Stormaktsspill i norske nærområder: – Sjøforsvarets betydelige reduksjon kan få vesentlige konsekvenser

Korvetten KNM Skjold patruljerer utenfor Andenes, i forbindelse med brigadeøvelsen Thunder Reindeer 2020. (Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.)
– Økt russisk og amerikansk aktivitet i norske havområder bør forstås ut i fra stormaktrivalisering, sier Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS Sjøkrigsskolen. Sjøforsvarets begrensede kapasiteter reduserer Norges handlingsrom i nord, påpeker forskere.     

USA viser stadig mer oppmerksomhet mot nordområdene. Det synes blant annet gjennom økt maritim tilstedeværelse i norske nærområder. 

USAs «Second Fleet» med ansvar for Nord-Atlanteren er reaktivert og amerikanske hangar- og krigsskip har ved flere anledninger seilt lenger nord enn de har gjort siden 1980-tallet. Nylig utførte amerikanske og britiske skip maritime sikkerhetsoperasjoner i Barentshavet

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole. Foto: Institutt for forsvarsstudier. 

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole, bemerker overfor High North News at amerikanerne og britene i mai øvde sammen i Barentshavet, uten at norske styrker var en del av øvelsen.  

 Jeg vil anta at Forsvaret kunne tenkt seg å bidra, øve og operere med sine nærmeste allierte i våre nærområder. Norge har imidlertid begrensede kapasiteter å bidra med, sier han.

– Kan økt amerikansk aktivitet i norske nærområder forstås i lys av et «tomrom» som Norge etterlater seg i nord?

 Det er et tomrom der, men jeg tror ikke det er det som driver amerikanerne til nordområdene i utgangspunktet. Denne utviklingen må i større grad sees i lys av en tilspisning i forholdet mellom USA og Russland, av situasjonen i Arktis og økt oppmerksomhet om utviklingen i nord, forklarer Tunsjø. 

–  Norske havområder virker igjen å være sentrale for andre aktører enn norske myndigheter selv, og som en småstat har Norge liten påvirkningskraft, sier Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS Sjøkrigsskolen. (Foto: Oda Linnea Brekke Iden / Forsvaret).

Stormaktrivalisering i Norges nærområder

Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved FHS Sjøkrigsskolen. Foto: Forsvarets høgskole. 

 Økningen i russisk og amerikansk aktivitet i norske havområder bør analyseres på bakgrunn av en retur til stormaktrivalisering i norske nærområder, og områdets strategiske rolle i både NATO og Russlands respektive krigsplaner. Økt nærvær skyldes stormaktenes egeninteresser, skriver forsker ved Forsvarets Høgskole Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam i en e-post til High North News.

 Det betyr ikke at Sjøforsvarets betydelige reduksjon er uten vesentlige negative konsekvenser, og at amerikanerne i samspill med andre allierte kompenserer i praksis for en redusert norsk forsvarsevne.  

Holst-Pedersen Kvam sier det har vært en drastisk reduksjon av den norske marinen i både tonnasje og antall skip.

Økt alliert avhengighet 

Et underordnet poeng knyttet til økt amerikansk tilstedeværelse i nordområdene relaterer seg til Norges manglende kapasiteter for tilstrekkelig tilstedeværelse i området. På den måten kan Norge heller ikke berolige Russland, sier Tunsjø.  

Norge har en lang tradisjon for å balansere avskrekkingpolitikken gjennom egne styrker og NATO-medlemskapet med beroligelse overfor Russland. Det er videre en forsvarspolitisk målsetting at Norge skal være NATO i nord. 

 Jeg tror Russland på én måte hadde vært mer beroliget om Norge hadde hatt større innpass og deltagelse i slike operasjoner og øvelser som vi så nylig i Barentshavet. Når Norge ikke har tilstrekkelig tilstedeværelse og det blir overlatt til amerikanerne og britene tror jeg man fra Russlands side kan se det som en større bekymring, sier Tunsjø.

 Norske forsøk på å kompensere for redusert nasjonal avskrekking med et oppsving av alliert nærvær har ført til at allierte har økt sitt manøvreringsrom i områder som ideelt skulle vært under norsk kontroll, sier Holst-Pedersen Kvam.

Hun mener den økte avhengigheten til allierte ikke tjener beroligelsesaspektet overfor Russland som er nødvendig for å unngå at spenningen i Norges nærområder resulterer i en utilsiktet krise.

Allierte har økt sitt manøvreringsrom i områder som ideelt skulle vært under norsk kontroll.
Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved FHS Sjøkrigsskolen.
Britiske og amerikanske krigsskip under en militærøvelsen i Barentshavet i mai. (Foto: LPhot Dan Rosenbaum). 

Hull i langtidsplan

Tunsjø mener langtidsplanen for Forsvaret slik den er lagt opp nå bidrar til at Norge gjør seg mer avhengig av allierte og får mindre kapasiteter til å ivareta sin egen sikkerhet og hevde sine interesser i Norges nærområder. 

 Når USA og Storbritannia gjør denne jobben skaper det imidlertid mer spenning fordi russerne misliker at amerikanerne øver, særlig sammen med britene, i Barentshavet og Nord-Atlanteren. Jeg tror de gjerne skulle sett at Norge i større grad tok på seg oppgaven, men det er begrenset hva Norge har av maritime kapasiteter å bidra med. Det er hele signalet Stortinget gir, når de sender langtidsplanen for Forsvaret (LTP) i retur til regjeringen, påpeker han. 

Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren ble lagt fram i april 2020. Stortinget har sendt den i retur til regjeringen.

I fjor ga forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til langtidsplanen. Alternativ A var anbefalt for å imøtegå sikkerhetssituasjonen framover. I dette alternativet anbefaler Brun-Hanssen blant annet åtte fregatter, fem nye ubåter og 17 kystvaktskip. 

Regjeringens forslag landet likevel under alternativ D, som blant annet betyr at Norge ikke får noen flere fregatter. Norge har i dag fire fregatter etter tapet av KNM «Helge Ingstad». Ifølge planen får korvettene av Skjold-klassen forlenget levetid og Norge vil fortsatt ha 15 kystvaktfartøyer.

Det er begrenset hva Norge har av maritime kapasiteter å bidra med.
Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.

Hvilke hull er det i langtidsplanen for Forsvaret, som knytter seg til Sjøforsvarets operative evne framover?

 Norge har ikke en selvstendig avskrekkingsevne. Norsk avskrekking avhenger istedenfor av en troverdig evne til å håndtere eventuelle russiske offensiver inntil allierte forsterkninger er på plass i teateret. Basert på det nye forslaget til LTP og vesentlige mangler i proposisjonen for å styrke denne avskrekkingsevnen, er det flere behov som utpeker seg, sier Holst-Pedersen Kvam. 

Hun er blant annet kritisk til at regjeringen vil utsette beslutningen om en ny overflatestruktur for marinen. 

 Mens Sjøforsvarets resterende seks korvetter foreslås levetidsforlenget inntil 2030, vil disse og marinens fire fregatter deretter fases ut ettersom de når slutten av sin levetid. Avanserte og høyteknologiske krigsskip har imidlertid lang byggetid. Det haster med en erstatningsløsning for å unngå en betydelig dipp i operativ evne ved overgangen til og innfasingen av nytt materiell, sier Holst-Pedersen Kvam. 

Hun mener også den foreslåtte langtidsplanens analyser feiler å inkludere flere særtrekk i russisk sjømilitær modernisering, som blant annet vil føre til vesentlig forskjellig krav til Sjøforsvaret enn det proposisjonen synes å basere seg på. Dette gjelder særlig den russiske forsvarets overgang til kystmakt, sier hun. 

Kvam tror derfor Norges avhengighet av allierte sannsynligvis vil fortsette å øke i takt med Nordflåtens konvensjonelle modernisering. 

Hun trekker samtidig fram at russiske persepsjoner ikke blir tilstrekkelig hensyntatt i forsvarsplanleggingen og i tilretteleggingen for alliert nærvær.

 Et eksempel er de amerikanske fartøyene som øvde i Barentshavet i mai som var utstyrt med missilforsvar og langtrekkende presisjonsvåpen, en kombinasjon som ifølge trusselvurderinger evner å nøytralisere effektene av mesteparten av Russlands atomvåpen, påpeker hun. 

 Det var også det amerikanske hangarskipet som deltok i NATO-øvelsen i 2018. Begge posisjonerte seg i Russlands bakgård innenfor rekkevidde av Kola-halvøya, og det var først etter sistnevntes nærvær Russland gjenopptok fremskutte øvelser utenfor Norskekysten. Dersom Russland skal beroliges, må disse faktorene tilstrekkelig forstås og tilrettelegges for av norske myndigheter. Økt alliert tilstedeværelse i norske nærområder må derfor planlegges med dette som bakgrunn for å unngå å øke spenningen ytterligere.

Deltakelse ikke prioritert

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fnyser av kritikken fra Robert Mood og Julie Wilhelmsen. Foto: Svein-Arnt Eriksen/Nord universitet
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Svein-Arnt Eriksen / Nord universitet.

High North News har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet angående hvorvidt Norge var invitert til den britisk-amerikanske militærøvelsen i Barentshavet og hvorfor Norge ikke deltok. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer følgende i en e-post: 

– Norge ønsker økt alliert tilstedeværelse i våre nærområder velkommen. Gjennom militær tilstedeværelse og samtrening med europeiske allierte i Europa viser USA at de bidrar til NATOs kollektive forsvar. 

– Vi ønsker at norske styrker skal delta i denne typen aktivitet også når den foregår utenfor norsk territorium, men i våre nærområder, og det for øvrig er hensiktsmessig. Vi hadde dialog med våre allierte rundt dette, men denne gangen ble det ikke prioritert å delta fra norsk side.

Also read

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: