Kronikk: Endringer i Svalbardmiljøloven med forskrifter; Tid til ettertanke

Isbjørn Nordaustlandet

Isbjørn fotografert ved Isispynten på Nordaustlandet, Svalbard, i 2014. (Foto: Omer Bozkurt)

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

I desember 2022 møttes 196 land i Montreal for forhandlinger om revisjon av konvensjonen om biologisk mangfold (CBD.) Målet er nå at minst 30 prosent av jordens land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030 og at 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal restaureres. Norge var blant forkjempere for å få dette på plass.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier at verden nå må stå sammen for å snu tapet av natur slik at vi ikke ødelegger vårt livsgrunnlag.

I lys av Montreal-konferansen bør foreslåtte endringer i Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter ønskes velkomment. Miljødirektoraret minner oss om at Svalbard er ett av Europas siste villmarksområder.

Det arktiske miljøet er svært sårbart og målet er å «opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner.» Men nye forskrifter er ikke på plass ennå, antagelig fordi innspill fra en rekke høringsinstanser ikke er ferdigbehandlet.

Føre-var prinsippet har vært sentralt i de foreslåtte endringene. Det ble vedtatt allerede på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio 1992 og slår fast at når menneskelige aktiviteter kan være negative skal tvilen vektlegges og bl.a. komme naturen til gode.

Tillatelse av fiskefartøyer med trål og annen redskap er uforenlig med et forbud mot undervannsfarkoster.

Føre-var prinsippet er nedfelt i Svalbardmiljøloven § 7 og § 8 og må veie tungt knyttet til Svalbardmiljølovens intensjon om å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard.

Forslagene til endringer, kapitel 8.6 «Forbud mot undervannsfartøy», tar til orde for et generelt forbud, også når de seiler på overflaten, med mindre de er "i uskyldig gjennomfart". Hensikten er å "forebygge forstyrrelseseffekter på dyrelivet.." og å unngå støy som kan ha "… negative konsekvenser for dyrelivets kommunikasjon, næringssøk, navigering og vern/fluktatferd."

Vel og bra – men med denne argumentasjonen er det underlig at det ikke sies noe om pågående fiske- og trålvirksomheter i verneområdene og spesielt i Hinlopenstretet som er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Tillatelse til bruk av fiskefartøyer med trål og annen redskap er uforenlig med et forbud mot undervannsfarkoster.

Det bryter også med viktige prinsipper og målsettinger i Svalbardmiljøloven, St. Meld. St. 32 (2015-2016), føre-var prinsippet m.m. Tråling og annet fiske i har vidtrekkende negative konsekvenser for alt dyreliv i Hinlopenstretet.

Dette havområdet har flere store sjøfuglkolonier, er viktig for isbjørn, har viktige nærings- og liggeplasser for hvalross, og er spesielt viktig for store hvaler som blåhval og finnhval. I de siste årene har det vært observasjoner av grønlandshval i Hinlopenstretet – en truet og svært sårbar art.

Les også:

Bern-konvensjonen, som legger særlig vekt på vern av truede og sårbare arter og dyrearter som vandrer over større områder, stiller Norge overfor store utfordringer når det gjelder vern av grønlandshval.

Bekymringer knyttet til tråling og fiske i Hinlopenstretet, som del av Nordaust-Svalbard naturreservat, er ikke omtalt i de foreslåtte endringene av Svalbardmiljøloven. Jeg vil derfor minne om Protected Area Categories System utarbeidet av International Union for Conservation of Nature (IUCN) hvor bl.a. Norge er medlem qua stat.

IUCNs retningslinjer for naturreservater lyder (min oversettelse):

"Strengt vernet for biologisk mangfold og også mulige geologiske/ geomorfologiske forhold, hvor menneskelig besøk, bruk og påvirkninger er strengt kontrollert og begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene". Hovedmålene inkluderer "… å bevare økosystemer, arter og geomangfold i en tilstand så uforstyrret som mulig av menneskelig aktivitet."

Ulykken med fiskefartøyet "Northguider", som kom i nød og grunnstøtte i Hinlopenstretet i desember 2018 kan fungere som et eksempel på mine bekymringer. Som Sysselmesteren slår fast har området farlige isforhold og raske endringer i vind- og vær. Det er mørketid store deler av året, radioforbindelsen er ustabil og kartleggingen er ufullstendig.

Ulykken med "Northguider" førte heldigvis ikke til stor oljeforurensning, men muligheten for slike ulykker er alltid der når fiske og tråling er tillatt.

Bekymringer for trålvirksomheten i Hinlopenstretet ble tatt opp av Sysselmesterens arbeidsgruppe for forskning da ny forskrift for Øst-Svalbard ble utarbeidet i 2012/2013. Arbeidsgruppen advarte mot trålvirksomhet på grunn av de negative konsekvensene for havbunnsøkosystemet. Slike bekymringer ble ikke fulgt opp på det tidspunktet. Nå har vi en ny mulighet.

Det må være helt klart at alle former for kommersielt fiske i Hinlopenstretet er uforenlig med Svalbardmiljølovens prinsipper, ambisjoner og målsettinger, med St. Meld. 32 (2015-2016), med føre-var prinsippet, med muligheter for negative kumulative miljøeffekter, med Bern konvensjonen og med IUCNs klassifisering av naturreservater.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eides uttalelser og ambisjoner i kjølvannet av Montreal-konferansen bør veie meget tungt for vern av Hinlopenstretet mot alle former for kommersielt fiske. Forbud mot slik virksomhet må inn i Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter.

Les også:

Nøkkelord