Kirkeneskonferansen 2025: Øst-Finnmark kjemper for sin eksistens: – Alt er bedre enn ingenting!

Det satses massivt på forsvar i Nord-Norge nå. Norge vil bruke om lag 172 milliarder kroner til forsvarsutgifter i år, ifølge revidert nasjonalbudsjett.

Nylig annonserte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Natos tredje luftoperasjonssenter (CAOC) skal ligge i Bodø, og Regjeringen foreslår en ekstraordinær økning på 438 millioner kroner i 2025 slik at etableringen ikke går på bekostning av det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 eller andre satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvaret i Finnmark er under kraftig opprustning, og det som i dag er Finnmark landforsvar skal bygges opp til å bli Finnmarksbrigaden med seks nye avdelinger i Finnmark.

Viktigst?

I tillegg varslet Støre onsdag om økt alliert øving i nord mens Russland driver økt aktivitet langs grensa til Norge og Finland og ruster opp basene sine i Arktis.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, gjentar Støre fra scenen til Kirkeneskonferansen denne uka.

En frase som har mistet innhold for politikere og næringsliv i fylket og kommunen ti mil fra Russlands strategiske atomvåpen.

Hardt rammet

Finnmarkspolitikere som lenge har ropt varsku over den negative utviklingen i folketall og investeringer, tar nå til takke med hva som helst av tiltak og støtte fra myndighetene for at regionen skal overleve.

Sør-Varanger kommune som grenser til Russland i øst, ble hardt rammet av Putins invasjon av Ukraina. Bedrifter som var avhengige av russisk handel for å overleve, mistet grunnlag for videre drift nærmest over natta.

Et næringsgrunnlag som ikke kommer tilbake, noe som gjenspeiles i mørke butikkvinduer og plakater med "til leie" i Kirkenes sentrum.

De ti millionene som nylig ble tildelt fylkeskommunen øremerket utvikling av næringslivet i Finnmark via Innovasjon Norge, samt 20 millioner kroner til forskning på havressurser i Barentshavet og klimaendringer, monner ikke, mener fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H).

Suverenitetshevdelse

– Uansett hvordan krigen ender, er tilliten til Russland brutt i generasjoner framover, sier ordfører i Sør-Varanger kommune Magnus Mæland (H). Det kommunen trenger er nå en sterk befolkning for å hevde norsk suverenitet mot trusselen i øst.

– Ikke symbolsk diplomati. Utvikling og sikkerhet i nord går hånd i hånd, sier ordføreren som ønsker å ta imot investeringsmuligheter fra både EU, Nato og Regjeringen.

Skoene på

Han får støtte fra fylkesordfører og partikollega Hans-Jacob Bønå, som kan bekrefte at mange storfine besøk sørfra «for å ta situasjonen i øyesyn» ikke har endt opp i noen konkrete tiltak i en region som er hardt rammet av den nye virkeligheten.

– Vi er her og har skoene på, sier Bønå, og legger spøkefullt til;

– Klare til å springe..

Krisen er her

– Enten man bor i Vardø eller Oslo kan det få svært negative konsekvenser for suverenitetshevdelsen i grenseområdene, dersom trenden fortsetter og Finnmark avfolkes, sier Bønå.

Når både næringsliv og folk rømmer fra regionen, mener fylkesordføreren at alle tiltak nå er bedre enn ingen.

– Nå må noe skje! Gi oss en skattepakke, kraftløft, hva som helst! For krisen er et faktum. Vi må gjøre noe nå, tiden for nye, endeløse utredninger må være forbi, etterlyser Bønå.

Ingen Finnmarksskatt

Nylig stemte Fylkestinget i Finnmark ja til en egen skattepakke for Finnmark. Det innebærer ti prosentpoeng lavere skatt, dobbelt barnetrygd og minimum femårig negativ arbeidsgiveravgift. Dette skal gjelde i tillegg til tiltakssonens eksisterende skattefordeler og økonomiske insentiver. Saken gikk videre til Stortinget for endelig avgjørelse.

Det kunne fylkestinget nok ha spart seg.

Fra scenen på Thon hotel Kirkenes, bekreftes det av både statsministeren og fiskeriminster Marianne Sivertsen Næss (Ap) at det nok ikke blir en egen skatt for Finnmark.

– Jeg tror ingen regjering vil innføre Finnmarksskatt, sa fiskeri- og havministereren.

Eldrebølgen

Også Støre mener det holder med virkemidlene i tiltakssonen som gjelder for hele Finnmark, altså noe lavere skatt, gratis barnehage, gradvis nedskriving av studielån og fritak for el- og arbeidsgiveravgift.

– Jeg er ikke overbevist. Hvor skal grensen for en skattepakke gå? Det er andre regioner i Norge som også sliter med fraflytting, som Østfold, sier Støre.

Mangelen på arbeidskraft er prekær, og allerede neste år skyller eldrebølgen inn over landet med en sånn kraft at det ikke er mulig å erstatte tapt arbeidskraft. Og den treffer Nord-Norge først.

Fungerer ikke

Finnmark trenger attraktive arbeidsplasser for å tiltrekke nye innbyggere, for eksempel gruvedrift, som også skaper arbeidsplasser i tilknytning til selve gruva.

– Tiltakssonen fungerer ikke, parerer ordfører Magnus Mæland kontant.

– Du må ha et marked for spennende jobber, gode boliger og et marked for å bytte partner. For folk gjør det også, sier Mæland til latter fra publikum.

Krigsretorikk

Men det mangler altså ikke på militære tiltak i Finnmark, og Øst-Finnmarks spesielt, som har blitt en geopolitisk hot spot. Hva betyr det for investeringsviljen i regionen som er Norges suverenitetsalibi mot en aggressiv nabo, at statsministeren advarer om krig?

Hvordan balanserer du retorikken om at vi må være forberedt på krig samtidig som du skal snakke næringslivet til å bli? undrer redaktør i High North News, Arne O. Holm.

– Det jeg har sagt er at en av de truslene vi står overfor er at vi kan bli rammet av krig. Vi ser ikke at står overfor en militær trussel i nord i dag, svarer Støre.

– Men vi være ærlige og forberede oss på at det også kan treffe oss.

På en knivsegg

Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå mener at krigsretorikken kan slå ut begge veier når det kommer til inversterings- og etableringslysten i nord.

– Det kan jo faktisk slå ut begge veier, men det føles om å balanseres på en knivsegg når man fremmer krig som en trussel. For det kan jo like gjerne være profitører som ønsker å gjøre penger på tilrettelegging for krig, mener Bønå.

Men han tror også at bedriftseiere kan bli engstelig for å etablere seg i et slikt klima.

Sløsing

– Når jeg ser at bygg- og anleggsbedrifter går konkurs for fote i Finnmark, dreier det seg om utrolig mye sløsing med ressurser. Man har besluttet at det skal bygges installasjoner for 16 milliarder kroner i Finnmark, i tillegg til mye annet innen bygg og anlegg. I stedet for å sitte og se på at bransjen blir rammet av konkurser i 100 millioner kronersklassen, så burde man gi dem de nye prosjektene. Det sløsing med tid og ressurser, sier Bønå til HNN.

Er dette kommunisert til regjeringen?

– Veldig tydelig. Men det er et stykke mellom Finnmark og beslutningsmakten i sør og det er mye man ikke forstår på veien, sier Bønå og hinter til at Støre sammenlignet Østfold med Finnmark tidligere på dagen.

Brent jord

Det har ikke skortet på ministre med entourage på slep i Finnmark de siste par årene. Og fylkeskommunen har brukt mye tid på å motta og tilrettelegge for toppolitikerne.

Nå tror fylkesordføreren at det har vært bortkastede arbeidsdager.

I tillegg til skatteletter, hvilke andre tiltak mener du vil monne?

– Et kapitalfond for Finnmark på rundt en halv eller en milliard kroner for å bidra til utvikling og vekst. Statsråden var inne på forskjellen mellom Finnmark og fylkene lengre sør. Ellers i landet fortsatte man som før etter krigen, men Finnmark måtte bygge landet. Her ble alt enten brent eller bombet og plyndret. Alt av familiearv og verdier var borte sammen med gård og grunn.

År null

– Det gjør sitt til at vi er der vi er i dag. Vi har ikke noe som har gått i arv i. Vi startet på år null for 80 år siden. Det er det viktig å forstå, for det er ikke lenge siden.

Bønå har tross alt litt tro igjen, for Regjeringen har vist at den kan før.

I et innlegg i Sør-Varanger avis minner han om at krisen også inntraff på slutten av 1990-tallet var det også alvor da Sydvaranger gruver ble lagt ned.

– Da ble Statens innkrevingssentral lagt til Bjørnevatn. Rundt 120 nye stillinger ble opprettet, og det var et betydelig løft. Det vitnet om handlekraft, og vi som bor her har jo krav til Regjeringen om lignende leveranser som monner. En livskraftig befolkning i nord er landets viktigste beskyttelse