Russlands aktivitet har endret seg i nord: – Færre sivile forstyrrelser

Read in English

I løpet av de siste årene har de russiske skyteøvelsene blitt større. Samtidig har det skjedd en endring med tanke på hvor Russland øver. 

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kristian Åtland, har samarbeidet med redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen og professor ved Nord universitet, Torbjørn Pedersen.

Sammen har de kartlagt Russlands militære øvingsaktivitet utenfor Norskekysten fra og med 2015 til og med 2023. Datagrunnlaget har vært åpne kilder, hvorav hovedkilden har vært russiske "Notice to airmen" (NOTAM)-meldinger.

– Meldingene inneholder detaljert informasjon om tid og sted for aktiviteter som kan medføre en mulig fare for luft- og skipstrafikk, eksempelvis en skyteøvelse i eller over internasjonalt farvann.

Det sier Kristian Åtland, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor II i statsvitenskap ved Nord universitet.

I årene før Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina 24. februar i 2022, foregikk den russiske sjø- og luftmilitære øvingsaktiviteten tidvis i Norskehavet, tett på og langs norskekysten, ifølge studien. 

Noen av skyteøvelsene skjedde så langt sør som utenfor Vestlandskysten. Men i februar 2022 skjedde det en tyngdepunktforsyvining. 

Ønsket utvikling

Fra februar 2022 til desember 2023 ser man at russerne har flyttet det aller meste av sin militære aktivitet nordøstover til Barentshavet.

– Symbolske styrkemarkeringer langt sør i Norskehavet, av den typen som vi så under Trident Juncture-øvelsen i 2018, har i stor grad opphørt. Siden 24. februar 2022 har det ikke vært en eneste russisk NOTAM-hendelse i Norskehavet sør for Polarsirkelen.

Åtland mener det er positivt, sett fra norsk side, at den russiske nordflåten gjennomfører det meste av sine skyteøvelser i egne nærområder. 

– Det vil i mindre grad gå utover den sivile aktiviteten, som skjer utenfor norskekysten, enten det er fiskerier eller sivil skips- og flytrafikk. 

– Problemet for den sivile aktiviteten har vært at de må seile rundt disse avstengte områdene, som kan medføre ekstra kostnader med tanke på drivstoff. 

Åtland understreker at dette er fullt lovlig aktivitet i henhold til folkeretten.

– Alt som skjer utenfor norsk territorialfarvann, det vil si mer enn utenfor 12 nautiske mil fra kysten, er i utgangspunktet fullt lovlig.

– Det er ønskelig når Russland velger hvor de gjennomfører disse skyteøvelsene at det tas hensyn til sivil infrastruktur og sivil aktivitet, og i minst mulig grad forstyrrer den, når man velger hvor man gjennomfører disse skyteøvelsene. 

Ifølge Åtland bør Norge overvåke den russiske militære aktiviteten, som skjer tett på norske farvann og norsk luftrom.

Større og lengre skytefelt

Selv om den militære aktiviteten har beveget seg fra Norskehavet til Barentshavet, utenfor kysten av Kolahalvøya, har det skjedd en endring i skytefeltene. 

Skytefeltene har blitt større i utstrekning.

– Det er en klar trend at skytefeltene har blitt større i den siste toårsperioden enn de var i årene før 2022. Flere av de store russiske skytefeltene i Barentshavet ligger dels i russisk økonomisk sone, og dels i norsk. Samtidig varer skytefeltene gjennomsnittlig lengre i tid.

Det mest langvarige skytefeltet i datasettet varte i 11 dager, ifølge Åtland.

Forskerne har også sett på hvorvidt skytefeltene sammenfaller i tid og rom med Nato-øvelser i norske farvann.

– Russerne la et skytefelt rett oppå øvingsområde for Trident Juncture. Det var helt tydelig politisk motivert. 

Eksempler på lignende atferd fra russisk side har blir observert i forbindelse med besøk av amerikanske styrker i Norge, samt andre Nato-øvelser, ifølge Åtland. 

– Vi så det for eksempel under Cold Reponse-øvelsen i mars 2022. Dagen etter at øvelsen startet, annonserte russerne et skytefelt i Norskehavet. Dette var imidlertid lite i utstrekning, relativt kortvarig - tre dager - og lå langt fra kysten, omtrent midtveis mellom Nord-Norge og Island. 

Opptrådte ikke provoserende 

Ved den store Nato-øvelsen, Nordic Response, som foregikk i mars deltok over 20 000 soldater fra 13 land. Militærøvelsen foregikk på tvers av nordlige deler av Norge, Finland og Sverige.

Mye av aktiviteten foregikk så langt øst som i Alta-området.

Forskerne bak studien var nysgjerrige på å se hvordan det russiske militæret ville reagere på Nordic Response. 

– Vårt inntrykk der er at Russland ikke har opptrådt spesielt provoserende i forbindelse med denne øvelsen. De har hatt mange fartøy og fly ute for å overvåke øvelsen. Det er for så vidt normalt og forventa atferd fra russisk side. 

– Men det ble ikke registrert russiske NOTAM-hendelser utenfor norskekysten under øvelsen. 

Ifølge Åtland er det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hva de identifiserte endringene i Russlands militære aktivitetsmønster skyldes. I et forsøk på å forklare trendene har forskerne utarbeidet fem hypoteser. 

Åtland tror hypotese tre og fire er mest sannsynlig.

– Jeg tror dette med kjernevåpen er både relevant og viktig. På russisk side er det er mye snakk om kjernefysisk avskrekking for tiden. De er veldig opptatt av det. Det tror jeg er en viktig del av forklaringen på atferdsendringen som har skjedd i de siste to årene og det økte fokuset på Barentshavet.

– Samtidig skal vi huske på at flere av Nordflåtens fartøyer har vært eller er i Middelhavet eller Svartehavet, på oppdrag relatert til krigen i Ukraina. Så lenge de er der, vil det være midlertidig redusert kapasitet i nord.

Men hva nå?  

– Akkurat nå er det lite som tyder på at Russland tenker å gjenoppta disse symbolske styrkemarkeringene utenfor Vestlandskysten, langt sør i Norskehavet, men det kan vi selvsagt ikke utelukke på lengre sikt.

Ifølge Åtland vil veien videre avhenge av hvordan Russlands forhold til Nato utvikler seg, samt hvordan Sverige og Finlands Nato-medlemskap vil endre det sikkerhetspolitiske landskapet i Nord-Europa.

I tillegg vil utviklingen av krigen i Ukraina påvirke Russlands militære aktivitet i nord, mener Åtland. 

– Nå kommer nok Russland til å prøve å styrke sitt militære nærvær i andre regioner, som opp mot grensen til Finland. Det er en ny situasjon, i den forstand at Natos grense mot Russland har blitt doblet i lengde. Det er en bekymring for Russland som trolig vil prøve å styrke sitt militære nærvær på østsiden av denne grensen i republikken Karelia og i Kaliningrad ved Østersjøen.