Svalbardmeldingen: – Dette har vi etterlyst lenge

Ronny Brunvoll, leder i Visit Svalbard.

Ronny Brunvoll i Visit Svalbard under en appell etter et fakkeltog i november 2021 for å markere ønsket om å bli hørt i forbindelse med de nye regelverkene. Han sa sa til High North News at høringene dreier seg om inngripende tiltak som skaper usikkerhet og uro. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Regjeringen må svare på hva de egentlig vil med Svalbard, sier leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll om den nye Svalbardmeldingen. Han stiller seg kritisk til statens håndtering av Svalbard-politikken de siste årene.

Tirsdag meldte regjeringen at det skal legges frem en stortingsmelding om Svalbard i 2024, to år før den egentlig var planlagt.

Helhetlige meldinger til Stortinget om Svalbard har tidligere vært lagt frem med om lag ti års mellomrom. Den forrige meldingen ble lagt frem i 2016.

Likevel mener daglig leder av Visit Svalbard, Ronny Brunvoll, at det er på høy tid at det kommer en oppdatert stortingmelding for Svalbard. For selv om den kommer tidlig, mener han at den allerede kommer for sent.

Etterlyst

– Generelt sett kan vi si at dette er noe vi har etterlyst lenge, og som er på høy tid. Men samtidig må det også sies at en stortingsmelding burde ha kommet før reguleringskjøret vi står midt oppe i, skriver Brunvoll i en epost til High North News.

Han sikter til regjeringens innstramminger på Svalbard når det gjelder stemmerett, naturvern, skolepolitikk og ferdsel – høringer som praktisk talt regnet ned over Svalbard-samfunnet i løpet av en kort periode i 2021-22.

Det spriker i alle retninger

Daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll

En strategi reiselivslederen og flere med ham, stilte seg svært kritisk til.

– Normale prosesser er slik at man først innhenter kunnskap, analyserer og lager strategi og handlingsplan. Så kommer tiltakene. Her har det altså gått motsatt vei, og det spriker i alle retninger, sier Brunvoll.

Hva skal Svalbard være?

Han har klare forventninger til den kommende meldingen. Først og fremst mener han at den må svare på det overordnede spørsmålet; hva vil egentlig norske myndigheter med Svalbard?

– Det er et spørsmål som stadig oftere kommer opp lokalt, og er på ingen måte unikt for reiselivsnæringa, men opptar stadig flere lag av befolkningen. Stortingsmeldinga må ellers samsvare og være oppdatert i forhold til den geopolitiske situasjonen og verden for øvrig, mener Brunvoll.

Han påpeker at det siden den forrige svalbardmeldingen i 2016, har skjedd enorme endringer på Svalbard; gruvedriften fases ut, det har vært en pandemi, krig og økonomisk uro. Likevel er det høringene som har preget næringslivet mest.

Les også:

– Det konstante reguleringskjøret fra norske myndigheter, som på toppen av å føles massivt og tidvis svakt begrunnet, også virker å være svært lite koordinert. Det har nesten vært det vanskeligste for oss som bor og driver næring her, sier reiselivslederen.

Ønsker stabilitet

Han mener samlet sett at reguleringene og høringene har skapt stor usikkerhet i lokalsamfunnet de siste par årene.

– Et kjernepunkt i norsk svalbardpolitikk er å sørge for ro og stabilitet, noe som også bør gjelde for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. Stabile og forutsigbare rammevilkår må derfor være et helt sentralt område å belyse i den nye meldingen, og som skal muliggjøre at folk og bedrifter vil satse på å bo og virke her, påpeker Brunvoll.

Han mener nettopp stabilitet over tid er noe av det viktigste siden reiselivsnæringen og øvrig privat næringsvirksomhet bidrar med penger inn til statskassen, mens det meste av aktivitet ellers på øygruppen er en ren utgiftspost for staten.

Helhetlig politikk

Og; Svalbard må ses på og styres helhetlig, ikke stykkevis og delt.

Det er kritisk mangel på boliger, spesielt for privat ansatte

Daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll

– Samtidig må det komme en reell balanse mellom høye miljømål og tilhørende vern, om folk skal kunne bo og drive her. Vi er alle opptatt av å ta vare på naturen vår og er for et strengt vern. Men i stedet for å bli sett på som en trussel, ønsker vi en plass ved bordet når miljøvern diskuteres og besluttes, mener Brunvoll.

Han sier det er på høy tid at myndighetene går fra å «lytte til lokalbefolkningen» til å gi en reell innflytelse og medvirkning.

Kritisk boligmarked

Ronny Brunvoll forventer også at den prekære boligsituasjonen på Svalbard prioriteres i Svalbardmeldingen.

– Det er kritisk mangel på boliger, spesielt for privat ansatte. Det har rett og slett ikke blitt bygd tilstrekkelig erstatningsboliger etter ras, brann og sanering. Dette på tross av at krisen er varslet, senest gjennom regjeringens egen innovasjons- og næringsstrategi fra 2019, sier Brunvoll.

De siste årene har staten nasjonalisert boligmarkedet i Longyearbyen via oppkjøp. I tillegg har Norge økt den statlige tilstedeværelsen med flere ansatte hos Sysselmesteren.

Les også:

– Når begeret er fullt og flere mennesker skal inn, må noen ut. Og med staten som tilnærmet monopolist på boligmarkedet, sier det seg selv hvem som skal ut. Bevisst eller ubevisst, sier Brunvoll, som også peker på høye boligpriser som et problem.

Fornorskningspolitikk bekymrer

– Hvor offentlige ansatte får bolig gratis eller sterkt subsidiert, er dette noe privat næringsliv i langt mindre grad er i stand til å gjøre. Privat ansatte trykke seg sammen for å ha råd til husleien. Dette er ikke verdig, og det bygger verken familiesamfunn eller sikrer ro og stabilitet, mener lederen i Visit Svalbard.

I tillegg etterlyser han oppgradering av boliger med tanke på både energieffektivitet og økende energipriser.

Regjeringens fornorskningspolitikk på øya er også en kilde til bekymring.

I juni i fjor ble det innført krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen.

Daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard

General Manager Ronny Brunvoll of Visit Svalbard argues that facilitation must precede increased tourism on Svalbard – before the world catches up with the island. (Photo: Private).

Vi er alle opptatt av å ta vare på naturen vår og et for et strengt vern. Men i stedet for å bli sett på som en trussel, ønsker vi en plass ved bordet når miljøvern diskuteres og besluttes, sier daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll. (Arkivfoto: Privat)

– Heller enn å sikre en høyere norskandel gjennom å gjøre tilværelsen så vanskelig for ikke-norske at de flytter, samt fylle på med offentlige arbeidsplasser, så bør man analysere situasjonen og finne konstruktive løsninger. For eksempel ved å finne ut hvordan man kan gjøre det attraktivt for nordmenn å bo her. Også for de som må betale husleien sin selv, foreslår Brunvoll.

Langsiktig politikk

Til slutt ønsker han seg langsiktighet innen lokal forvaltning.

– Lokal offentlig forvaltning må etterstrebe at folk de ansetter blir lengre enn ett til to år. Spesielt hurtigheten i utskiftninger av nøkkelpersonell hos Sysselmesteren bekymrer. Det samme kan til dels sies om Longyearbyen lokalstyre, mener Brunvoll.

Han presiserer at et lokalsamfunn trenger en viss kontinuitet i funksjoner som er viktig for lokalbefolkning og næringsliv.

– Dette for blant annet å sikre fremdrift og utvikling. For reiselivsnæringen handler det i tillegg om tilstrekkelig kapasitet til forsvarlig saksbehandling, samt sikkerhet i felt.

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. Foto Line Nagell Ylvisåker

Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre og Ap-politiker. (Foto Line Nagell Ylvisåker).

Leder for Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen (Ap), mener at Svalbardmeldingen må adressere innbyggertallet i Longyearbyen. (Arktivfoto: Line Nagell Ylvisåker)

I sum mener Visit Svalbard-lederen at både reiseliv og annet næringsliv trenger forutsigbarhet i rammebetingelsene slik at det vil være mulig å tiltrekke kompetent arbeidskraft som har råd til å bo på Svalbard.

– Vi er en viktig bidragsyter for nettopp et norsk familiesamfunn, som vi antar fortsatt vil være et mål for myndighetene. Da må vi også være en del av løsningen for å få det til. Da nytter det ikke med ensidig fjernstyring fra Oslo, avslutter Ronny Brunvoll.

Umulig å ignorere

Leder i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen (Ap), sier til HNN det er naturlig at det kommer en ny Svalbardmelding allerede nå.

– Til det har Longyearbyen, klimaet og det politiske landskapet rundt hele Svalbard endret seg for mye til at det er mulig å ignorere, sier Olsen, som i år har tatt fatt på sin siste periode i lokalstyret etter å ha sittet som lokalstyreleder siden 2019.

– Nå er vi et avtroppende lokalstyre, så hva de lokalpolitiske forventningene og tankene rundt dette er, vil fremtiden vise. Men for Longyearbyens del er det egentlig uproblematisk å videreføre et stabilt norsk lokalsfunn, sier Olsen.

Vi løser ikke dette med mer vekst

Leder av Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen (Ap)

Stabilt innbyggertall

Med dagens endringer i både klima og sikkerhet, mener Olsen at det er helt riktig at innbyggertallet i Longyearbyen holdes stabilt.

– I sum er det et nytt geopolitisk bilde. Derfor er det fornuftig at «null vekst-målet» i Longyearbyen blir liggende fast og ikke minst praktiseres. Fokuset må altså dreies vekk fra etablering av nytt næringsliv og over på å løse opp i de utfordringene det etablerte næringslivet og samfunnsstrukturen ellers står i, mener lokalstyrelederen.

Han mener at Longyearbyen blant annet må komme seg ut av det han kaller en "fossil hengemyr".

– Vi må løse en del sosiale og praktiske utfordringer. Vi løser ikke dette med mer vekst.

Begrense statens rolle

For å få dette til mener Olsen at statlig aktiviteten må balanseres opp mot privat næringsliv med forutsigbare rammevilkår.

– Foruten lov og orden bør statens rolle begrenses til og sørge for nødvendig infrastruktur som vei, vann, ren energi og bolig, samt basale tjenester som skole og barnehage. Ellers bør eierstyringen brukes mer presist slik at den statlige aktiviteten brukes som gass og brems i en urolig tid.

Men det altoverskyggende spørsmålet i følge lokalstyrelederen, er hvordan Longyearbyen og Svalbard på best mulig måte innpasses i det geopolitiske landskapet.

– Det er en mye større oppgave, men et bekmørkt Europa gir også nytt handlingsrom. Vi kan selvsagt lene oss på kjent landskap i et forsøk på en politisk hermetisering av øygruppa eller vi kan ta nye veivalg som fordrer at norske politikere blir noe strammere i klypa og spiller mer på de alliansene vi ellers gjør.

Følge opp

For eksempel mener Olsen det vil være tonegivende for utvikling av øygruppa dersom det ble politisk vedtatt at aktiviteten på Svalbard betraktes som for eksempel den politiske iskanten.

– Selv om vi kan komme i konflikt med forordningene som gjelder her.

Men Arild Olsen mener det viktigste med ei ny melding er å følge opp det som blir vedtatt. Noe som altså blir opp til det nye lokalstyret.

Les også:

Nøkkelord