Foreslår 30 millioner kroner til næringsutvikling i Finnmark og havforskning i nord

Regjeringens foreslåtte tildeling av 10 millioner kroner til næringsutvikling og omstilling særlig øst i Finnmark skal forvaltes av Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommunen skal bruke midlene på Innovasjon Norge sine bedriftsrettede virkemidler. 

– Øst-Finnmark betaler den høyeste prisen for de nødvendige sanksjonene mot Russland. Finnmark står ikke alene. Vi jobber kontinuerlig med innsatsen i nordområdene og med tiltak som er særskilt viktige for Øst-Finnmark, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og fortsetter: 

– Målet er å styrke potensialet og mulighetene for vekst og utvikling. At folk bor og jobber helt nord i landet er viktig og av sikkerhetspolitisk betydning for hele Norge.

Vil bygge videre på lyspunkter 

I Innovasjon Norges bedriftsrettede verktøykasse er tilskudd, lån, rådgivning og bidrag til nettverksbygging. Virkemidlene er særlig spesielt rettet mot gründere, små og mellomstore bedrifter og investeringsprosjekter.

– Situasjonen for næringslivet i regionen er fortsatt krevende, men det finnes lyspunkter. Innovasjon Norges økte innsats i Finnmark har resultert i økt pågang av gründere og prosjekter, og bedre samarbeid mellom virkemiddelapparatet og aktørene lokalt. Derfor ønsker vi å bygge videre på denne innsatsen, som vi ser gir resultater, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap). 

Regjeringen foreslår òg å utvide støtteordningen med utviklingstilskudd for Finnmark, forvaltet av Innovasjon Norge, til også å gjelde Karasjok og Kautokeino. 

Ordningen ble etablert i revidert statsbudsjett for 2024. Den omfatter per i dag Øst-Finnmark og kystkommunene Loppa, Hasvik, Måsøy og Nordkapp – som ble rammet av nedgangen i fiskekvoter. Konkret tildeles investeringstilskudd med vekt på prosjekters betydning for lokal og regional næringsutvikling. 

Ressursforskning i nord

I revidert statsbudsjett foreslår regjeringen også styrking av Havforskningsinstituttets ressursforskning i Barentshavet og nordnorske kyststrøk med 10 millioner kroner. 

– Lavere kvoter på torsk, hyse og sei gir økt behov for å utnytte andre arter. For å utnytte ressursene i nordlige kyst- og havområder best mulig, trenger vi mer kunnskap om bestandene, både hvordan vi måler dem, og hvordan de påvirker hverandre. Regjeringen foreslår derfor en ekstra innsats i ressursforskningen i nord, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). 

Midlene skal blant annet bidra til å dekke behov for forbedret overvåkning av og rådgivning rundt kongekrabbe, samt utvikling av metodikk for forskning på torsk, hyse, snabeluer og vanlig uer. 

I tillegg trengs det mer forskning på tilbakegangen i rekrutteringen og gytebestanden til nordøstarktisk torsk (skrei) – og på samspillet mellom sild og lodde i Barentshavet. 

Polhavsforskning 

Overvåkning og forskning i Polhavet foreslås òg forsterket med 10 millioner kroner. Midlene skal forvaltes av Norges forskningsråd, og gå til utstyr for å sikre innhenting av viktige data i Polhavet. 

– Kunnskap om Arktis og hvordan klimaendringene påvirker Polhavet er avhengig av forskningsdata. Nå får vi stabil datainnsamling fra et av verdens mest utilgjengelige områder, sier Sigrun Aasland (Ap), minister for forskning og høyere utdanning. 

– Dette vil styrke norsk polarforskning, og være et viktig bidrag til den internasjonale forståelsen om hvordan Arktis og Polhavet nå endrer seg, fortsetter hun.  

Konkret er det snakk om investering i nye måleinstrumenter som observasjonsbøyler og kommunikasjonsteknologi for stabil datainnsamling i om lag sanntid. Disse skal settes ut under isen i Polhavet, og drive med isflak ut i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.