Maurud og Redse.

Boden garnison pekes også på omforent svensk-amerikansk område. Dette er hovedkvarteret for Norrbottens regiment I 19, og en av Sveriges største garnisoner. Her vil amerikanske styrker, hvis forsvarsavtalen godkjennes, kunne trene og øve, bli utplassert på rotasjonsbasert basis og forhåndslagre forsvarsmateriell – men da ikke atomvåpen. (Foto: David Kristiansen/Försvarsmakten)

Vil ikke tillate atomvåpen

Amerikanske styrker skal ifølge avtalen ha eksklusiv kontroll over tilgang til og bruk av forhåndslagret forsvarsmateriell, men må på forhånd varsle Försvarsmakten om hvilken type og mengde materiell som de innfører til Sverige.  

Kjernefysiske våpen nevnes ikke spesifikt i avtaleteksten, men innledningsvis står det at «all virksomhet som omfattes av denne avtalen skal foregå med full respekt for Sveriges suverenitet, lover og internasjonale juridiske forpliktelser, inkludert med hensyn til lagring av visse typer våpen på svensk territorium.»

Overfor SVT avviser forsvarsminister Pål Jonson at det er aktuelt med lagring av atomvåpen på svensk jord:

– Den svenske posisjonen er velkjent. Vi ser ikke noe behov eller grunn til å ha atomvåpen på vårt territorium, og USA har også sagt at de respekterer det, sier Jonson til den svenske kringkasteren.

Til forskjell omtales atomvåpen eksplisitt i den norsk-amerikanske forsvarsavtalen: «Det er ingenting i denne artikkelen [om forhåndslagring av materiell, journ. anm.] som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.»

Samtidig har også USA etter denne avtalen eksklusiv kontroll over materiellet, så både Norge og Sveriges mulighet for å ettergå amerikansk innførsel av våpen synes svært begrenset.  

LES OGSÅ:

Nøkkelord